Startproblemer med søsken som deler rom

[Gjest *Røyskatt*]

Regner med at det er flere der ute som har erfaringer fra at søsken deler rom. Mine to har nylig begynt å dele, og koser seg veldig sammen. Problemet er dersom storesøster (2,5) ikke finner roen. Da ender ho ofte opp med å klatre inn i senga til lillesøster (7 mnd), vekker henne og har det gøy.

Dersom dette ikke gir seg må jeg nesten flytte lillesøster inn igjen til oss, men lurer litt på om dette bare skjer fordi situasjonen er ny? Har dere opplevd at det roer seg litt mer når nyheten mister sin interesse?

[flickan]

Har ingen råd dessverre, men vil følge med på tråden siden vi snart skal flytte lillebror (8 mnd) inn til storebror (snart 3 år).

[Hedda-78]

Min erfaring er at dette går i perioder. Mine to gutter valgte selv å dele rom (dvs den eldste gikk selv inn til den minste og la seg i gjestesengen, og siden har de insistert på å sove på samme rom)

I lange perioder går det helt fint, begge legger seg greit. Den minste ligger faktisk og venter på at den eldste kommer og legger seg, før han klarer å sove.

Men enkelte perioder går det ikke fullt så greit. Nå er eldste 3,5 og minste nesten 2, og akkurat nå er vi inne i en dårlig periode. Minste tuller og fjaser for å få respons fra storebror, som så begynner å le og tulle tilbake, og så øser de hverandre opp og blir helt i hundre begge to. Må gå inn til dem ofte for å holde dem noenlunde rolige. De sovner etter en times tid med latter og fjas. Foreløbig har jeg ikke tenkt å skille dem, men hvis tullingen fortsetter hver kveld i lengre tid, kommer jeg til å legge dem på hvert sitt rom.

[Kara W]

Jeg tror nesten jeg bare skal signere Hedda sitt innlegg, for det hørtes akkurat ut som slik vi har det. Akkurat nå er det lillesøster som krabber opp i storebror sin seng og stjeler bamsen hans hver kveld, men det virker som om det holder på å gå seg til. Mine er nå såpass store at de kan begynne å prate det ut selv.

Jeg tror du bare må forklare for storesøster at sengen til lillesøster er kun hennes, og hun får ikke lov til å være oppi der. Kanskje bruke lit tid på å lytte ved døren slik at du kan gå inn og stoppe henne hver gang hun prøver å klatre opp. Det er nok mest det at det er nytt og spennende, så jeg regner med at det går seg til etterhvert.

Vi hadde ihvertfall stor glede av at de etterhvert underholdt hverandre om morgenen, så vi kunne sove i opptil i time ekstra (Men akkurat nå vekker de hverandre og kommer inn til oss rundt 6:30 hver morgen, så alt går opp og ned)

[AnonymBruker]

Og husk at det slett ikke er alle barn som klarer å finne roen når de må sove sammen med andre. Dette gjelder oftest eldstebarn, som har vendt seg til å sove i et stille rom uten støyen fra det andre barnet. Det kan også bli problematisk når yngstemann blir litt eldre, og eldstemann legger seg sist og vekker yngstemann med lys, nattahistorie, nattasang. Så det går seg ikke alltid til.

[Gjest *Røyskatt*]

Ville bare oppdatere litt. Her ordnet alt seg på noen få kvelder. Eldste var ekstra urolig, rett og slett fordi det var på tide å kutte dagsovingen hennes, men vi klarte ikke helt å se den med en gang.

Så pratet vi med eldste, og ble enige om at dersom hun ville prate etc. så skulle hun heller hente en av oss, enn å klatre oppi til søsteren. Det ble bare gjort en gang, før ho begynte å sovne raskt på egenhånd, uten underholdning av hverken oss eller lillesøster.

Samtidig så hjalp det at eldstesøster fikk opp masse bøker, slik at ho har mye å velge mellom på senga. Resultatet er uansett at de fint kan legge seg sammen, og at begge nå sovner innen en halvtime. Så så lenge dette varer, er alt himmelsk.