Hva gjør jeg nå?

[AnonymBruker]

Jeg er i en situasjon som jeg ikke aner hvordan jeg skal løse.

Jeg er gift med en mann, men vi har det ikke bra sammen, og jeg ønsker av mange grunner å gå fra han. Han er egentlig ganske enig. Før noen sier at jeg må tenke igjennom dette og gi ting en ny sjanse: Jeg har vært ulykkelig i mange år, og jeg klarer ikke mer. Begeret har rent over av løgner, utroskap og surmuling.

Vi har barn sammen. Han har hverken tid eller ønske om å ha hovedomsorgen for sønnen vår, så det blir det jeg som kommer til å ha. Så kommer problemene:

Jeg har ikke mulighet til å sitte med huset alene. Vi må flytte. Han ønsker ikke å sitte med huset (selv om han har råd til det). Jeg har ikke mulighet til å kjøpe noe, så jeg må leie til jeg har fått spart opp mer EK/fått bedre lønn. I kommunen vi bor i er det ikke en eneste leilighet til leie, så jeg og barnet må derfor flytte ut av kommunen, og han må bytte barnehage. Jeg tenkte at jeg flytter til en kommune nærmere jobben min så jeg får mest mulig tid med han(pendler nå), men for å søke barnehageplass må man ha adresse i kommunen (søknaden blir ikke vurdert om jeg ikke bor i kommunen), og for å være garantert plass i august måtte jeg søke før 1 mars (og altså bo i kommunen før 1 mars), jeg ringte og de sa at siden jeg ikke hadde søkt var det lite sannsynlig at de hadde plass i august, men jeg kunne jo flytte og håpe på det beste.. Ringte også til nabokommunen og fikk samme beskjed der.

Så det vil si: Jeg må si opp jobben, være arbeidsledig hjemme med barnet og håpe at jeg får barnehageplass i august. I verst tenkelige tilfelle så får jeg ikke barnehageplass før august 2013, og må altså gå på NAV fram til det i stedet for å være i 100% jobb. Det er kanskje egoistisk, men jeg elsker jobben min, og ønsker ikke å "snylte" på NAV pga dette (føles så unødvendig). Jeg merker jo også at sønnen vår har veldig godt av å gå i barnehagen med andre barn, og jeg ønsker ikke å ta fra han det og at han må gå og "kjede seg" hjemme med meg (jeg kan jo selvfølgelig finne på masse med han, men det blir ikke det samme).

Hva gjør man da? Blir i et ulykkelig forhold og lar barnet fortsette å gå i barnehage her? Om jeg flytter til neste år så er jo samme problemet der fra mars-august (jeg må gå arbeidsledig i denne perioden for å vente på plass).

Dagmamma hadde vært en løsning så klart, men siden dagmammaprisen er barnehagepris+kontantstøtte og jeg ikke får kontantstøtte pga de nye reglene (ikke kontantstøtte til barn over 2 år) så har jeg rett og slett ikke økonomi til det

Er det noen som har noen tips og ideer som jeg ikke har tenkt på? (Blir gal av å tenke på dette.. Føles som om det ikke er noen løsning).

[AnonymBruker]

Prøv å henge opp en lapp på butikken om at du trenger et sted å bo, eller sett inn annonse i lokalavisa, eller legg ut annonse på finn.

[KaDust]

Hvorfor må du gå arbeidsledig? Det skjønte jeg ikke helt? Kan du ikke bare få noen til å passe ungen mens du er på jobb, frem til ting ordner seg?

[AnonymBruker]

sett en annonse på finn...venninna mi trengte leilighet og gjorde det ,fortalte litt om hvem hun var osv så tok det ikke mer en 2 dager så hadde hun leilighet,mange som ringte!

sånn du beskriver er ikke ekteskapet noe mer å satse på....

ellers når det gjelder barnehage,vis du ikke hadde fått plass hva med en dagmamma som har flere barn? er det en liten familiebarnehage som det går ann å begynne i?

[AnonymBruker]

Hvorfor må du gå arbeidsledig? Det skjønte jeg ikke helt? Kan du ikke bare få noen til å passe ungen mens du er på jobb, frem til ting ordner seg?

Joda, men når man ikke kjenner noen som kan passe og dagmamma ikke er noe jeg har råd til så blir det jo vanskelig..

[AnonymBruker]

Jeg skal prøve å legge ut annonse selv. Det er en veldig liten kommune (få innbyggere) så jeg tror det blir vanskelig, men jeg skal prøve.

[KaDust]

Joda, men når man ikke kjenner noen som kan passe og dagmamma ikke er noe jeg har råd til så blir det jo vanskelig..

Ikke nødvendigvis. Mange flotte ungdommer der ute som ser etter en liten passejobb (meg inkl) mens de har hjemmestudier eller skolefri. Du kan jo henge opp en lapp eller noe på en nærbutikk?

Har du sjekket finn.no og zett.no? Ellers er jo som de andre skrev å legge ut annonse om at du søker leilighet et bra alternativ.

[AnonymBruker]

Ikke nødvendigvis. Mange flotte ungdommer der ute som ser etter en liten passejobb (meg inkl) mens de har hjemmestudier eller skolefri. Du kan jo henge opp en lapp eller noe på en nærbutikk?

Har du sjekket finn.no og zett.no? Ellers er jo som de andre skrev å legge ut annonse om at du søker leilighet et bra alternativ.

Joda, det føles bare så vanskelig nå. Vil jo det beste for barnet, og jeg vet at det beste for han er å sosialiseres med andre barn, aller helst i en barnehage. Så jeg har også vurdert å bli, for at hverdagene skal være enklest mulig for han.

Jeg har selvfølgelig sjekket finn, hybel.no, zett.no etc., gjør det hver dag..

[AnonymBruker]

Kan ikke han i det minste ha barnet sitt frem til du har funnet boplass og søkt barnehageplass i den nye komunen? Det er vel det minste mannen kan gjøre? Så kan du få hovedomsorgen når alt har falt på plass.

[KaDust]

Skjønner. Da får vi håpe at du får napp på egen annonse. Eller så var jo det AB over her skrev ganske klokt.

[Gjest Gjest]

Jeg er i en situasjon som jeg ikke aner hvordan jeg skal løse.

Jeg er gift med en mann, men vi har det ikke bra sammen, og jeg ønsker av mange grunner å gå fra han. Han er egentlig ganske enig. Før noen sier at jeg må tenke igjennom dette og gi ting en ny sjanse: Jeg har vært ulykkelig i mange år, og jeg klarer ikke mer. Begeret har rent over av løgner, utroskap og surmuling.

Vi har barn sammen. Han har hverken tid eller ønske om å ha hovedomsorgen for sønnen vår, så det blir det jeg som kommer til å ha. Så kommer problemene:

Jeg har ikke mulighet til å sitte med huset alene. Vi må flytte. Han ønsker ikke å sitte med huset (selv om han har råd til det). Jeg har ikke mulighet til å kjøpe noe, så jeg må leie til jeg har fått spart opp mer EK/fått bedre lønn. I kommunen vi bor i er det ikke en eneste leilighet til leie, så jeg og barnet må derfor flytte ut av kommunen, og han må bytte barnehage. Jeg tenkte at jeg flytter til en kommune nærmere jobben min så jeg får mest mulig tid med han(pendler nå), men for å søke barnehageplass må man ha adresse i kommunen (søknaden blir ikke vurdert om jeg ikke bor i kommunen), og for å være garantert plass i august måtte jeg søke før 1 mars (og altså bo i kommunen før 1 mars), jeg ringte og de sa at siden jeg ikke hadde søkt var det lite sannsynlig at de hadde plass i august, men jeg kunne jo flytte og håpe på det beste.. Ringte også til nabokommunen og fikk samme beskjed der.

Så det vil si: Jeg må si opp jobben, være arbeidsledig hjemme med barnet og håpe at jeg får barnehageplass i august. I verst tenkelige tilfelle så får jeg ikke barnehageplass før august 2013, og må altså gå på NAV fram til det i stedet for å være i 100% jobb. Det er kanskje egoistisk, men jeg elsker jobben min, og ønsker ikke å "snylte" på NAV pga dette (føles så unødvendig). Jeg merker jo også at sønnen vår har veldig godt av å gå i barnehagen med andre barn, og jeg ønsker ikke å ta fra han det og at han må gå og "kjede seg" hjemme med meg (jeg kan jo selvfølgelig finne på masse med han, men det blir ikke det samme).

Hva gjør man da? Blir i et ulykkelig forhold og lar barnet fortsette å gå i barnehage her? Om jeg flytter til neste år så er jo samme problemet der fra mars-august (jeg må gå arbeidsledig i denne perioden for å vente på plass).

Dagmamma hadde vært en løsning så klart, men siden dagmammaprisen er barnehagepris+kontantstøtte og jeg ikke får kontantstøtte pga de nye reglene (ikke kontantstøtte til barn over 2 år) så har jeg rett og slett ikke økonomi til det

Er det noen som har noen tips og ideer som jeg ikke har tenkt på? (Blir gal av å tenke på dette.. Føles som om det ikke er noen løsning).

Står du på gate plikter kommunen finne bolig til deg og barn.

[Gjest Gjest]

Jeg er i en situasjon som jeg ikke aner hvordan jeg skal løse.

Jeg er gift med en mann, men vi har det ikke bra sammen, og jeg ønsker av mange grunner å gå fra han. Han er egentlig ganske enig. Før noen sier at jeg må tenke igjennom dette og gi ting en ny sjanse: Jeg har vært ulykkelig i mange år, og jeg klarer ikke mer. Begeret har rent over av løgner, utroskap og surmuling.

Vi har barn sammen. Han har hverken tid eller ønske om å ha hovedomsorgen for sønnen vår, så det blir det jeg som kommer til å ha. Så kommer problemene:

Jeg har ikke mulighet til å sitte med huset alene. Vi må flytte. Han ønsker ikke å sitte med huset (selv om han har råd til det). Jeg har ikke mulighet til å kjøpe noe, så jeg må leie til jeg har fått spart opp mer EK/fått bedre lønn. I kommunen vi bor i er det ikke en eneste leilighet til leie, så jeg og barnet må derfor flytte ut av kommunen, og han må bytte barnehage. Jeg tenkte at jeg flytter til en kommune nærmere jobben min så jeg får mest mulig tid med han(pendler nå), men for å søke barnehageplass må man ha adresse i kommunen (søknaden blir ikke vurdert om jeg ikke bor i kommunen), og for å være garantert plass i august måtte jeg søke før 1 mars (og altså bo i kommunen før 1 mars), jeg ringte og de sa at siden jeg ikke hadde søkt var det lite sannsynlig at de hadde plass i august, men jeg kunne jo flytte og håpe på det beste.. Ringte også til nabokommunen og fikk samme beskjed der.

Så det vil si: Jeg må si opp jobben, være arbeidsledig hjemme med barnet og håpe at jeg får barnehageplass i august. I verst tenkelige tilfelle så får jeg ikke barnehageplass før august 2013, og må altså gå på NAV fram til det i stedet for å være i 100% jobb. Det er kanskje egoistisk, men jeg elsker jobben min, og ønsker ikke å "snylte" på NAV pga dette (føles så unødvendig). Jeg merker jo også at sønnen vår har veldig godt av å gå i barnehagen med andre barn, og jeg ønsker ikke å ta fra han det og at han må gå og "kjede seg" hjemme med meg (jeg kan jo selvfølgelig finne på masse med han, men det blir ikke det samme).

Hva gjør man da? Blir i et ulykkelig forhold og lar barnet fortsette å gå i barnehage her? Om jeg flytter til neste år så er jo samme problemet der fra mars-august (jeg må gå arbeidsledig i denne perioden for å vente på plass).

Dagmamma hadde vært en løsning så klart, men siden dagmammaprisen er barnehagepris+kontantstøtte og jeg ikke får kontantstøtte pga de nye reglene (ikke kontantstøtte til barn over 2 år) så har jeg rett og slett ikke økonomi til det

Er det noen som har noen tips og ideer som jeg ikke har tenkt på? (Blir gal av å tenke på dette.. Føles som om det ikke er noen løsning).

Hva sier mann x-mann om deres barn flytter til en annen kommune?

[AnonymBruker]

Hva med at han flytter, og du tar inn leietagere hos dere da? Men vet ikke om dere har stort hus da.

[Teriyaki]

Hva med at han flytter, og du tar inn leietagere hos dere da? Men vet ikke om dere har stort hus da.

Dette gjorde min mor, noe som førte til at vi fikk bo i hjemmet vårt i mange år etter skilsmissen Hun hadde aldri klart det uten de ekstra pengene.

[Gjest finpåvin]

Ingen mulighet for at han fortsatt kan eie huset, å du leier det? Uansett om han ikke vil ha hovedansvaret for sønnen sin, må han jo ville det beste for han?

[Tropic]

Kan ikke far til barnet bidra med ekstra penger til barnehage da? Greit at han ikke vil ha hovedomsorgen, men han må jo fremdeles bidra litt økonomisk, eller så må han ha barnet fram til du får plass der du må flytte.