Må det være sanger i konfirmasjoner?

[AnonymBruker]

Mitt barn skal konfirmeres nå i mai. Faren flyttet fra oss til sin elskerinne i oktober. Både barna og jeg tok dete svært tungt og det har vært en vansleig og følelsesladdet tid.

I konfirmasjonen skal hun nye og hennes barn være med. Konfirmanten ønsker det ikke, men faren krever at det blir slik. Det blir første gangen jeg møter henne. Det er også første gangen jeg treffer min x-svigerfamile siden bruddet. Jeg vet at min familie gruer seg til å møte min xmann, de vet hvor tungt jeg og ungene har hatt det det siste halvåret og de vet hvor indelig min xmann og hans elskerinne lurte meg.

Men vi er innstilt på å gjøre det beste ut av situasjonen og å lage en fin dag for konfirmanten. Konfirmanten har involvert seg minimalt i dagen og trekker for det meste på skuldrene når jeg spør hva h*n vil.

Jeg har eneansvaret for det praktiske rundt festen, min xmann skal etter avtalen betale halvparten av kostnadene. Vi er blitt enige om gjester, mat, fotografering og slike ting. Vi er også enige om hvem som holdet taler. Men vi har ikke snakker om sanger... Jeg har alltid sett fram til denne dagen og sett for meg at vi foreldre sammen skulle lage sang til konfirmanten og framføre den. Eller lage bildespill. Det føles helt surrealistisk nå. Tror det blir kleint både for oss, konfirmanten og gjestene. Vi er heller ikke en sangglad gjeng, så jeg tror det blir litt puslete og kanskje trist.

Så er sanger et "must" i en konfirmasjon?

[SmallTalk]

Nei, sanger er ikke noe "must".

[Gjest Cessie]

Sanger er absolutt ikke et "must" i konfirmasjoner. I min familie er det ikke vanlig, heller ikke med taler i konfirmasjoner.

[AnonymBruker]

Takk

TS

[annannas]

Jeg hadde ikke sanger i min konfirmasjon og det var veldig greit for min del. Tror også resten av gjengen var litt lettet over at de slapp å synge. (Vi er heller ingen sangglad familie.)

[Gjest kittycat]

vanlig i de eg har vært i.. men sikkert litt forskjellig fra plass til plass. for meg er samværet og maten det viktigste på selve festen. skjønner ikkje koffor tanten min gidder å lage sang til meg, men kan jo være morsomt om de er personlig. ellers ser eg bare på det som kjedelig fill-in. så lenge maten smaker såå har du kommet langt

[AnonymBruker]

Mitt barn skal konfirmeres nå i mai. Faren flyttet fra oss til sin elskerinne i oktober. Både barna og jeg tok dete svært tungt og det har vært en vansleig og følelsesladdet tid.

I konfirmasjonen skal hun nye og hennes barn være med. Konfirmanten ønsker det ikke, men faren krever at det blir slik.

For en j*** drittsekk. I konfirmasjonen er det selvsagt konfirmantens ønsker som skal være i fokus. Jeg ville satt foten tvert ned for denne egoistiske faren sin oppførsel.

Han er en drittsekk fordi han flytter fra familien sin, og han er en drittsekk fordi han setter seg selv foran barnet og ikke engang kan stille opp for barnet sitt i forbindelse med konfirmasjonen.

Nei, jeg synes ikke sanger er noe must. Det var bare pinlig da min familie laget sanger til meg, og jeg skulle gjerne vært foruten sangene. Sanger i konfirmasjoner er som regel latterlig dårlige uansett.

[AnonymBruker]

Nei sanger er absolutt ikke noe must, og de fleste konfirmanter synes vel egentlig det er mest pinlig...

Jeg var ekstremt glad for at det ikke var noen sanger i min konfirmasjon, men litt trist for at ingen ville holde så mye som en liten tale en gang, men så lenge dere har det holder det i massevis:)

[AnonymBruker]

For en j*** drittsekk. I konfirmasjonen er det selvsagt konfirmantens ønsker som skal være i fokus. Jeg ville satt foten tvert ned for denne egoistiske faren sin oppførsel.

Han er en drittsekk fordi han flytter fra familien sin, og han er en drittsekk fordi han setter seg selv foran barnet og ikke engang kan stille opp for barnet sitt i forbindelse med konfirmasjonen.

Nei, jeg synes ikke sanger er noe must. Det var bare pinlig da min familie laget sanger til meg, og jeg skulle gjerne vært foruten sangene. Sanger i konfirmasjoner er som regel latterlig dårlige uansett.

Jeg synes også min xmann er en drittsekk, men det er nå en annen historie. Konfirmanten har sagt til meg at h*n ikke ønsker at farens nye familie skal være med, men jeg er usikker på om h*n har sagt det til faren. Barn er så utrolig lojale mot foreldrene.

Uansett, jeg makter ikke lage en sak rundt dette. Det blir uansett vinklet mot at det er jeg som er ondskapsfull, sjalu, hevngjerrig osv.

Jeg er ikke det, men synes det er så indelig synd at alt jeg klarer å glede meg til er at dagen er over...

TS

[AnonymBruker]

vanlig i de eg har vært i.. men sikkert litt forskjellig fra plass til plass. for meg er samværet og maten det viktigste på selve festen. skjønner ikkje koffor tanten min gidder å lage sang til meg, men kan jo være morsomt om de er personlig. ellers ser eg bare på det som kjedelig fill-in. så lenge maten smaker såå har du kommet langt

Tror nok mer det avgjørende er hva som er vanlig i familien.

Jeg kommer fra en sanglad familie, å vi skal ha sanger i konfirmasjonen, men jeg synes det er helt ok at ikke alle skal ha det, å ser ikke på sanger som et must

Ellers må jeg bare si at ts sin X er et stort rasshøl. Greit nok at han forlot ts, men å forlange at hans nye dame + barn skal komme i konfirmasjonen synes jeg er uhørt.

Mannen tenker ikke mye på konfirmanten og h*ns ønsker. Dette er en stor dag for konfirmanten, å en dag man opplever en gang i livet, også skal far komme med så sære krav

Synes også det virker kleint at dette er dagen da ts skal møte denne damen for første gang...

[AnonymBruker]

Jeg synes også min xmann er en drittsekk, men det er nå en annen historie. Konfirmanten har sagt til meg at h*n ikke ønsker at farens nye familie skal være med, men jeg er usikker på om h*n har sagt det til faren. Barn er så utrolig lojale mot foreldrene.

Uansett, jeg makter ikke lage en sak rundt dette. Det blir uansett vinklet mot at det er jeg som er ondskapsfull, sjalu, hevngjerrig osv.

Jeg er ikke det, men synes det er så indelig synd at alt jeg klarer å glede meg til er at dagen er over...

TS

Kan ikke du og konfirmanten i fellesskap snakke med far? Det er jo ille at konfirmanten skal få selskapet sitt ødelagt pga at ikke du vil bli sett på som den vanskelige.

Jeg skjønner tanken din, men jeg syns det er synd at det skal gå utover konfirmanten.

[AnonymBruker]

Kan ikke du og konfirmanten i fellesskap snakke med far? Det er jo ille at konfirmanten skal få selskapet sitt ødelagt pga at ikke du vil bli sett på som den vanskelige.

Jeg skjønner tanken din, men jeg syns det er synd at det skal gå utover konfirmanten.

Faren må skjønne at han ikke kan presse gjennom at hans egne ønsker skal få ødelegge konfirmantens fest. Det er umulig for barnet selv å ta opp dette med faren og det må det få slippe. Det er barnet som er den svake parten og foreldrene som er i en maktposisjon. Det er egentlig farens eget ansvar å selv skjønne at han ikke kan misbruke maktposisjonen sin i forhold til barnet, men hvis han ikke gjør det, bør barnets mor sette ham på plass. Når det kommer til stykket er det foreldrenes solidariske ansvar å beskytte barnet. Alt for ofte (alltid?) er det dessverre slik at det er moren som må ta dette ansvaret, men det kan ikke barnet noe for.

Har selv en far som er en komplett drittsekk med ny familie. Jeg ville ikke ønsket at han skulle ødelegge en konfirmasjon med å trekke med seg horen sin bare måneder etter at han hadde forlatt sin egentlige familie. Hadde de vært en del av hans familie i mange år ville det kanskje stilt seg annerledes. I en situasjon som dette er det bare toppen av egoisme og frekkhet. Faren burde få et ultimatum: Han kan få delta i konfirmasjonen, men han kan ikke trekke med seg personer som ikke vedkommer barnet. Hvis han velger å ikke delta (han gjør antagelig ikke det) tror jeg uansett barnet vil få en bedre konfirmasjon med bare moren og andre nære familiemedlemmer.

Min fars nye familie, tildels personer jeg knapt vet hvem er, ødela min bestemors begravelse ved å presse seg på og innta mer prominente plasser i kirken enn meg og i alle andre sammenhenger bryte med etiketten og protokollen (jeg har ikke engang blitt invitert i begravelser i deres familie). Kommer aldri til å tilgi dem for det og kommer til å skvise dem grundig når min far en gang bort. Kommer til å leie sikkerhetsvakter for å holde dem borte fra de benkene som er reservert for familien i kirken (er eneste barn og derfor eneste ekte familie). Kommer til å vurdere mulighetene for å lukke hele arrangementet for andre enn inviterte for å holde dem borte.

[AnonymBruker]

Og å si til faren at han ikke kan ta med personer som barnet ikke har noen relasjon til fordi det ikke er noe kjekt for barnet er ikke å være vanskelig. Tvert imot er det helt rimelig. Det er faren som er vanskelig og det skjønner alle andre enn han selv. Vil han tro at det er andre som er problemet så får han bare gjøre det. Min egen erfaring er at det er en god idé å gjøre det klart hvor skapet skal stå tidlig nok, ellers har sånne selvopptatte menn som er helt kokt i hodet (som min egen far) overhodet ingen hemninger når det gjelder å krenke sin familie.

[AnonymBruker]

Faren må skjønne at han ikke kan presse gjennom at hans egne ønsker skal få ødelegge konfirmantens fest. Det er umulig for barnet selv å ta opp dette med faren og det må det få slippe. Det er barnet som er den svake parten og foreldrene som er i en maktposisjon. Det er egentlig farens eget ansvar å selv skjønne at han ikke kan misbruke maktposisjonen sin i forhold til barnet, men hvis han ikke gjør det, bør barnets mor sette ham på plass. Når det kommer til stykket er det foreldrenes solidariske ansvar å beskytte barnet. Alt for ofte (alltid?) er det dessverre slik at det er moren som må ta dette ansvaret, men det kan ikke barnet noe for.

Har selv en far som er en komplett drittsekk med ny familie. Jeg ville ikke ønsket at han skulle ødelegge en konfirmasjon med å trekke med seg horen sin bare måneder etter at han hadde forlatt sin egentlige familie. Hadde de vært en del av hans familie i mange år ville det kanskje stilt seg annerledes. I en situasjon som dette er det bare toppen av egoisme og frekkhet. Faren burde få et ultimatum: Han kan få delta i konfirmasjonen, men han kan ikke trekke med seg personer som ikke vedkommer barnet. Hvis han velger å ikke delta (han gjør antagelig ikke det) tror jeg uansett barnet vil få en bedre konfirmasjon med bare moren og andre nære familiemedlemmer.

Min fars nye familie, tildels personer jeg knapt vet hvem er, ødela min bestemors begravelse ved å presse seg på og innta mer prominente plasser i kirken enn meg og i alle andre sammenhenger bryte med etiketten og protokollen (jeg har ikke engang blitt invitert i begravelser i deres familie). Kommer aldri til å tilgi dem for det og kommer til å skvise dem grundig når min far en gang bort. Kommer til å leie sikkerhetsvakter for å holde dem borte fra de benkene som er reservert for familien i kirken (er eneste barn og derfor eneste ekte familie). Kommer til å vurdere mulighetene for å lukke hele arrangementet for andre enn inviterte for å holde dem borte.

Og å si til faren at han ikke kan ta med personer som barnet ikke har noen relasjon til fordi det ikke er noe kjekt for barnet er ikke å være vanskelig. Tvert imot er det helt rimelig. Det er faren som er vanskelig og det skjønner alle andre enn han selv. Vil han tro at det er andre som er problemet så får han bare gjøre det. Min egen erfaring er at det er en god idé å gjøre det klart hvor skapet skal stå tidlig nok, ellers har sånne selvopptatte menn som er helt kokt i hodet (som min egen far) overhodet ingen hemninger når det gjelder å krenke sin familie.

Er for såvidt enig i disse to innleggene, men første innlegg virker bittert.

Grunnen til at jeg skreiv at mor og konfirmant sammen kunne snakke med far, var at far garantert ville trodd at det var mor sin bitterhet som gjorde at fars nye dame ikke skulle komme.

Men far burde selvsagt skjønne dette selv. Her synes jeg far går langt over streken og viser null respekt for konfirmanten.

En annen ting er at jeg skjønner ikke den dama, at hun vil delta i en konfirmasjon der hun ikke engang har hilst på konfirmantens mor, å et selskap der mange sikkert vil lure på hvorfor hun er der.

Jeg mener ikke at stemødre ikke skal delta på sånne dager, men jeg mener at forholdet burde være litt mer etablert før man deltar i den type selskap.

Jeg får så vondt av konfirmanten som får sin store dag ødelagt pga en hjernedød pappa...

[AnonymBruker]

Jeg synes også min xmann er en drittsekk, men det er nå en annen historie. Konfirmanten har sagt til meg at h*n ikke ønsker at farens nye familie skal være med, men jeg er usikker på om h*n har sagt det til faren. Barn er så utrolig lojale mot foreldrene.

Uansett, jeg makter ikke lage en sak rundt dette. Det blir uansett vinklet mot at det er jeg som er ondskapsfull, sjalu, hevngjerrig osv.

Jeg er ikke det, men synes det er så indelig synd at alt jeg klarer å glede meg til er at dagen er over...

TS

Syns du det er greit at barnet ditt sin konfirmasjon blir ødelagt pga at du ikke makter å ta tak i dette?

Det er desverre sånn at som mor så må du svelge endel kameler for barnas skyld. Spesiellt siden de/ den har en drittsekk til far.

Kan du leve med at barnet vil føle seg sviktet av sin mor ang konfirmasjonen? Dette blir ikke glemt med det første.

Du burde også sette foten ned å markere deg selv. Vis at du ikke lar deg tråkke på. Din X tråkker på deg og barnet/ barna fordi at du tillater det.

Du burde snakke med barnet ditt å høre om h*n har snakket med far ang de h*n ikke vil ha i konfirmasjonen.

[AnonymBruker]

Grunnen til at jeg skreiv at mor og konfirmant sammen kunne snakke med far, var at far garantert ville trodd at det var mor sin bitterhet som gjorde at fars nye dame ikke skulle komme.

Ja jeg skjønner jo det. Problemet er bare at dette er en enorm belastning for barnet. Jeg har aldri kunnet ta opp slike ting med min far. Men når min mor har gjort det på mine vegne har det alltid vært med min støtte. Når en mor tar opp slike ting er det så å si alltid fordi det er i barnets interesse og fordi barnet støtter det. Men det er helt urimelig å forvente at et barn i den alderen skal ta en slik kamp med en overmektig person (som barnets far er i forhold til barnet). Det er bare moren som er på like fot (jevnbyrdig) med faren og som kan ta den kampen på vegne av barnet (jeg mener det ikke trenger å være noen stor kamp, bare fortelle hvor skapet skal stå).

Det er et ulikt maktforhold mellom mindreårige barn og deres foreldre. Dessverre er det som regel slik at barnets mor må kjempe barnas kamp. En stor prosentandel av fedre er egoistiske drittsekker.

[Mrs.Shadows]

Min konfirmasjon var den kleineste dagen i mitt liv. Mest pga sangene og talene. Spør konfirmanten også - hør hva h*n vil

[Djungelvrål]

Slike sanger er så flaue for alle utenom den som har laget sangen at jeg vrir meg i stolen hver gang. Så nei, det skal sønnen min og gjestene få slippe når den tid kommer.

[AnonymBruker]

Ja jeg skjønner jo det. Problemet er bare at dette er en enorm belastning for barnet. Jeg har aldri kunnet ta opp slike ting med min far. Men når min mor har gjort det på mine vegne har det alltid vært med min støtte. Når en mor tar opp slike ting er det så å si alltid fordi det er i barnets interesse og fordi barnet støtter det. Men det er helt urimelig å forvente at et barn i den alderen skal ta en slik kamp med en overmektig person (som barnets far er i forhold til barnet). Det er bare moren som er på like fot (jevnbyrdig) med faren og som kan ta den kampen på vegne av barnet (jeg mener det ikke trenger å være noen stor kamp, bare fortelle hvor skapet skal stå).

Det er et ulikt maktforhold mellom mindreårige barn og deres foreldre. Dessverre er det som regel slik at barnets mor må kjempe barnas kamp. En stor prosentandel av fedre er egoistiske drittsekker.

Kan også nevne at konsekvensen av min fars egoistiske og hensynsløse oppførsel overfor sin familie var at det oppstod en isfront mellom meg og ham fra 17-årsalderen og vi hadde ingen kontakt i flere år. Etter å ha hatt kontakt igjen en periode ble kontakten avbrutt etter den nevnte begravelsen. Har nå ikke hatt noen kontakt på flere år og svarer ikke på henvendelser fra min far. Men han googler både meg og min mor stadig vekk (de gikk fra hverandre tidlig på 80-tallet). Han sitter gjerne på jobben midt på natten på julaften og gjør dette. Jeg er hans eneste barn.

[AnonymBruker]

jeg spurte mine barn om de ville ha sanger i konfirmasjonen sin og svaret jeg fikk var at ble det planlagt sanger og taler så nektet de å komme og jeg sa da at de fikk si fra til farens familie at de ikke ville ha det og det gjorde de

mitt eldste har en annen far enn de yngre barna og denne ble sur fordi ikke nye samboer ble invitert, han forlanget å få invitasjon, og på grunn av plassmangel (vanskelig og trangt ved middagsbordet) ble bare de nærmeste invitert og konfirmanten selv ønsket ikke nye samboeren der , det endte med at far ikke kom og farmor som hadde giftet seg på nytt uten at noen visste det - selv ikke barna hennes - ble fornærmet fordi nyemannen ikke ble invitert og nektet å komme , så fra fars familie kom to onkler og farfar

for mitt eldste barn er det er sårt minne at far og farmor ikke kom i konfirmasjonen dens, og barnet som no er voksen har ikke kontakt med de , men har kontakt med farfar og onkler.

men hva om ts barn ringer og snakker med farmor/farfar /fars søsken og sier til de om de ikke kan snakke med faren om at barnet selv ikke ønsker fars nye familie der på sin store dag