Tilpasset skolegang

[AnonymBruker]

Når det kommer til skole, er det for lite fokus på de "svake", de som har psykiske problemer. De faller utenfor og imellom. Er det ikke slik? Det er mitt inntrykk. Mange av de som har store psykiske problemer og som går gjennom en veldig vanskelig periode i livet og som også skal klare seg gjennom skolegangen, de får ikke hjelp.

Eller gjelder det bare den kommunen jeg bor i det kanskje? Det er bare i den kommunen at skolens rådgiver later som h*n bryr seg og skal hjelpe til og at terskelen for å få psykisk hjelp hos en "ordentlig" psykolog (som ikke er privat mtp utgifter) er så høy at man er garantert å ikke få den hjelpen man trenger med mindre man har prøvd å ta sitt eget liv eller er "klin gæren" og løper rundt naken?

Jeg føler at skolen er tilrettelagt kun for de som er "a4-mennesker". Og det er veldig lett å falle utenfor og bare bli gående hjemme uten inntekt fordi man ikke er i stand til å verken jobbe eller å komme seg på skolen, men samtidig har man ikke så store problemer at man har rett på psykisk hjelp.

Samfunnet burde i større grad være mer tilpasset individualisme og det burde være bedre tilbud og alternativer til en "ordinær skolegang". Det er ganske mange som ikke takler en vanlig skolegang, og det irriterer meg at det ikke blir tatt ordentlig på alvor! Det er mange som kunne bidratt til samfunnet og fått seg en utdanning, på en alternativ måte, istedet for å bli trygda.

[Fandenivoldsk]

Dette er (heldigvis) ikke min erfaring. Da jeg var 17 år bodde jeg på hybel 4 timer hjemmefra, men endte med å måtte flytte hjem pga. psykiske problemer. Trodde først løpet var kjørt, men fikk tilrettelagt resten av skoleåret så jeg kunne jobbe hjemmefra og fikk ta en individuell eksamen som besto av at jeg presenterte det jeg hadde jobbet med i løpet av skoleåret. Endte opp med femmere

Året etterpå flyttet jeg på hybel igjen, og det gikk bedre, men jeg var fremdeles svært syk og møtte stor forståelse for dette hos lærerne mine. De var villige til å la meg ta skoleåret over to år om jeg ville det, noe som ikke ble nødvendig, men jeg er glad jeg hadde muligheten fikk heller ikke noen skeive blikk når det gjaldt fraværet mitt, alle var inneforstått med hva det gjaldt. Lærerne tok også på seg ansvaret å informere klassen min om dette.

Alt i alt føler jeg at jeg har vært veldig heldig i møtet mitt med skolen. Er klar over at dette ikke gjelder alle, noe som er veldig synd.. jeg har aldri vært så stolt av meg selv som da jeg klarte å fullføre skolen til tross for sykdommen, fraværet og alt annet som fulgte med!

Endret 15. april 2012 av Fnisu

[Mamma1]

Eg las berre litt av innlegget ditt men eg meiner dette høyrer ikkje inn under skulen sitt ansvarsområde. For å få psykologhjelp, så må du gå til legen.

[AnonymBruker]

Alle elever i grunnskolen og den videregående skole har rett på tilpasset opplæring. Ved sakkyndig vurdering kan elever også få rett på spesialpedagogisk hjelp.

Elever har også rett til sosialpedagogisk rådgivning; f.eks spørsmål om sosiale forhold, etter opplæringsloven.

Hvor mye retten til tilpasset opplæring blir overholdt kan man diskutere opp og i mente. Flere rapporter viser at opplæringen i stor grad blir tilpasset til "middelseleven". Når det gjelder rådgivere så viser en relativt fersk rapport at det etterlyses mer sosialpedagogisk kompetanse.

Rådgiver på skolen din kan hjelpe deg med en henvisning til psykolog hos PPT, men utover dette så kan h*n bare råde deg til å ta kontakt med psykolog. Det blir feil om skolerådgiver skal ta kontakt med en psykolog på vegne av deg.

[AnonymBruker]

Eg las berre litt av innlegget ditt men eg meiner dette høyrer ikkje inn under skulen sitt ansvarsområde. For å få psykologhjelp, så må du gå til legen.

Jepp.

Jeg kjenner noen som jobber i administrasjonen på videregående skole, og de bruker store ressurser på å få de som sliter eller faller utenfor til ikke å slutte. Men det er faktisk begrenset hva som er og skal være skolen sitt ansvarsområde, og å skaffe elever psykologhjelp faller utenfor dette ansvarsområdet. Selv om man er syk, så må man selv ta ansvar for å komme seg til legen. Så kan skolen hjelpe til med det som er innen deres ansvarsfelt, bl.a. å gjøre det ytterste for å få elevene til å møte på skolen, og tilrettelegge på alle andre måter så elevene kommer seg gjennom.

Jeg vil tro at mindre skoler har lettere for å fange opp elever som sliter enn de større, og den skolen jeg kjenner godt til har faktisk ringerunde til en del av hybelelevene hver morgen for å vekke de, og enkelt har avtale om å bli hentet av noen av skolens ansatte for å komme seg på skolen.