Er jeg altfor utålmodig?

[Gjest Anonymous]

Èn uke etter at han gikk fra kona, ble vi sammen. Dette er tre måneder siden. En hel masse ting er ikke gjort ennå (mht. forestående skillsmisse, hvor ofte skal han ha datteren osv), og han har heller ikke overskudd til å få fart i sakene. Det kan jeg jo skjønne. Soon to be ex-kone er iferd med å "ta helt av" - lager et styr uten like for den minste ting. Han mener grunnen til det er at hun ikke har noen å snakke med om det hele.

Han - snill som dagen er lang - ønsker at de skal kunne komme igjennom prosessen som siviliserte mennesker, og føyer seg for henne i øst og vest. "Gi henne tid, så går det nok bra".

Men jeg har et utålmodig vesen, og har ikke lyst å holde forholdet vårt hemmelig lenger! Å ta hensyn er vel og bra, men på ett tidspunkt må man jo kunne sette strek, og ta hensyn til egne behov.

Klart: jeg vil jo en eller annen gang gjerne ha et så godt forhold som mulig til datteren og muligens henne. Da må man vel ofre litt tid, men likevel... Er det ikke like godt å hoppe i det? Hva synes dere?

[Gjest Anonymous]

vel....jeg kan ikke snakke ut i fra erfaring, bare hva jeg tenkte når jeg leste innlegget ditt. Jeg vil kanskje si at du er litt utålmodig, det sier jeg for din egen del. Jeg tror at forholdet deres har et bedre utgangspunkt dersom du gir han tid, det er ingen enkel prosess for han heller. Og det er ikke gjort på 1 2 3 å kutte ut det livet en har hatt. Men jeg forstår deg og, at du har lyst å komme igang med deres forhold uten å ha ekskonen hengende over hodet med all slags småting som skal ordnes.

Mitt råd til deg er å smøre deg inn med tålmodighet og tenke at det kommer ikke til å være slik hele tiden.

[~Moon~]

3 mnd er ikke lang tid, det kan også være av hensyn til barnet at han ikke vil offentliggjøre noe enda, og at han ikke vil ha stempel eller mistenksomhet rundt deres forhold og om det ble inngått før han og kona hadde gått fra hverandre.

Folk snakker, og når det er barn inne i bildet er det lurt å gjøre det så skånsomt som mulig.

[Gjest Gjesta]

Jeg kan forstå at du er litt utålmodig, men jeg syns først og fremst du må tenke på ham og familien hans nå! Det er ikke barebare å bryte opp - og det er jo fortsatt veldig nytt! Mye som skal ordnes og masser av følelser knytta til det. Skjønner godt at han ikke er klar for å bringe inn deg og deres nye forhold midt oppi det hele...

Du burde nok vært obs på dette for 3 mnd siden...Jeg syns du må respektere hans valg og vente på han til han er klar. Skjønner at dette kan virke litt vanskelig og til og med urettferdig, men jeg mener det er det rette...

K

[Gjest Anonymous]

Jeg takker for svar!! Og jeg må innse at dere har rett! Jeg vil forsøke å legge bånd på utålmodigheten min. Hva vet jeg om skilsmisse...

[LilleMy]

Jeg har vært gjennom det samme selv, og kan bare gi deg en anbefaling; LIGG LAVT, og hold en lav profil.

Ikke lett - det vet jeg - men du har igjen for det senere.

Lykke til videre, stå på - det vil komme tøffe dager og mange frustrasjoner, men også herlige stunder!