Øyeblikket du går fra å være i skyene fordi du tror noen liker deg

[AnonymBruker]

[Gjest Flowerbomb]

I know the feeling.. Det er egentlig ganske trist

[AnonymBruker]

basically en beskrivelse av hele mitt liv. Kjærlighetsliv iallefall

[AnonymBruker]

Huff, mitt liv i et nøtteskall. Du er iallefall ikke alene.

[AnonymBruker]

Jepp.. det skjer hver gang..

Nettopp oppdaget at han jeg virkelig trodde på, som sa alt riktig, som bare har vært fantastisk, er en skikkelig jævla player.

Jeg skal på byen i morgen og drikke meg dritings.

[sofie777]

Var oppe i skyene for noen uker siden. Vi møttes på et singeltreff en lørdag og da fant vi fort ut at vi hadde mye felles. Dagen etter inviterte jeg ham først på en gåtur, så på middag. Han sa allerede da at han var forelsket. Andre ting gjorde også at alarmbjellene gikk av.

Hele uken sendte han meg meldinger og ville snakke på Facebook, men jeg var ikke så veldig ivrig, men gikk med på å gå på kino med ham lørdagen etter. Han kom først hjem til meg og spiste middag og så dro vi. Vi hadde god tid til filmen begynte, så vi gikk gjennom byen og forbi en tigger og da sa han høyt:"Få de tiggerne ut av landet". En ting er å tenke det eller diskutere det på tomannshånd, men å rope det høyt med masse folk rundt, det likte jeg ikke.

Vi gikk også forbi en bar og to damer kom ut for å ta en røyk. Helt naturlig og jeg tenkte ikke noe over det, men han er allergisk mot røyk og igjen sa han høyt:"Kan de ikke røyke andre steder eller slutte å røyke". Og her var det ingen tvil om at damene hørte det, men jeg skyndte meg forbi og trakk ham med meg.

Jeg har aldri truffet noen som er så frekk, men jeg gikk da på kino med ham (for da kunne vi være stille) og etter kinoen tok jeg bussen hjem alene. Jeg gikk i regnet og gråt fordi jeg hadde trodd så bra om ham. Etter et par timers nedroing og snakking med min mor, skrev jeg et farvel-brev til ham. Jeg var veldig lettet etterpå og veldig glad for at jeg ikke hadde gjort noe mer enn å gi ham en klem.

[KristinL]

Var oppe i skyene for noen uker siden. Vi møttes på et singeltreff en lørdag og da fant vi fort ut at vi hadde mye felles. Dagen etter inviterte jeg ham først på en gåtur, så på middag. Han sa allerede da at han var forelsket. Andre ting gjorde også at alarmbjellene gikk av.

Hele uken sendte han meg meldinger og ville snakke på Facebook, men jeg var ikke så veldig ivrig, men gikk med på å gå på kino med ham lørdagen etter. Han kom først hjem til meg og spiste middag og så dro vi. Vi hadde god tid til filmen begynte, så vi gikk gjennom byen og forbi en tigger og da sa han høyt:"Få de tiggerne ut av landet". En ting er å tenke det eller diskutere det på tomannshånd, men å rope det høyt med masse folk rundt, det likte jeg ikke.

Vi gikk også forbi en bar og to damer kom ut for å ta en røyk. Helt naturlig og jeg tenkte ikke noe over det, men han er allergisk mot røyk og igjen sa han høyt:"Kan de ikke røyke andre steder eller slutte å røyke". Og her var det ingen tvil om at damene hørte det, men jeg skyndte meg forbi og trakk ham med meg.

Jeg har aldri truffet noen som er så frekk, men jeg gikk da på kino med ham (for da kunne vi være stille) og etter kinoen tok jeg bussen hjem alene. Jeg gikk i regnet og gråt fordi jeg hadde trodd så bra om ham. Etter et par timers nedroing og snakking med min mor, skrev jeg et farvel-brev til ham. Jeg var veldig lettet etterpå og veldig glad for at jeg ikke hadde gjort noe mer enn å gi ham en klem.

Syns du overreagerer litt??

[sofie777]

Syns du overreagerer litt??

Dette var bare dråpen i et altfor fullt beger. Glemte å si at på vei til kinoen sa han "Jeg elsker deg". Og det var altså en uke etter at vi hadde møtt hverandre. Jeg var absolutt ikke der han var og synes i grunnen han gikk altfor fort frem på de fleste måter.

Hele tiden sa han ting som "Jeg vet du ikke er like forelsket i meg, men om du vil, kan du holde meg i hånden/sitte i armkroken osv osv.", det var til å bli sprø av, for jeg tenker at sånne ting kommer så og si av seg selv, ikke fordi han sier at jeg skal gjøre det.

En annen ting var at han har vært gift to ganger tidligere og konene hadde utnyttet ham på hver sine vis. Dette snakket han også om hele tiden. Jeg har lest noen relasjonsbøker og sett råd om hvordan man skal oppføre seg på date og en av de første reglene er at man ikke skal snakke om eksene sine. Den regelen brøt han altså totalt.

En siste ting var at han snakket og snakket og snakket og om jeg prøvde å komme innimellom og si noe, så var han raskt der igjen og snakket videre. Hva han forelsket seg i, det vet jeg ikke, for jeg fikk ikke fortalt om mine tanker og ting i det hele tatt.

Jeg har slettet han fra livet mitt (=Facebook, mobilnr.) og han er absolutt ikke drømmemannen! Og jeg tror ikke jeg overreagerte!!! Det er enda flere ting, men det kan jeg ikke fortelle her.

[AnonymBruker]

Syns du overreagerer litt??

Det synes ikke jeg!

[makkapakka]

du er heldig som finner så kjapt ut av ting!