Til alle jenter!

[AnonymBruker]

I fjor var det min tur til å gå ned noen kilo og stramme opp. Jeg begynte å kikke rundt her på kosthold&trening, noe jeg har gjort siden. Det skal jeg nå slutte med - og jeg skal forklare hvorfor. Det vekker rett og slett tanker i meg jeg aldri har hatt før. Jeg mener det ikke som kritikk mot forumet (hvor det er mye kunnskap og fantastiske medlemmer med), men som en oppfordring til alle jenter om å spise, slappe av og ta tiden til hjelp når dere vil ned i vekt.

Det er så mange av dere jenter som ikke spiser nok. Dere teller kalorier fanatisk, tror dere vil gå opp et helt tonn om dere skeier ut litt en fredagskveld, baserer alt på tallet på vekta, og går konstant med dårlig samvittighet for hver eneste overskuddskalori. Etterhvert kjente jeg at jeg også ble slik, fordi det er jo slik "alle andre er på slankekur". Jeg sultet på 1500 kalorier, passet på å ikke unne meg noe for da ville vekta gå opp, hvis jeg til nød måtte skeie ut i et selskap eller lignende "straffet" jeg meg med hard cardio samme dag eller dagen etter. Hvis jeg tok meg ei gulerot ekstra, kom tankene om at jeg hadde overgått budsjettet og fikk dårlig samvittighet for jeg kom til å bli "feit og usunn". For det var slik andre slanket seg, ikke sant?

Nå har jeg fått en kropp jeg aldri trodde jeg ville klare å oppnå, og er storfornøyd. Det har kostet tung styrke og en stor kostholdsendring, men den har kommet med litt tålmodighet! Jeg veier til og med fem kilo mer enn når jeg begynte å slanke meg, og det er ikke fett! Jeg spiser mellom 1800-2200 kalorier daglig, i lavkarboretning, og alle mine kalorier er gode kalorier. I mange av deres øyne er jeg nok en storspiser som ikke passer på - det er i alle fall slik jeg har følt meg av og til etter å ha lest her inne. For i mitt hode, og i mange andres også dessverre, føler man skam over at man spiser det kroppen trenger når det er andre der ute som roper "hvordan får du i deg SÅ MYE mat?", lever på 1000 kalorier og kaller det masse mat osv. Det setter på en måte standarden i sinn som mitt, selvom man rasjonelt sett vet at det er en usunn holdning til mat som formidles.

I påsken skeiet jeg ut så det holdt, for første gang på nesten et år. Da snakker jeg ikke om 50g mørk sjokolade eller en neve chips til lørdagsfilmen, men minst 100g sjokolade, minst 150g smågodt, litt chips her og der og masse god mat HVER ENESTE dag! Og jeg gikk ikke opp et gram, jenter! Kroppen vår er ikke så bastant som mange av dere frykter, den tilpasser seg. Hadde jeg fortsatt i tankesporet alle innleggene her fikk meg på, ville jeg nok begynt å gråte av dårlig samvittighet. I steden nøt jeg hver bit av junken, fikk metta mi og kan fortsette resten av 2012 uten behov for utskeielser i det hele tatt. Med dette mener jeg ikke å anbefale dere å bade i usunn mat, men en moderat utskeielse en gang i uka eller en massiv utskeielse en gang innimellom, det skader dere ikke i det hele tatt!

Jeg håper dere forstår at jeg velger å være anonym, da jeg har flere venner her inne og dette er litt for personlig for meg. Igjen, ikke tolk det dithen at jeg skjærer alle over en kam her inne, fordømmer lavkalori eller mener at alle skal spise "så mye" som meg, for det gjør jeg ikke. Jeg bare formidler min erfaring, og ønsker at alle skal tenke over hvor mye innlegg på et forum faktisk kan påvirke andres tankesett!

[AnonymBruker]

w/e

[Elvi]

:D

[AnonymBruker]

I fjor var det min tur til å gå ned noen kilo og stramme opp. Jeg begynte å kikke rundt her på kosthold&trening, noe jeg har gjort siden. Det skal jeg nå slutte med - og jeg skal forklare hvorfor. Det vekker rett og slett tanker i meg jeg aldri har hatt før. Jeg mener det ikke som kritikk mot forumet (hvor det er mye kunnskap og fantastiske medlemmer med), men som en oppfordring til alle jenter om å spise, slappe av og ta tiden til hjelp når dere vil ned i vekt.

Det er så mange av dere jenter som ikke spiser nok. Dere teller kalorier fanatisk, tror dere vil gå opp et helt tonn om dere skeier ut litt en fredagskveld, baserer alt på tallet på vekta, og går konstant med dårlig samvittighet for hver eneste overskuddskalori. Etterhvert kjente jeg at jeg også ble slik, fordi det er jo slik "alle andre er på slankekur". Jeg sultet på 1500 kalorier, passet på å ikke unne meg noe for da ville vekta gå opp, hvis jeg til nød måtte skeie ut i et selskap eller lignende "straffet" jeg meg med hard cardio samme dag eller dagen etter. Hvis jeg tok meg ei gulerot ekstra, kom tankene om at jeg hadde overgått budsjettet og fikk dårlig samvittighet for jeg kom til å bli "feit og usunn". For det var slik andre slanket seg, ikke sant?

Nå har jeg fått en kropp jeg aldri trodde jeg ville klare å oppnå, og er storfornøyd. Det har kostet tung styrke og en stor kostholdsendring, men den har kommet med litt tålmodighet! Jeg veier til og med fem kilo mer enn når jeg begynte å slanke meg, og det er ikke fett! Jeg spiser mellom 1800-2200 kalorier daglig, i lavkarboretning, og alle mine kalorier er gode kalorier. I mange av deres øyne er jeg nok en storspiser som ikke passer på - det er i alle fall slik jeg har følt meg av og til etter å ha lest her inne. For i mitt hode, og i mange andres også dessverre, føler man skam over at man spiser det kroppen trenger når det er andre der ute som roper "hvordan får du i deg SÅ MYE mat?", lever på 1000 kalorier og kaller det masse mat osv. Det setter på en måte standarden i sinn som mitt, selvom man rasjonelt sett vet at det er en usunn holdning til mat som formidles.

I påsken skeiet jeg ut så det holdt, for første gang på nesten et år. Da snakker jeg ikke om 50g mørk sjokolade eller en neve chips til lørdagsfilmen, men minst 100g sjokolade, minst 150g smågodt, litt chips her og der og masse god mat HVER ENESTE dag! Og jeg gikk ikke opp et gram, jenter! Kroppen vår er ikke så bastant som mange av dere frykter, den tilpasser seg. Hadde jeg fortsatt i tankesporet alle innleggene her fikk meg på, ville jeg nok begynt å gråte av dårlig samvittighet. I steden nøt jeg hver bit av junken, fikk metta mi og kan fortsette resten av 2012 uten behov for utskeielser i det hele tatt. Med dette mener jeg ikke å anbefale dere å bade i usunn mat, men en moderat utskeielse en gang i uka eller en massiv utskeielse en gang innimellom, det skader dere ikke i det hele tatt!

Jeg håper dere forstår at jeg velger å være anonym, da jeg har flere venner her inne og dette er litt for personlig for meg. Igjen, ikke tolk det dithen at jeg skjærer alle over en kam her inne, fordømmer lavkalori eller mener at alle skal spise "så mye" som meg, for det gjør jeg ikke. Jeg bare formidler min erfaring, og ønsker at alle skal tenke over hvor mye innlegg på et forum faktisk kan påvirke andres tankesett!

Flott skrevet! Dette fikk meg til å tenke

[Gjest Vodka]

Fint innlegg Du har sånn kosthold som jeg skulle ønske jeg hadde selv, passelig med kalorier og karbohydrater.