Foreldre som lar barn løpe etter fugler.

[AnonymBruker]

Hvorfor er det sånn at småbarnsforeldre lar barna få lov til å løpe/sykle etter fugler som duer, ender og måker for å skremme dem? For eksempel løpe mot/gjennom en flokk ender som står ved et vann og spiser.

Jeg vet at det er vanskelig å forhindre sånt en gang i blant, men da kan man jo gjerne gi barnet tilsnakk etter en slik episode. Dessverre ser jeg aldri det heller.

Dere som er foreldre; dere vet at fugler er levende vesner som slett ikke fortjener å skremmes på denne måten? Dere lærer barna dårlige holdninger mot disse dyrene. Skal man være helt firkantet kan man si at det er en form for dyremishandling.

Tenk hvis et voksent menneske løp etter ditt barn, bare for gøy.

Dere burde virkelig skjerpe dere. Det finnes ingen god grunn til å la barn holde på sånn. I stedet kunne dere lære barna hvor viktig det er å ta vare på dyr, passe på at de har mat og har det bra.

Ja, innlegget er seriøst ment. Etter å ha observert så mange tilfeller av denne oppførselen når jeg har vært ute og matet fuglene så har jeg blitt veldig nysgjerrig på hvorfor disse foreldrene synes det er helt greit å plage fugler.

[AnonymBruker]

Det er jo bare fugler, bare hjerneløse følelsesløse skapninger som vi kan gjøre som vi vil med. Dette er først og fremst menneskenes jord, fuglene er bare interessante om de kan ha noen underholdningsverdi for våre elskede små barn.

Sånn tror jeg mange tenker, dessverre.

[AnonymBruker]

De synes sikkert det er søtt å se gullungen deres omringet av en mengde duer. Ungen føler seg mektig ettersom den klarer å påvirke omgivelsene rundt seg.

Men dette er bare gjetning.

Jeg er enig med deg, jeg vil ikke stå rolig og smilede å se på at mitt barn skremmer dyr når den tid kommer.

[Silfen]

Jeg vet ikke hvorfor. Mine får ikke lov.

[Gjest Bobler]

Jeg blir forbanna på slike foreldre.

Kjempefint, lær barna dine at det er greit å jage og plage dyr.

[sebastianen]

Ja,dette prøver de fleste barn seg på . Da må man reagere. Etter noen byturer på lørdager som resulterte i null lørdagsgodteri tok det slutt.

[yes2yes]

Jeg er en av dyreforkjemperne av ytterste kaliber blant slekta, men denne formen for aktivitet ser jeg heller på som uskyldig. Så sant det kun dreier seg om kroppslig tilnærming, og ikke bruk av sykkel eller materiell en kastes på dyrene, og så sant de ikke spiser eller er opptatt med sine nye avkom.

Duer er nydelige dyr, men veldig lettskremte er de og. At niesen min løper i full fart mot en flokk mitt i byen for å prøve å gi brødbiter synes jeg virkelig ikkje det er noko å ta tak i henne for, om jeg så kommer til å gi henne tips om korleis ein best mulig går frem neste gang. Jeg vil ikke kalle det dyremishandling, for alt som gjer at flukts-instinktet hos dyr går av er ikkje alltid vondt ment fra vår side.

Dagen ho løper for å skade dem skal jeg tydelig si i fra, men for nå skal jeg ikkje gi ungen skyldfølelse for noe som skader hverken henne eller andre. Å gi henne ein forklaring på hvorfor hun kanskje ikkje bør gjere det kan jeg alldeles gjere, men utover det bryr jeg meg ikkje for meir om unger som vil nærme seg dyr. For estetikkens skyld foretrekker jeg det om voksne lar vær, men om ei kvinne ein dag tok spurt mot duene hadde jeg ikkje gitt henne meir enn eit forundret blikk.

[AnonymBruker]

Hvorfor er det sånn at småbarnsforeldre lar barna få lov til å løpe/sykle etter fugler som duer, ender og måker for å skremme dem? For eksempel løpe mot/gjennom en flokk ender som står ved et vann og spiser.

Jeg vet at det er vanskelig å forhindre sånt en gang i blant, men da kan man jo gjerne gi barnet tilsnakk etter en slik episode. Dessverre ser jeg aldri det heller.

Dere som er foreldre; dere vet at fugler er levende vesner som slett ikke fortjener å skremmes på denne måten? Dere lærer barna dårlige holdninger mot disse dyrene. Skal man være helt firkantet kan man si at det er en form for dyremishandling.

Tenk hvis et voksent menneske løp etter ditt barn, bare for gøy.

Dere burde virkelig skjerpe dere. Det finnes ingen god grunn til å la barn holde på sånn. I stedet kunne dere lære barna hvor viktig det er å ta vare på dyr, passe på at de har mat og har det bra.

Ja, innlegget er seriøst ment. Etter å ha observert så mange tilfeller av denne oppførselen når jeg har vært ute og matet fuglene så har jeg blitt veldig nysgjerrig på hvorfor disse foreldrene synes det er helt greit å plage fugler.

Nei, det er på tide at dere dyrevenner begynner å skjerpe dere. Menneske er et pattedyr og et råvdyr med diverse iboende instinkter og adferd bunnet akkurat i det, og at barn kan løpe etter fugler er helt greit og et sunnhetstegn. Så lite aktivitet det er i dagens samfunn er det hvertfall greit at ungene får løpt litt. Tror du seriøst ikke disse fuglene er vant til å bli skremt? I bestefall er det bare god trening for dem den dagen en katt lusker i buskene.

Jeg er SÅÅÅÅ lei av disse dyrevernforkjemperne som skal moralisere og pirke på alt som har med dyr å gjøre, samme hvor uskyldig det er!

[waco]

Men de kyllingene dere spiser som snacks om kvelden, hva har de gjort dere?

[Silfen]

Men de kyllingene dere spiser som snacks om kvelden, hva har de gjort dere?

Til og med du ser vel forskjell på plaging for moro skyld og mat?

[AnonymBruker]

Jeg er en av dyreforkjemperne av ytterste kaliber blant slekta, men denne formen for aktivitet ser jeg heller på som uskyldig. Så sant det kun dreier seg om kroppslig tilnærming, og ikke bruk av sykkel eller materiell en kastes på dyrene, og så sant de ikke spiser eller er opptatt med sine nye avkom.

Duer er nydelige dyr, men veldig lettskremte er de og. At niesen min løper i full fart mot en flokk mitt i byen for å prøve å gi brødbiter synes jeg virkelig ikkje det er noko å ta tak i henne for, om jeg så kommer til å gi henne tips om korleis ein best mulig går frem neste gang. Jeg vil ikke kalle det dyremishandling, for alt som gjer at flukts-instinktet hos dyr går av er ikkje alltid vondt ment fra vår side.

Dagen ho løper for å skade dem skal jeg tydelig si i fra, men for nå skal jeg ikkje gi ungen skyldfølelse for noe som skader hverken henne eller andre. Å gi henne ein forklaring på hvorfor hun kanskje ikkje bør gjere det kan jeg alldeles gjere, men utover det bryr jeg meg ikkje for meir om unger som vil nærme seg dyr. For estetikkens skyld foretrekker jeg det om voksne lar vær, men om ei kvinne ein dag tok spurt mot duene hadde jeg ikkje gitt henne meir enn eit forundret blikk.

Neida, det er ikke noe de trenger å kjeftes på for, men det skader jo ikke å si at sånt er ikke fint å gjøre.

Jeg mente heller ikke de barna som løper for å gi brødbiter, men de som tar fart mot fugler, løper, skriker og har som mål å skremme.

[Leo]

Jeg synes det er unødvendig å skremme fugler og dyr, men de fleste lærer en lekse når fugleflokken plutselig inneholder en svane eller et par gjess...

[yes2yes]

Til og med du ser vel forskjell på plaging for moro skyld og mat?

For å være ærlig, gjer ikkje jeg det. For befolkningen i de fattigere land har jeg forståelse for at dyrenes velvære kommer i andre rekke, for de har nok med seg selv å håndtere og husdyr gir dem verdifulle ressurser de kanskje vanskelig kan sette inn i levebrødet ellers. Samme gjelder folk som sliter med sykdom eller andre forhold som gjer det ufornuftig å sette dyrene foran sine egne ønsker.

Hva gjelder for eksempel oss ressurssterke og stort sett stabile folk er i Norden, er det kun tradisjoner og mangel på vilje som gjer oss avhengig av å 'plage dyr for mat'. Dette er ikkje del av trådens tema og jeg skal la diskusjons-kortet ligge, for sjøl er jeg dessverre langt ifra avstående fra slik utnyttelse av dyr, men det har jeg heller ingen gode grunner til å forsvare annet enn at det er mitt valg.

Forøvrig er denne formen for skremmsel langt mindre uetisk enn det plaging for mat er, mener jeg, for i så tilfelle er det jo ein part som må ofre med livet som resultat av 'plaginga'.

[AnonymBruker]

At et lite barn løper ivrig mot en flokk duer eller ender for å gi mat er ikke noe jeg ville kjeftet for. Men de hadde fått forklart at fuglene ble redde, og at man må gå rolig i stedet. Unger løper fort, og det er ikke alltid lett å stoppe de før de er på vei inn i flokken (med mindre man skal holde dem i hånda hele tiden). Men mine hadde fått tilsnakk om det gjetok seg mange ganger.

Om man ser et eldre barn som gjør som du sier, sykler/løper kun for å skremme, da hadde de fått kjeft av meg. De bør skjønne at de blir redde, og slik gjør man ikke mot verken mennesker eller dyr! Og man vet ikke når ungen finner ut at det er kult å løpe for å skremme en hund i stedet, noe som kan ende ganske stygt.

[Nusseli]

Min får inte lov men gör så ändå. Är man sliten och har en tvååring som klagat länge så ger man upp ibland. Men jag säger alltid nej och talar om att de är levande varelser som också har känslor... låter det hända den korta tiden det tar för mig att komma på en avledningsmanöver.

Det är annorlunda med barn som kommit upp i 3,5års ålder, hade aldrig accepterat det då! Då förstår dem och det behöver inte bli "krig" hela tiden.

[AnonymBruker]

Det er da ikke snakk om å kjefte på barna?

I mine øyne så er det snakk om oppdragelse, og det å lære barnet hva som er riktig og galt her i livet, og det å løpe etter fugler er dyreplaging og som forelder bør man da fortellet barnet at det ikke er lov.

[Nebel86]

Det dreier seg også om prinsipp, så om de kan løpe/trampe etter og plage fugler så tar det ikke lang tid før det er snakk om andre dyr også. Tror aldri jeg har opplevd et tilfelle der foreldrene sier noe som helst, og det irriterer meg. Glimrende mulighet for å lære barn litt om dyr, men virker som om visse foreldre tror at fuglene er til for at gullungen deres kan ha det litt moro.

Var på McDonalds her om dagen etter jobb, og så en liten spurv i vinduet mens to barn herja med den. Moren satt på nabobordet og virket helt uberørt. Hvis blikk kunne drepe... Slang fra meg noen gloser før jeg dyttet ungene til side og fikk tak i fuglen som var så stresset at nebbet var på vidt gap, og det så nesten ut som den var i sjokk, fikk heldigvis sluppet den ut uskadd. Men ingen bryr seg om slike ting, så hvorfor skal barn?

Jeg skal være en hauk når jeg får barn, og det første jeg skal lære h*n er respekt for dyr, uansett slag.

[Gjest Katten.]

Jeg fikk en ubeskrivelig trang til å løpe gjennom en gigantisk flokk med fugler nå.

[Gjest Gjest]

Jeg fikk en ubeskrivelig trang til å løpe gjennom en gigantisk flokk med fugler nå.

Da håper jeg den er full av svaner og gjess.

[Harlekin]

Men de kyllingene dere spiser som snacks om kvelden, hva har de gjort dere?

Spiser heldigvis ikke slikt.

-----

TS: Jeg er enig med deg. Dyremishandling vil jeg kanskje ikke kalle det, men jeg synes ikke det er greit å skremme noen med vilje, verken mennesker eller dyr. Dessverre er det også et par innlegg i denne tråden som gjenspeiler mange menneskers holdning: At duer/fugler er vesener som ikke betyr noe og man kan herje med som man vil. Det er forkastelig.

Jeg forstår hvorfor små barn synes at dette er spennende, de forstår jo ikke. Men da er det opp til foreldrene å stoppe dem. Min datter er snart tre år og synes fugler er spennende, men hun liker best å stå i ro og mate dem. Har knapt sett henne prøve å løpe etter dem. Noen ganger har det kommet andre unger som jager gjennom flokken som vi mater, da sier jeg høyt til henne (og de andre som jeg håper hører) at man ikke skal jage fugler, for det synes de er skummelt (hun vet godt hva "skummelt" er). Flere foreldre bare lar ungene drive på. Skjønner det ikke.