Mannen min kom ikke hjem i natt!

[Gjest Elyssa]

Jeg er redd for at vi finner ut at vi skal gå tilbake, jeg har spurt han om han på noen måte kan garantere meg at dette ikke kommer til å skje igjen. Han lurte på om det holdt å sverge?!

Jeg vil ikke legge masse ideer og ord i munnen på han, vi snakket litt nå nettopp og jeg spurte om han kunne tenke seg til noe annet enn ord. Nei, det var vanskelig :/

Hva kan jeg kreve, hva vil jeg kreve? Vil jeg være sammen med en mann som skal passes på som en unge? Det går jo heller ikke.

Han prøvde å faskrive seg ansvaret for hun venninnen min igjen, jeg sa at han kunne bare kutte ut øyeblikkelig. Jeg sa at det ikke var vits å benekte noe som helst. At det hundre prosent sikkert var mye mer enn det jeg er klar over, og at det aldri kan bli bedre før han tar ansvar og innser at det er noe som ikke stemmer. Jeg snakket om det med selvrespekt, om han ikke har det for seg selv så kan han jo ikke ha det for meg heller. At jeg ville at han skulle gå og snakke med noen om dette, for at uansett hvor mye han nektet ville jeg ikke godta at dette ikke er et møsnter, eller at det ikke er så galt at han bare kan sverge og så skal alt være i orden.

Han vil ikke prate nå, selv om det bare er de to små her. Det var jeg som foreslo at vi kunne snakke i morgen og at han kunne ta fi, det ville han, sa han.

Jeg spurte om han var klar over hva han har gjort, hvor ille det føles for meg, han mente at han gjorde det.

Ja, er som sagt redd for at jeg vil gi meg for lett, men jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre enn å lytte på stemmen inni meg, ikke gi meg før alt føles så i orden som det er mulig i en situasjon som dette.

Han vil, det merker jeg, og jeg er glad for det.

Blir gal av det her, var så sint på 4- åringen min som jeg aldri har vært før, det går ikke ant. Tenker enda på å reise bort en tur neste uke...

Du er tøff!

Ha bare med i tankene at hadde du ikke funnet ut dette, hadde du fortsatt levd i uvitenhet, og han hadde ikke sagt eller endret noenting.. Vanskelig å si om han angrer det han har gjort eller bare det at han ble tatt..

Men dette vet du best selv

Bare ikke la han 'slippe' for lett unna. Da er det veldig lett å gjøre det igjen...

[Gjest Elyssa]

Jeg tror faktisk jeg hadde dratt i denne situasjonen.. Og sagt til ham at jeg muligens kom tilbake når han viste noe tegn til å ville kjempe for meg.

Da tror jeg fort man ser hvor landet ligger.

Men det må være fryktelig å faktisk gjøre det. Jeg hadde vært livredd for reaksjonen. 'Tenk om han bare trakk på skuldrene..?'

[escelante]

En handling sier mer en tusen ord, mener jeg. Så det er hva han vil gjøre og handlingene hans som vil vise deg hva han vil.

Ord er kun ord, de betyr ingenting så lenge de ikke følges av en riktig handling.

Ti poeng til deg. Ord er ikke verdt noenting uten handling.

[Jade]

Lykke til i morgen!

[AnonymBruker]

Det er ikke ditt ansvar å finne ut hva han skal gjøre for å muliggjøre en fortsettelse for dere to! Det er hans ansvar. Hvis han ønsker at du skal ha tillit til ham, er det hans jobb å gjøre seg fortjent til den tilliten, å sørge for at det blir mulig for deg å stole på ham. Han har i såfall en tøff jobb foran seg, men den får han bare ta, om dere skal ha noen sjanse.

Jeg synes dere skulle funnet dere en god familieterapeut som kan hjelpe dere å snakke sammen.

[Dyregod]

Kjære Ts, jeg har lest hele tråden siden den startet og får veldig vondt av det:( Jeg forstår at det er vanskelig å skulle ta stilling til en så viktig avgjørelse som går ut over veldig mye. Det jeg nå vil gi deg av tips og råd er fra mine egne erfaringer og meninger.

Jeg har vært samboer med en mann som flere ganger løy til meg og gjorde ting som man ikke gjør i et forhold. For å gjøre lang historie kort: Han ble veldig ofte full og var ekkel mot meg og flørtet åpent med andre jenter. Han lovte å slutte å drikke så mye, det gjorde han i en måned også var det på igjen. Jeg fant ut at han hadde brukt narkotika uten at jeg visste det og etter det lovte han IGJEN å skjerpe seg. Igjen ble du bedre i noen uker, men så gikk han på en smell, gikk på fylla, fant seg en dame han hadde seg med, han slo meg samme kvelden og dagen etter gjorde han det slutt med meg.

Det jeg vil ha ut av denne historien er å prøve å fortelle deg at du bør stikke før det blir verre! Han kan love og love, men det hjelper ikke å gi han masse sjanser om han bare bruker dem opp og sårer deg! Og jeg syns dette ser ut som et mønster som vil gjenta seg flere ganger.

Jeg angrer fortsatt på at jeg var så naiv at jeg trodde eksen skulle endre seg. Han sa veldig mye av det samme som din mann sier.

Men nå er jo ingen like så det trenger ikke bety at din mann er sånn, men dessverre er det vanskelig å få et normalt forhold etter et slikt svik.

Men dette er noe du må tenke grundig igjennom og avgjøre helt på egenhånd. Dere har jo felles barn så det er jo ikke bare å stikke. Men husk at dersom du velger å gi han en sjanse til så er det alltid en sjans for at du vil oppleve dette flere ganger.

Lykke til med praten! Jeg håper dette ordner seg for deg:-)

Klem fra meg

[Gjest mammatil2]

Kjære TSPIA.

du og ungan dine e hjertelig velkommen tell nord-norge på besøk en tur. æ har unga på din alder,og æ skryt ikke på mæ noe, men trur æ e en god lytter.

mvh dame som har opplevd noe av det samme sviket som du. kjenn mæ godt igjen i de følelsan du har.

[Gjest Blondie65]

For å forsvare Blondie må jeg si at jeg synes ikke det virker som det er det hun sier, det er ikke det inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest alt.

Jeg hadde selv sagt at jeg hadde sprunget øyeblikkelig og aldri sett meg tilbake, men tror selv nå, som jeg sitter midt oppi det, at det er lurt å tenke seg om, uansett hva man velger.

Jeg kan ikke ta noen avgjørelse for deg. Jeg kan bare råde deg til å tenke deg godt om hvordan du har det og hvordan du bør ha det. Om fremtiden blir sammen med denne mannen eller alene - det må dere finne ut av i fellesskap.

Jeg - som de aller fleste andre - bruker av min erfaring for å fortelle at det som kan virke som totalt uoverstigelige hindre ikke er det.

Nettopp fordi dere har barn er det også viktig å se om det finnes løsninger - men slike løsninger inkluderer ikke å finne seg i å bli tråkket på, nedgradert, løyet til eller en slags tvang til å godta utroskap. Skal man bygge et forhold i FELLESSKAP så må man være to personer om byggverket. Hvis bare en bygger og den andre river ned så får en ikke noe fellesskap og dermed er det heller ingen grunnmur å bygge videre samliv på.

Og bitter? Jeg er ikke bitter. Jeg er jublende glad for å være selvstendig og fri fra et dårlig ekteskap som gjorde det motsatte av å bygge meg opp. Det er ikke dermed sagt at skilsmisse er løsningen for absolutt alle, men å la seg tråkke på og herse med er ikke noen løsning heller.

[Gjest Blondie65]

Klag til regjeringa og staten. Er de som legger opp til at singeltilværelsen er uholdbar. Og nei jeg er ikke noe troll. Det er du som er et troll som roper om troll. Og venligst aksepter og la vær å hiss deg opp over andres valg og meninger. Det er bare valg og meninger. De biter ikke.

Når kvinnfolk kan forstå at menn ikke er skapt for forhold aka fangenskap og tillater oss å ha en liten affære vil det bli mange mer lykkelige menn og ikke minst lykkelige kvinner fordi vi da er glad for å være i et forhold og ikke i fangenskap.

Kan ikke du gå på leting etter det kvinnfolket som er villig til å fø på deg samtidig som du puler rundt i en annen tråd enn denne? Det er ingen her som er interessert i å høre på det mannsjåvinistiske pisset ditt.

[Gjest Elyssa]

Kan ikke du gå på leting etter det kvinnfolket som er villig til å fø på deg samtidig som du puler rundt i en annen tråd enn denne? Det er ingen her som er interessert i å høre på det mannsjåvinistiske pisset ditt.

Han har akkurat opprettet egen tråd

[TSPia]

Tusen takk dere :rørt: Så masse flotte folk det er her i verden!!

Jeg er kjemperedd for at noen kjenner meg igjen eller vet hvem jeg er, men ærlig talt, det er en pratsom pubdame og en idiotKent som vet om dette, og gud vet hvem flere!

Huff, ja, jeg er så redd for at dette ordner seg for lett! Jeg klarer ikke være sur og ikke si et ord, så jeg prater nu plutselig selv som om ikke så mye har skjedd. I morgen må jeg kunne sette hardt mot hardt, og jeg lurer på om jeg klarer det. Altså at jeg ikke lurer meg selv, det er så lett å gjøre det, og jeg vil jo så inderlig ha en snill mann som er glad i meg og som er bra for meg og barna. Han er kan jo være kjempesnill og. Men dette er for rått til å la passere så lett.

Jeg tenker at jeg skal be han gå til familieterapeuten. Jeg vil ringe dit og be om time, spørre om jeg kan komme å snakke først. De største guttene har og noen ting de gjerne vil ta opp der angående mannen.

Så kanskje han kan komme til en prat etter meg/oss?

Jeg vil jo ikke legge alle ord i munnen på han, jeg har lyst at han skal komme opp med noe konkret selv som han kan gjøre, om han ikke kan det da kan jeg jo ikke bli...

Jeg er litt redd, kanskje dette er den muligheten for meg og snu på noen ting, men om jeg forvalter dette dårlig vil det bare bli verre, jeg vil føle meg verre og bli enda mer knust på sikt.

Om han er villig til å gjøre noe, villig til å gå til fam. kontoret, da finnes det vel håp. Men er det fotsatt alt for lett når det igjen er jeg som er hoveddrivkraften? Det hadde vært deilig å se han kjempe, men samtidig er det jo godt å se at det ser ut til at han vil strekke seg langt for å få dette til, selv om han ikke har så mye initiativ?

[TSPia]

Mamma til 2 gjest, så skjønn du er Kan ikke du sende meg en PM, ble så nysgjerrig på hvor du bor?

[sodastream]

Kan ikke du gå på leting etter det kvinnfolket som er villig til å fø på deg samtidig som du puler rundt i en annen tråd enn denne? Det er ingen her som er interessert i å høre på det mannsjåvinistiske pisset ditt.

[AnonymBruker]

Tusen takk dere :rørt: Så masse flotte folk det er her i verden!!

Jeg er kjemperedd for at noen kjenner meg igjen eller vet hvem jeg er, men ærlig talt, det er en pratsom pubdame og en idiotKent som vet om dette, og gud vet hvem flere!

Huff, ja, jeg er så redd for at dette ordner seg for lett! Jeg klarer ikke være sur og ikke si et ord, så jeg prater nu plutselig selv som om ikke så mye har skjedd. I morgen må jeg kunne sette hardt mot hardt, og jeg lurer på om jeg klarer det. Altså at jeg ikke lurer meg selv, det er så lett å gjøre det, og jeg vil jo så inderlig ha en snill mann som er glad i meg og som er bra for meg og barna. Han er kan jo være kjempesnill og. Men dette er for rått til å la passere så lett.

Jeg tenker at jeg skal be han gå til familieterapeuten. Jeg vil ringe dit og be om time, spørre om jeg kan komme å snakke først. De største guttene har og noen ting de gjerne vil ta opp der angående mannen.

Så kanskje han kan komme til en prat etter meg/oss?

Jeg vil jo ikke legge alle ord i munnen på han, har lyst til at han skal komme opp med noe konkret selv som han kan gjøre, om han ikke kan det da kan jeg jo ikke bli...

Jeg er litt redd, kanskje dette er den muligheten for meg og snu på noen ting, men om jeg forvalter dette dårlig vil det bare bli verre, jeg vil føle meg verre og bli enda mer knust på sikt.

Om han er villig til å gjøre noe, villig til å gå til fam. kontoret, da finnes det vel håp. Men er det fotsatt alt for lett når det igjen er jeg som er hoveddrivkraften? Det hadde vært deilig å se han kjempe, men samtidig er det jo godt å se at det ser ut til at han vil strekke seg langt for å få dette til, selv om han ikke har så mye initiativ?

Du skal ikke legge NOEN ord i munnen på ham. Du skal bare si at du tviler på at du greier å fortsette forholdet, men at du skulle ønske at det var mulig (hvis det er tilfellet - kan hende du må ha noe hjelp til å finne ut akkurat dét), og at det nå er opp til HAM, HAM og HAM om det blir mulig eller ikke. Ordene må komme fra HANS munn, og det samme må gjerningene.

Boost opp selvtilliten din, jente. Du fortjener ikke dette. Du skal ikke føle deg kjip eller veik eller dum eller noe som helst. Det har du skrevet om mange, mange ganger i denne tråden.

Det er ikke rart at du har vært mistenksom. Det er ikke rart at du sjekket mobilen hans. DET ER IKKE DIN FEIL AT HAN HAR BEHANDLET DEG SOM HAN HAR GJORT! Ingen vil mene det! Det er HAN, HAN og HAN som må ta dette på sin kappe, HAN har satt deg og dere i denne situasjonen!

[Gjest Elyssa]

Pia, det virker som om du er redd for å gå fordi da er muligheten der for at han ikke følger etter...,

Han burde virkelig kjempe for deg nå, men han gjør ikke det..

[TSPia]

Det e riktig Elyssa, det er nok noe sånt som ligger under overflaten her. Det får meg til å føle meg håpløs Men, jeg trenger nok akkurat det du over skriver, booste meg opp. Tror det skorter på følelsen av egenverd.. Noe må det jo være?

Jeg skal prøve mitt aller, aller, aller beste i morgen!! Jeg MÅ bare være hundre prosent ærlig med meg selv når jeg snakker, det kan jo ikke slå feil om jeg virkelig kan det og lytte til hva magefølelsen sier meg..

[Gjest KatherinaDimitro]

Kjære TSpia.

Så utrolig forferdelig å lese. Jeg beundrer tålmodigheten din. Hadde dette vært meg, hadde jeg nok ristet mannen til han så både flyvende griser og romvesner.

Han eier jo ikke respekt for deg i det hele tatt.

Hadde han i det minste vist deg nok respekt til å sette seg ned sammen med deg og finne en løsning. Rett og slett kommunisere med deg. Du er modig, og håper at du vil klare deg gjennom denne tunge tiden. Du skal ikke føle skam eller skyld om du velger å bli med mannen, det er DITT valg og ingen andre kan bedømme deg for det. Jeg håper at du ihvertfall tar et grep om han, og sier klart og tydelig at han får forklare sine følelser, sin opplevelse av hva som har skjedd og skjer akkurat nå. For min del virker det som om det bare er ord som blir skrevet ned i en tekst melding, at han ikke mener det.

Mange store klemmer og lykke til videre!

[Gjest Elyssa]

Det e riktig Elyssa, det er nok noe sånt som ligger under overflaten her. Det får meg til å føle meg håpløs Men, jeg trenger nok akkurat det du over skriver, booste meg opp. Tror det skorter på følelsen av egenverd.. Noe må det jo være?

Jeg skal prøve mitt aller, aller, aller beste i morgen!! Jeg MÅ bare være hundre prosent ærlig med meg selv når jeg snakker, det kan jo ikke slå feil om jeg virkelig kan det og lytte til hva magefølelsen sier meg..

[TSPia]

Huff, ja, blir fortvilt over meg selv og "tålmodigheten" min og. Kjenner jo at jeg har mye frustrasjon og sinne inni meg og..

Jeg sa til han i sted at han ikke trengte å bli hjemme i morgen og prate om han ikke ville det, følte at det var jeg som maset om det. Han sa at han ville ta den praten fordi jeg ville, fordi jeg trengte det. Men om ikke du vil må du bare la være, jeg skal ikke være den som tvinger på oss en prat, sa jeg.

Ble litt diffus hele greia, han sa nu at han ville ta den praten fordi jeg ville, og at derfor ville han.

Så ofte blir det sånn at det are er jeg som snakker og snakker. Snakker til jeg blir dårlig av meg selv. Var litt godt med de tekstmeldingene, for der var det jeg som hadde minst å si..

[Maja:)]

Tror det beste du gjør i morgen er å vise at du er lei deg eller sint eller hvilke følelser som kommer.

Still han sprøsmål og la han svare seg ferdig. Ikke avbryt eller prøv å svare for han.

Ta imot svarene og spør så videre, enten på det svaret fordi du ikke forstod/ikke er sikker på om du forstod, eller still et nytt spm.

Han skjønner at du trenger en prat og derfor vil han ta den praten. Vær glad for det.