Bruker så lang tid på å svare

[AnonymBruker]

Han jeg driver og dater for tiden, har brukt lang tid å svare hver gang vi har laget avtaler nå. Det kan virke som om det er en tendens han har, så det er jo for så vidt greit. Sannsynligvis må han bare finne ut av når han har tid mellom jobb og skole. Han er ikke så god på kontakt utenom når vi møtes, og det har vi snakket om, og jeg har sagt at det er helt ok at han ikke småsnakker så mye når vi ikke møtes. Han føler han viser nok interesse. Vi tar like mye initiativ begge to. Vi har ikke hatt sex.

Allikevel krisemaksimerer jeg helt, og blir veldig veldig redd for at han aldri skal svare/jeg blir nødt til å skrive en melding til for å spørre igjen. Han er pålogget, og har vært aktiv på facebook siden jeg sendte melding på chaten. 1 1/2 time siden nå.

Hjelp meg å stresse ned/si at det ikke betyr noe? Jeg vet jo at folk er forskjellige, og at jeg overreagerer og blir for nervøs når han ikke svarer.

[Pene sko...]

Tar han noen gang initiativ til å treffes?

Kan virke så der interessert spør du meg. Likevel er det også mulig at han venter med vilje venter med å svare for ikke å virke oppslukt og desperat. Kanskje han er veldig opptatt? Ingenting er sikkert.

Beklager han for at det tar lang tid før han svarer?

Mitt beste råd er å legge følelser til side. Ikke forvent noe som helst. Ta det som en bonus om det skjer noe videre.

[AnonymBruker]

Tar han noen gang initiativ til å treffes?

Kan virke så der interessert spør du meg. Likevel er det også mulig at han venter med vilje venter med å svare for ikke å virke oppslukt og desperat. Kanskje han er veldig opptatt? Ingenting er sikkert.

Beklager han for at det tar lang tid før han svarer?

Mitt beste råd er å legge følelser til side. Ikke forvent noe som helst. Ta det som en bonus om det skjer noe videre.

50/50 med initiativ. Han som tok initiativ til å kanskje møtes i helga, siden jeg er opptatt hele neste uke, så da tenkte jeg å følge opp.

Han er veldig opptatt med skole for tiden, det vet jeg. Derfor han har vanskelig for å avtale noe, han henger etter med studiene. I sommer blir situasjonen annerledes.

Han beklager seg. Han vet han er dårlig på det, vi snakket om det sist gang. Allikevel skjønner jeg ikke at et lite "jeg vet ikke, kan si ifra når jeg vet noe i morgen" krever så mye av han.. Men jeg har jo gitt han frikort på mange måter, ved å si at jeg ønsker at det skal komme naturlig for han og at jeg ikke ønsker meg noen halvveis-avtaler med han, men at vi kan avtale når han vet.

Alt annet er fint, han er veldig interessert når vi er sammen, og han har sagt at skole og jobb er viktig, men ellers er ikke ting så viktige. Altså er jeg ikke nedprioritert ovenfor andre venner.

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon noen ganger kan det ta opp til en dag eller to får jeg får noe svar fra h*n. Det er som regel jeg som sender sms først.

Nå har jeg latt være å sende noe som helst og har ikke hørt noe på tre uker. Tror jeg lar denne " datingen" gå meg forbi. For det virker ikke som h*n er intressert.

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon noen ganger kan det ta opp til en dag eller to får jeg får noe svar fra h*n. Det er som regel jeg som sender sms først.

Nå har jeg latt være å sende noe som helst og har ikke hørt noe på tre uker. Tror jeg lar denne " datingen" gå meg forbi. For det virker ikke som h*n er intressert.

Det samme ble resultatet her. Det er synd, og veldig vanskelig å se en relasjon gå vekk som man hadde tro på, men det er en erfaring rikere. Jeg ser nå at dersom jeg hadde fortsatt forhold med denne mannen, så ville jeg nok blitt dypt såret med tiden. Nå har jeg ikke rukket å bli veldig glad i og knyttet til han, så jeg er takknemlig for at jeg slapp å finne ut av han om fire måneder i stedet for nå. Jeg vet at neste gang vi møtes så vil han legge seg helt flat og unnskylde, og muligens love gull og grønne skoger, men nå har jeg bestemt meg at i respekt for meg selv, så skal jeg ikke la han nå inn til meg. Han er ikke verdt min tid og energi. En erfaring rikere, litt mer selvrespekt bygd opp.

[AnonymBruker]

Ja det er sikkelig synd, fordi jeg følte at vi hadde en god kjemi sammen.

Og var villig til å satse litt. Det verste er at h*n går på samme skole som meg, så det er mye mulig at vi støter på hverandre. Men da kommer jeg til å være ærlig om de meldingen. Synes kommunikasjonen skal gå begge veier og ikke bare at jeg skal ta initativ hele tiden. Får bare tenke at det finnes andre der ute.

[Gjest Nuppdupp]

velvel.. har en tedens til å bruke evigheter på å svare selv. særlig til venner. men svarer nye venner veldig kjapt om jeg ikke er overtrøtt. han er vel ikke så interessert. man finner alltid tid når man virkelig er interessert.

[BergenBy]

Èn av tre muligheter;

* Han er ikke så keen.

* Han ER faktisk opptatt med noe ofte.

* Han gjør seg litt "kostbar og eksklusiv" ved å svare sent.

[AnonymBruker]

Jeg er forsåvidt enig med det du skriver ovenfor. Men det er ingen unnskyldning til å ikke ta initativ til noe som helst. Han er ganske utadvendt så tror ikke at han er sjenert hvertfall...

[AnonymBruker]

Èn av tre muligheter;

* Han er ikke så keen.

* Han ER faktisk opptatt med noe ofte.

* Han gjør seg litt "kostbar og eksklusiv" ved å svare sent.

Jeg er ts og skrev også innlegg nr 5. Han jeg har datet er veldig opptatt, det har han vært klar på hele tiden, men når jeg spør et enkelt spørsmål om han har lyst til å finne på noe i helga, så forventer jeg et enkelt svar tilbake også(han har vært pålogget hele helga, sannsynligvis jobbet med skolearbeid). Han er ikke så keen, og han er litt feig. Han er ikke en drittsekk, selv om han velger en dårlig løsning på ting heller. Han har sagt at uansett utfallet av dette, så vet han at vi vil være venner. Det er nok det som har gjort det litt vondt, at han bryter på denne måten, men etter litt betenkningstid så føler jeg ikke at jeg har tapt så mye. Når alt kommer til alt, så ville ikke dette problemet blitt mindre med tiden, men sannsynligvis større.

Så da gir jeg slipp, puster med magen og tenker at det finnes mange menn i verden, og sannsynligvis noen modne og flotte menn også. Jeg er så ung enda, og jeg er forholdsvis intelligent, fin å se på og ganske interessant, så håpet er ikke ute enda. At han av en eller annen grunn ikke ønsker meg i livet sitt er ikke noe som skal definere meg.

Til deg som går på skole med han: om du møter han, så synes jeg du skal smile vanlig til han, heve deg over at du er litt irritert på han og kun ta opp disse meldingene om han gjør det. Dersom han ønsker å møte deg igjen, så må du gå i deg selv og tenke på om du orker å bruke tid på han. Om han er verdt din tid. Husk å ta vare på deg selv opp i dette, ikke mist hodet og verdigheten. Klem til deg

[AnonymBruker]

Heldigvis er det mye å gjøre på skolen så tankene mine går til andre ting enn å tenke på han.Men likevel så er det vanskelig å gi slipp også.Jeg håpet at jeg skulle møte på han på byen i helga og få orden på tingene men slik ble det ikke Er ikke så fan av å sende fyllemeldinger heller.

[BergenBy]

Jeg er så ung enda, og jeg er forholdsvis intelligent, fin å se på og ganske interessant, så håpet er ikke ute enda.

Høres da absolutt som om der er håp, ja ;)

[AnonymBruker]

Så fint at dere allerede har snakket om at han er treg med å svare, ts!! Det syns jeg hvertfall lover godt for er videre forhold, at dere klarer å ta opp ting som plager dere/er vanskelig... Sa du til han da at du gjerne ville ha en "vet ikke, skal sjekke opp i morgen", istedenfor å ikke høre noe? Siden han har sagt at han ikke er den store "smalltalk" typen kan det jo være at han bare ikke tenker på at det faktisk er noe du kan sette pris på... Og bare for å si det og: Jeg kan logge meg på FB, også åpne et nytt vindu/gå fra pcen, så står jeg der pålogget, men ikke tilstede... :gjeiper:

[AnonymBruker]

Så fint at dere allerede har snakket om at han er treg med å svare, ts!! Det syns jeg hvertfall lover godt for er videre forhold, at dere klarer å ta opp ting som plager dere/er vanskelig... Sa du til han da at du gjerne ville ha en "vet ikke, skal sjekke opp i morgen", istedenfor å ikke høre noe? Siden han har sagt at han ikke er den store "smalltalk" typen kan det jo være at han bare ikke tenker på at det faktisk er noe du kan sette pris på... Og bare for å si det og: Jeg kan logge meg på FB, også åpne et nytt vindu/gå fra pcen, så står jeg der pålogget, men ikke tilstede... :gjeiper:

Nei, men jeg sa "jeg vil ikke ha noen halvveis avtaler". Så det er mulig at han har misforstått, og bare droppet å svare fordi det har vært enklere enn å finne ut om han har tid i helga. Sa også at han skal ta det som er naturlig for ha å gjøre, og at han ikke skal stresse med å snakke med meg. Så mulig jeg har gitt han for mye grønt kort, men det er vanlig høflighet å svare på henvendelser. Jeg sendte melding på fredag på facebook, og han har vært av og på store deler av helgen, så meldingen har han da sett og ikke svart på. En enkel: "Har du lyst og tid til å finne på noe i helga?", så det er ikke vanskelig eller avskrekkende å svare på. For meg er det en lite voksen måte, samme om han bare har dårlig tid eller om han ikke vil. Det etterlater en usikkerhet som er fullstendig unødvendig, noe jeg har vanskelig for å forstå at han ikke skjønner selv. Problemet er ikke at han ikke kan snakke om problemer, men han legger seg helt flat og lover at alt skal bli bedre, selv om han ikke klarer å gjøre ting bedre. Snakket med en felles venninne, hun jeg ble kjent med han gjennom, og hun sa at han ikke var noe å satse på som noe seriøst, at jeg sannsynligvis ikke kunne virkelig stole ordentlig på han når det gjelder avtaler og "forpliktelser". Hun sa også at neste gang vi møtes så vil han sannsynligvis overbevise meg om å gi det en sjanse til, og at det er bare fordi han har god hensikter, men klarer ikke å følge opp det han sier. Det er også tydelig for meg at han virkelig ikke er interessert nok.

Jeg går videre. Selv om det er tungt å gi opp ting, så tror jeg ikke dette er en person jeg har godt av å ha nær meg. Han er for ustabil i hva han vil, og dersom han er interessert, så krever det lite å si at han ikke kan, men at han ser fram til når han har tid. Noe sånt.

[Steinar40]

Nei, men jeg sa "jeg vil ikke ha noen halvveis avtaler". Så det er mulig at han har misforstått, og bare droppet å svare fordi det har vært enklere enn å finne ut om han har tid i helga. Sa også at han skal ta det som er naturlig for ha å gjøre, og at han ikke skal stresse med å snakke med meg. Så mulig jeg har gitt han for mye grønt kort, men det er vanlig høflighet å svare på henvendelser. Jeg sendte melding på fredag på facebook, og han har vært av og på store deler av helgen, så meldingen har han da sett og ikke svart på. En enkel: "Har du lyst og tid til å finne på noe i helga?", så det er ikke vanskelig eller avskrekkende å svare på. For meg er det en lite voksen måte, samme om han bare har dårlig tid eller om han ikke vil. Det etterlater en usikkerhet som er fullstendig unødvendig, noe jeg har vanskelig for å forstå at han ikke skjønner selv. Problemet er ikke at han ikke kan snakke om problemer, men han legger seg helt flat og lover at alt skal bli bedre, selv om han ikke klarer å gjøre ting bedre. Snakket med en felles venninne, hun jeg ble kjent med han gjennom, og hun sa at han ikke var noe å satse på som noe seriøst, at jeg sannsynligvis ikke kunne virkelig stole ordentlig på han når det gjelder avtaler og "forpliktelser". Hun sa også at neste gang vi møtes så vil han sannsynligvis overbevise meg om å gi det en sjanse til, og at det er bare fordi han har god hensikter, men klarer ikke å følge opp det han sier. Det er også tydelig for meg at han virkelig ikke er interessert nok.

Jeg går videre. Selv om det er tungt å gi opp ting, så tror jeg ikke dette er en person jeg har godt av å ha nær meg. Han er for ustabil i hva han vil, og dersom han er interessert, så krever det lite å si at han ikke kan, men at han ser fram til når han har tid. Noe sånt.

Høres ut som at du har kommet frem til det rette. Altså at du går videre. Lykke til!

[AnonymBruker]

Høres ut som at du har kommet frem til det rette. Altså at du går videre. Lykke til!

Ja, og det tror jeg er lurt av meg, selv om det alltid er vondt å gi opp noen som er bra. Men at han egentlig er bra er ikke nok, han må være bra. Det er det jeg tror vi jenter må lære oss. Samme hvor mye håp vi har for at noen skal forandre seg til det bedre, så må vi se på hva som er nå og se om det er noe vi kan leve med om tre år. Kan vi ikke det, så er det ikke bra nok.

[Steinar40]

Ja, og det tror jeg er lurt av meg, selv om det alltid er vondt å gi opp noen som er bra. Men at han egentlig er bra er ikke nok, han må være bra. Det er det jeg tror vi jenter må lære oss. Samme hvor mye håp vi har for at noen skal forandre seg til det bedre, så må vi se på hva som er nå og se om det er noe vi kan leve med om tre år. Kan vi ikke det, så er det ikke bra nok.

Helt enig.

"Bra nok" er faktisk et veldig viktig kriterium som alle burde bruke.

[Gjesten]

Uansett hva som er grunnen til at han ikke svarer, så hadde jeg ikke giddet å fortsette det der. Det er tre muligheter, som BergenBy skrev over her, og for meg er konklusjonen det samme for dem alle.

1. Han svarer ikke fordi han faktisk alltid er opptatt, men jeg gidder ikke å date en fyr som ikke har tid til meg.

2. Han svarer ikke fordi han faktisk ikke er så interrestert, og man gidder jo ikke å date en fyr som ikke er interessert.

3. Han gjør seg kostbar ved å leke uoppnåelig - det gidder jeg i alle fall ikke å være med på.

Uansett hvilken av disse som er årsaken, så ligger du an til å måte kjempe opp oppmerksomheten hans så lenge dette varer, med mindre han er midt i et prosjekt som er ferdig innen rimelig tid. Og hadde sistnevnte vært tilfellet, ville han nok sagt fra om det allerede.

[AnonymBruker]

Uansett hva som er grunnen til at han ikke svarer, så hadde jeg ikke giddet å fortsette det der. Det er tre muligheter, som BergenBy skrev over her, og for meg er konklusjonen det samme for dem alle.

1. Han svarer ikke fordi han faktisk alltid er opptatt, men jeg gidder ikke å date en fyr som ikke har tid til meg.

2. Han svarer ikke fordi han faktisk ikke er så interrestert, og man gidder jo ikke å date en fyr som ikke er interessert.

3. Han gjør seg kostbar ved å leke uoppnåelig - det gidder jeg i alle fall ikke å være med på.

Uansett hvilken av disse som er årsaken, så ligger du an til å måte kjempe opp oppmerksomheten hans så lenge dette varer, med mindre han er midt i et prosjekt som er ferdig innen rimelig tid. Og hadde sistnevnte vært tilfellet, ville han nok sagt fra om det allerede.

Har allerede besluttet å avslutte det hele, eller mer rettere sagt har jeg ikke oppsøkt han, og dersom han oppsøker meg, så vil jeg fortelle han at jeg ikke ønsker mer.

Han er midt i flere prosjekt, men han har brutt en avtale før, så dette er nok ikke noe han ville sluttet med med tiden, etter disse prosjektene. Han kunne fint ha sagt i fra i løpet av helgen, vi har vært pålogget flere ganger samtidig, og han har vært aktiv på facebook, så han har nok bare droppet det. Han vil nok unnskylde seg og legge seg flat neste gang vi møtes, men en som bryter avtaler og ikke svarer bare uker etter at vi har møttes, er ikke noen som er verdt min tid.

Men takk for nok et svar, jeg blir sikrere på min avgjørelse. Fortsatt noen svake øyeblikk, men jeg skal sørge for at dersom jeg har et svakt øyeblikk neste gang vi har kontakt, så har fornuften jobbet så mye med dette, at svaret er åpenbart. Jeg er der for det meste nå, men noen ganger tenker jeg jo hva som ville skjedd om jeg møtte han når han var litt mer voksen og moden. Men det gjorde jeg ikke, så sånn er det bare. Han er fortid nå.

[AnonymBruker]

Jeg er litt nysgjerrig og frustert på hvorfor h*n ikke svarer meg. Det var h*n som ville at vi skulle møtes igjen..jeg blir ikke klok på dette her... ( jeg skrev post nr 4) Det blir vel dumt å sende h*n en melding når det har gått så lang tid også....