Er det normalt at søsken har et godt forhold som voksne?

[AnonymBruker]

Jeg har to brødre og mitt forhold til dem er ikke eksisterende. Jeg er 22(jente), de er 5 og 8 år eldre enn meg. De prater gjerne i lag og sånn om dataspill og whatever, men jeg er helt ute av bilde. De har alltid vært sånn, helt siden vi var små. Jeg hadde en gang en lillebror som var 3 år yngre enn meg og vi bestevenner. Altså vi krangla kjempe masse, men vi var veldig nær også. Men han døde når jeg var 12 og nå har jeg ingen. Andre søsken par i familien har gode forhold hvor de sees og prates ofte. Min mor prater stadig med sine søstre og faren min er bestevenn med broren sin. Alle vennene mine er bestiser med sine søsken. Er jeg den eneste som har det slik? Jeg kunne like så godt være enebarn.

[Gjest Indra]

Nei, du er ikke den eneste, men det er ikke det første mennesker snakker om.

[Gjest Tirkes]

Jeg er 29 og nest yngst blant 4 søsken.

Lillebror (som er 25 år) kan finne på å sende meg SMS om at han er på vei i min retning, om jeg er hjemme og vil se en film "eller no". Som betyr at han kjeder seg litt. Vi tilbringer tid sammen på samme måte som jeg gjør med andre venner og han har god kontakt med mannen min.

Han har derimot ikke noe sånt forhold til "storesøs". Hun er nesten 12 år eldre enn ham, og han kan knapt huske å ha bodd sammen med henne. Hun er mer tante for ham enn et søsken.

Har inntrykk av at det er vanlig å være på godfot med sine søsken når man blir voksne, men at det ikke er sjelden med søsken som treffer hverandre til "plikt"-høytider som dåp, konfirmasjon og kanskje under felles julefeiring med foreldrene. Folk er vel like forskjellige der som ellers i livet.

Men synes egentlig veldig synd på deg, for høres ut som om du savner å ha et god søskenforhold. Håpe brødrene dine "våkner" og husker at de har en søster også før dere blir for voksne.

[Adalin]

Jeg kunne like så godt være enebarn.

Med den holdningen er det kanskje ikke så rart at du ikke har et godt forhold til dem.

Endret 13. april 2012 av facepalm

[Gjest Nattengelen]

Med den holdningen er det kanskje ikke så rart at du ikke har et godt forhold til dem.

hyggelig du er da

[Snuppelupp !]

Jeg har en tvillingsøster som jeg har veldig god kontakt med. Treffer hun kansje 1-2 ganger i uka. Hun er en av mine beste venninner.

Vi har også en eldre søster som er 5 år eldre. Hun bor laaangt unna, så vi møtes ikke så ofte. Ringer av og til å spør om vi skal møtes, men hu har alltid så mye å gjøre...

[Gjest "gjest"]

Jeg har et meget godt forhold til min lillesøster pri dag. Vi maktet ikke hverandre da vi var i tenårene.

[AnonymBruker]

Jeg har et omtrent ikke eksisterende forhold til min storebror. Treffes en sjelden gang hjemme hos våre foreldre, men har ikke noe å snakke om så det blir bare "tørrprat" for høflighetsskyld.

Min lillesøster hadde jeg liten kontakt med fram til hun fikk sitt første barn like etter meg, nå treffes vi oftere for å la barna leke sammen, og vi har noe felles.

[Sulosi]

Jeg er mellomst hos oss, har to brødre. En bor på en annen kant av landet men er flink til å stikke innom når han er på helgetur her. Den andre bor i samme by som meg, gift og har barn, men jobber i utlandet og er mye på hytta når han er hjemme så vi treffes nesten aldri.

Har noen kusiner som henger sammen som erteris og kjenner jeg misunner de det forholdet de har. Men, det er nok anderledes når man er søsken av samme kjønn og ca samme alder.

[frøkna]

jeg er 22 og har en storebror som er fem år eldre enn meg. Vi er veldig like og har masse tilfelles og mye å prate om.

Han er på noen måter en av mine beste venner, selv om siden han er familie er det jo noe som ikke er like naturlig å prate om.

Da vi var mindre kranglet vi som bare det!

[Gjest Gjest]

Jeg er nest yngst av 8 søsken. Den yngre har jeg ok, på hils forhold til vi treffes ikke så ofte, bor langt ifra hverandre. Enkelte av mine eldre søsken har jeg null kontakt med. Jeg klarer bare ikke den holdningen de har. Jeg har aldri følt meg ønsket, eller elsket som ett søsken av de. En av de eldre respekterer jeg veldig. Men det er mange år imellom oss.

Jeg har også lurt på dette med søskenforhold. I vår familie er det egentlig svært få som virkelig bryr seg om hverandre. Jeg ga opp i voksen alder å holde kontakten. Og det fikk jeg kjeft for. Men hvorfor skal jeg pine meg til å holde kontakt med familiemedlemmer som like gjerne kunne vært fremmede?

[Kassiopeia]

For meg er det både og. Har en storesøster og en lillebror som jeg har vokst opp sammen med. Storesøsteren min har jeg bestandig hatt veldig god kontakt med, og for meg er hun like mye en god venninne som en god søster. Min lillebror derimot har jeg ikke noe kontakt med. Ut i fra bilder var vi nære som små barn, men det forandret seg da han ble litt eldre og kunne komme med egne meninger. Nå, når vi en sjelden gang er i samme rom snakker vi ikke sammen, og det merkes at våre personligheter absolutt ikke passer sammen. I mine øyne ser jeg ikke på han som familie i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Jeg har en bror som er to år eldre enn meg, og en bror som er tre år yngre enn meg. Vi er veldig gode venner alle tre og har nærmest kontakt daglig (pr tlf eller facebook). Bor på forskjellige steder, men sees ofte.

[AnonymBruker]

Jeg har et veldig nært forhold til søsteren min, men forholdet til broren min er nærmest ikke-eksisterende. Egentlig tror jeg ikke han liker meg noe særlig, og jeg kan ikke komme på noen som er mer ulik meg.

[belle_]

Jeg er 25 pg broren min er fem år yngre. Vi har vært gode venner hele livet å har det veldig moro sammen. Han er på mange måter en av de beste vennene jeg har. Han er den eneste jeg stoler på og vi snakker om alt mulig. Vi har masse felles interesser og vi kommer godt overens med hverandres venner. Vi bor nå i forskjellige byer og kommer muligens til å gjøre det hele livet eller deler av livet. Vi snakker på facebook og på meldinger og ringes en gang i blant, da er vi lang i praten. Vi drar gjerne på ferier, festivaler og hytteturer sammen. Veldig glad vi har et slikt fantastisk forhold. Men jeg ser det nesten er uvanlig. Ingen andre jeg kjenner som har det slik. Vi har også en stesøster, men hun har vi liten kontakt med.

[Snøvott]

Jeg har en drøyt 10 år eldre bror jeg ikke har noen som helst kontakt med. Vi hadde et veldig nært forhold i det meste av oppveksten min, og jeg ønsker ham alt det beste her i livet, men "vi" fungerer ikke lenger.

[MarianneE]

Jeg er 33, min søster 31 og broder'n er 27.

Vi har et veldig godt forhold alle tre, søster og jeg treffes et par ganger i uka både med og uten barn og kan skravle i telefonen lenge.

Jeg anser henne som en av mine beste venner.

Broder'n treffer jeg sjeldent, men han bor 40 mil unna.

Men vi smser og ringes, og de har begge to sin nøkkel hjem til meg.

Ville aldri vært dem foruten.

[Adalin]

hyggelig du er da

Jeg skrev det ikke for å være slem, men dersom hun faktisk ønsker kontakt med brødrene sine (som jeg får inntrykk av) så burde hun endre holdning. Jeg har den samme holdningen til den ene av søsknene mine, og jeg ønsker ikke mer kontakt med h*n. De andre søsknene mine har jeg derimot mye kontakt med.

[AnonymBruker]

Jeg er eldst av 4 søsken. Jeg har to søstre, den ene er 2 år yngre enn meg og den andre er 4 år yngre. Jeg har bedre kontakt med den eldste av de, men vi er alle gode venner og sees relativt ofte. Og så har jeg en lillebror som er 9 år yngre enn meg, og det er han jeg har best kontakt med, og sånn har det vært siden han ble født. Vi treffes dog ikke like ofte som jeg treffer søstrene mine.

[Mrs.Shadows]

Kjenner jeg blir nervøs av å lese dette. Min bror er min beste kompis, og jeg har ett godt forhold til de andre fem også, selv om de er yngre.

Jeg og broren min har gått i samme klasse og har de samme vennene, så tror ikke vi mister kontakten med det første, heldigvis!