Abort

[AnonymBruker]

Jeg er veldig ung, og har allerede to barn. (som jeg elsker over alt på jord, såklart - og de har det kjempebra)

Nå ble jeg plutselig gravid igjen - og bestemte meg for å ta abort, fordi det rett og slett ikke går. Jeg må igang med utdannelse nå, og jeg kan rett og slett ikke ha tre barn nå.

På førkontrollen til aborten sa legen "Du kan jo gjette hvorfor livmoren er så stor?" - Og joda, der er det to. Da føltes alt plutselig mye verre. TVILLINGER.. Jeg har tvillinger i magen, og jeg skal drepe dem.

Det er så endeløst trist, men samtidig så kan ikke jeg få tvillinger nå - jeg kan ikke ha fire barn, ett på litt over ett år og tvillinger.. Spesielt ikke siden tvillingene har en annen far også, som jeg ikke er i ett forhold med, det hadde bare blitt rot.

Jeg har ikke snakket med så mange om dette, bare "bf", ei venninne og mamma - men jeg føler liksom at jeg ikke har lov til å synes at dette er trist. Jeg synes det er helt utrolig trist, og jeg føler at jeg dreper barna mine, selv om jeg vet jeg må. Jeg vil jo ikke risikere å miste alle barna mine heller.. (om jeg bærer fram)

Blææ, dette ble skikkelig rot - men hva mener dere? Er det noen her som har gått igjennom noe lignende?

[Brimi]

Du velger det som er riktig for deg. Nå har ikke jeg vært i samme situasjon, men jeg vet jeg ville vært trist om jeg måtte ta abort. Du har selvfølgelig lov til å være trist!

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det lov å være trist!!! Det er et tungt valg, og du vet jo akkurat hva som velges vekk også.

Synes du er modig som tør å ta det valget, og viser deg som moden og reflektert som skjønner at det kan gå hardt utover de to du allerede har.

[AnonymBruker]

Synes dette er et riktig valg. Har ikke noe sans for kvinner som får masse barn med forskjellige menn. Man bør holde seg til en.

[AnonymBruker]

Synes dette er et riktig valg. Har ikke noe sans for kvinner som får masse barn med forskjellige menn. Man bør holde seg til en.

Fordi det er best for de barna man allerede har. Bare tenk på Christoffer-saken.

[Testosteron]

Jeg hadde ikke tatt abort hvis jeg hadde hatt det synet at jeg drepte barna mine ved å ta abort. Det hadde jeg ikke kunnet leve med. Da hadde jeg heller født de barna, og så fikk det heller være med utdannelsen. Heller firebarnsmor og lykkelig enn tobarnsmor og med evig dårlig samvittighet.

[Sweet77]

Jeg er veldig ung, og har allerede to barn. (som jeg elsker over alt på jord, såklart - og de har det kjempebra)

Nå ble jeg plutselig gravid igjen - og bestemte meg for å ta abort, fordi det rett og slett ikke går. Jeg må igang med utdannelse nå, og jeg kan rett og slett ikke ha tre barn nå.

På førkontrollen til aborten sa legen "Du kan jo gjette hvorfor livmoren er så stor?" - Og joda, der er det to. Da føltes alt plutselig mye verre. TVILLINGER.. Jeg har tvillinger i magen, og jeg skal drepe dem.

Det er så endeløst trist, men samtidig så kan ikke jeg få tvillinger nå - jeg kan ikke ha fire barn, ett på litt over ett år og tvillinger.. Spesielt ikke siden tvillingene har en annen far også, som jeg ikke er i ett forhold med, det hadde bare blitt rot.

Jeg har ikke snakket med så mange om dette, bare "bf", ei venninne og mamma - men jeg føler liksom at jeg ikke har lov til å synes at dette er trist. Jeg synes det er helt utrolig trist, og jeg føler at jeg dreper barna mine, selv om jeg vet jeg må. Jeg vil jo ikke risikere å miste alle barna mine heller.. (om jeg bærer fram)

Blææ, dette ble skikkelig rot - men hva mener dere? Er det noen her som har gått igjennom noe lignende?

Ikke jeg, men venninnen min har. Da hun var veldig ung. Var tvillinger det også, men hun kunne ikke... Sa hun holdt på å tippe, psykisk, men dro seg tilbake igjen.

Syns du er modig, jeg.

Og syns det har gått litt langt dersom det ikke skal være "akseptert" å sørge lenger. Kroppen din er for øyeblikket i "mor / barn-modus", dvs fysisk sett er du på en måte allerede mor. Det er nok det du merker.

En annen venninne mistet spontant, var i slutten av 2. måned, og føler fortsatt - 5 år senere - at det er en som "ikke er der". Så reaksjonene kan være veldig forskjellige, noen får sterke, mens andre ikke merker det i det hele tatt.

[Gjest NozMonster]

selvfølgelig har du lov til å være lei deg ts!

selv tok jeg abort for nøyaktig 5 år siden, og tenker ofte på det enda!

jeg husker følelsen av å ha fosteret i magen så godt enda. det gjør meg veldig trist, med samtidig så vet jeg at det barnet ikke hadde hatt det noe godt med meg som mor den gang. jeg prøver å snu det, og tenke at det hadde vært egoistisk av meg å få barnet kun for min egen del.

og ts- i norge er det veldig strengt med hvor langt ut i svangerskapet en kan uføre en abort, imotsetning til i mange andre land! - så ikke tenk at du har drept barna dine!

hadde du vært 6 mnd på vei, da kunne vi ha snakka om at du hadde gjort det ja.. men det er en grunn til at en får ta abort inntil man er 3 mnd på vei her i norge!

Endret 25. april 2012 av NozMonster

[Silfen]

Adopsjon er absolutt er reelt valg som det snakkes så altfor, altfor lite om.

[AnonymBruker]

Adopsjon er absolutt er reelt valg som det snakkes så altfor, altfor lite om.

Men å gå gravid for så og levere fra seg barna er kanskje ikke så greit det heller.

[Silfen]

Men å gå gravid for så og levere fra seg barna er kanskje ikke så greit det heller.

Det er selvsagt like forskjellig fra person til person som med alt annet. Men med rett oppfølging og ikke minst riktig tankegang i forhold til det hele, så er det mye som kan gjøres og at man samtidig føler det som et riktig og godt valg.

[Gjest Søgni]

Jeg mener at det ikke er et drap, og at det er opp til hver enkelt kvinne å bestemme over sin egen livmor. Selvbestemt abort er heldigvis tillatt her i landet, og det er med god grunn. Det er også rimelig irriterende å se enkelte misjonere mot abort i slike tråder, der noen er i en sårbar posisjon. Da er det bedre å anbefale veiledning, av noen som er kvalifiserte til det.

Det er fullt mulig å synes at abort er et vanskelig, men samtidig riktig valg. Av og til er abort å ta ansvar. Å være for abort er ikke å samtidig mene at det trenger å være et lett valg.

Det er mitt syn.

Sitat sletter som del av rydding.

Mvh Sulosi

Endret 16. april 2012 av Sulosi

[Ananas.]

Ærlig talt, folkens. Dette handler på ingen måte om at TS ikke vet at det hun har inni seg har en utvikling også på innsiden, og at det finnes folk som ser på dette som drap og folk som ikke gjør det, så hvorfor er det der diskusjonen havner?

Jeg har ikke vært gjennom noe lignende, TS, men jeg synes absolutt det er lov å være lei seg, og du må rett og slett bare stole på deg selv og fornuften din, og ta magefølelsen med i betraktning. Tror ingen her kan gi deg råd som er bedre enn dem du får fra dine nærmeste og dine egne tanker, men jeg mener at begge deler er at akseptabelt valg. Du kommer nok til å føle deg trist lenge, og tenke tilbake på det med tristhet om du tar abort, men det er ikke sikkert du kommer til å angre. Det er umulig å si. Håper det ordner seg for deg, for uansett hva du gjør er det et vanskelig valg. Sørg iallefall for at noen er der for deg og støtter deg i tiden etterpå dersom du velger abort.

[AnonymBruker]

Abort er ikke drap, for det man tar vekk er ikke istand til å leve selv så tidlig.

Selvsagt skal kvinner få bestemme over egen kropp, og selvsagt skal kvinner få velge abort hvis de vil det.

Dere som driver med dette propaganda-vaset deres, synes dere virkelig det er greit å presse kvinner til å beholde et barn de ikke ønsker eller ikke klarer å ta vare på?

Trodde vi var i 2012 hvor flesteparten av menneskeheten hadde innsett at propagandadrit mot abort kan stikkes opp der solen aldri skinner

[AnonymBruker]

Hvorfor er det verre å fjerne to embryoer enn ett? Hvis du mener dette, tror jeg ikke du bør gjennomføre aborten, fordi det virker som du egentlig ikke ønsker det.

For min del ville det vært likegyldig om det var ett, to eller for den saks skyld tre embryoer der inne hvis jeg hadde bestemt meg for å ta abort. For da ville jeg uansett ikke ønsket å bli mor på det tidspunktet. Egentlig burde jo det at det er to embryoer tale mer for abort, siden du bruker argumentet om at du allerede har to barn, og at det minste er under ett år. Da er det tyngre med to barn enn ett.

For øvrig synes jeg det er uhørt av gynekologen å fortelle deg at det er to embryo hvis du ble undersøkt med tanke på abort. Gynekologen skal da ikke vise bilder, fortelle om antall fostere eller lignende hvis ikke kvinnen konkret ønsker det, fordi man ikke skal påvirke avgjørelsen i den ene eller andre retningen. Slik påvirkning er ikke en del av legens jobb.

[Gjest NozMonster]

Jeg har aldri tatt abort mer er 110% enig med noz.

Ta med deg propagandahelvetet ditt og brenn du.

tusen takk ab

det varmer å høre!

Søgni, du skriver

"Det er fullt mulig å synes at abort er et vanskelig, men samtidig riktig valg. Av og til er abort å ta ansvar. Å være for abort er ikke å samtidig mene at det trenger å være et lett valg.

Det er mitt syn.

...dette var veldig godt skrevet! Det er dette jeg ville frem til i det første innlegget mitt

[Gjest Søgni]

Hvorfor skulle det være bedre å misjonere for abort enn imot? Fordi de som er for, har rett? Men er ikke poenget med diskusjoner at alle har rett til å si sin mening uavhengig av om de har rett eller ikke? Så får det være opp til hver enkelt som leser, hva som er rett eller ikke.

Det er aldri bra å forsøke å tvinge sitt eget moralsyn over på andre. I abortspørsmål der noen er i en vanskelig situasjon mener jeg man er i en særstillig, fordi jeg synes det ofte ligner emosjonell utpressing. Ofte gis de til kjenne ved å bruke sterke adjektiver, appellere med at man "dreper et uskyldig barn" og ikke tar ansvar etc. Jeg synes dette er forkastelig, uavhengig av om disse har rett til å si sin mening.

Når det er sagt, så mener jeg at det er veldig,veldig rart å mene at abort er drap og samtidig støtte abort i "spesielle tilfeller". Men disse spørsmålene egner seg bedre i en generell tråd, der ingen er i en sårbar posisjon der det siste de har bruk for er rådgivere med en agenda.

[AnonymBruker]

Klem til deg TS, det er klart du har lov til å være trist. Har gjort det samme valget selv, og samme hvor vanskelig det var, så var det også riktig der og da.

[frøkna]

Det er uansett vanskelig for de fleste å ta en abort, det er ikke noe man gjør for moro skyld, men det er ofte det riktige å gjøre selv om man ikke har ekstreme grunner til det.

Deler av innlegget er slettet som ledd i rydding.

Mvh Sulosi.

Endret 16. april 2012 av Sulosi

[Gjest Søgni]

Folk er ulike, med ulike forutsetninger, og ting skjer på mer eller mindre upassende tidspunkt. Jeg har aldri hørt om noen som mener abort var lett, selv om de sikkert finnes. Jeg har heller ikke hørt om noen som tar abort som nødprevensjon. For de aller fleste tror jeg at etikken er med i vurderingen.

Deler av innlegget er slettet som del av rydding.

Mvh Sulosi

Endret 16. april 2012 av Sulosi