Noen som kan svare meg på dette?

[BellaRose]

* Er det sant at jenter ender som regel ender opp med kjærester som ligner faren deres i oppførsel?

* Er det greit med en streng og hard forelder og en mild og ikke fullt så streng?

* Har barna det greit så lenge en av foreldrene gir dem trygghet og omsorg?

* Kan jeg kreve at faren har samvær bare 2 døgn i måneden istedet for 4?

* Kan jeg og barna flytte til en annen del av landet?

* Vil barna få problemer i livet hvis faren bor langt unna?

* Tvinger man gråtende barn til å ha samvær?

* Hvilken skilsmisse alder er værst?

* Har skilsmissebarn det fælt...?

Kommer kanskje flere etter hvert...

Endret 12. april 2012 av BellaRose

[Britt Banditt]

* Kan jeg kreve at faren har samvær bare 2 døgn i måneden istedet for 4?

* Kan jeg og barna flytte til en annen del av landet?

Kan ikke svare på alt for deg, for mange av spørsmålene dine har vel flere svar.

Alle samværsforeldre har vel rett på standard samvær, som vel er 1 dag i uka og annenhver helg. Du kan ikke påtvinge faren å ha samvær mindre enn det med mindre det er gode grunner til det at han ikke kan ha samvær (de skal være veldig gode, og du må nok igjennom en rettsak for å få tatt fra han samværet med mindre han går med på det selv. Husk også at en rettsak kan gå andre veien, nemlig at han får hovedansvar.)

Du kan flytte til en annen kant av landet ja, men faren må skrive under på flyttemeldinga, så hvis han ikke vil at dere skal flytte så kan dere ikke det (kan sikkert endres med en rettsak det også..).

[BellaRose]

Kan ikke svare på alt for deg, for mange av spørsmålene dine har vel flere svar.

Alle samværsforeldre har vel rett på standard samvær, som vel er 1 dag i uka og annenhver helg. Du kan ikke påtvinge faren å ha samvær mindre enn det med mindre det er gode grunner til det at han ikke kan ha samvær (de skal være veldig gode, og du må nok igjennom en rettsak for å få tatt fra han samværet med mindre han går med på det selv. Husk også at en rettsak kan gå andre veien, nemlig at han får hovedansvar.)

Du kan flytte til en annen kant av landet ja, men faren må skrive under på flyttemeldinga, så hvis han ikke vil at dere skal flytte så kan dere ikke det (kan sikkert endres med en rettsak det også..).

Ok, takk for svaret:)

[Lexandra]

* Er det sant at jenter ender som regel ender opp med kjærester som ligner faren deres i oppførsel?

* Er det greit med en streng og hard forelder og en mild og ikke fullt så streng?

* Har barna det greit så lenge en av foreldrene gir dem trygghet og omsorg?

* Kan jeg kreve at faren har samvær bare 2 døgn i måneden istedet for 4?

* Kan jeg og barna flytte til en annen del av landet?

* Vil barna få problemer i livet hvis faren bor langt unna?

* Tvinger man gråtende barn til å ha samvær?

* Hvilken skilsmisse alder er værst?

* Har skilsmissebarn det fælt...?

Kommer kanskje flere etter hvert...

Barnet har i hvetfall ikke bra av en foreldre som forsøker å sabotere samvær...

Har dere delt foreldreansvar kan du flytte, men da taper du posisjon og far får foreldreansvaret (noe som med dine holdninger nok vil være best for barnet )

Skilsmissebarn har det fælt hvis foreldrene samarbeider dårlig (eks prøver å redusere samvær)

At barnet gråter ved avlevering er naturlig om barnet er ungt og mest knyttet til en av dem, dette vokser de av seg og mye samvær vil korte ned tiden med seperasjonsgråt.

Å vokse opp med far langt unna er trist ja: det gjør samvær mere slitsomt for det stakkars barnet. Koster mye, og ødelegger for barn -pappa forholdet.

Om du vurderer å flytte langt unna bare for å sabotere/redusere samvære bør du seriøst vurdere om du er den rette til å forvalte hovedomsorgen. Å ha hovedomsorgen krever mye, du har et STORT anvar for at barnet får ha to foreldre.

Å være ulike når det gjelder hvor stramme tøyler man har på barnet er noe de aller fleste foreldre opplever, og tror ikke barnet tar skade av det.

Helt ærlig tror jeg alle foreldre gir trygghet og omsorg. det værste er om en av foreldrene ikke får mulighet til det fordi den andre saboterer samværet.

[BellaRose]

Barnet har i hvetfall ikke bra av en foreldre som forsøker å sabotere samvær...

Har dere delt foreldreansvar kan du flytte, men da taper du posisjon og far får foreldreansvaret (noe som med dine holdninger nok vil være best for barnet )

Skilsmissebarn har det fælt hvis foreldrene samarbeider dårlig (eks prøver å redusere samvær)

At barnet gråter ved avlevering er naturlig om barnet er ungt og mest knyttet til en av dem, dette vokser de av seg og mye samvær vil korte ned tiden med seperasjonsgråt.

Å vokse opp med far langt unna er trist ja: det gjør samvær mere slitsomt for det stakkars barnet. Koster mye, og ødelegger for barn -pappa forholdet.

Om du vurderer å flytte langt unna bare for å sabotere/redusere samvære bør du seriøst vurdere om du er den rette til å forvalte hovedomsorgen. Å ha hovedomsorgen krever mye, du har et STORT anvar for at barnet får ha to foreldre.

Å være ulike når det gjelder hvor stramme tøyler man har på barnet er noe de aller fleste foreldre opplever, og tror ikke barnet tar skade av det.

Helt ærlig tror jeg alle foreldre gir trygghet og omsorg. det værste er om en av foreldrene ikke får mulighet til det fordi den andre saboterer samværet.

Kanskje du bør undersøke litt mer før du driter deg ut på denne måten...Å flytte hadde INGENTING med sabotasje å gjøre. Jeg har en tilknytning til stedet og har tenkt på det i mange år, men har ikke gjort det pga barna og mannen! Dette er bare tanker, ikke noe jeg skal gjøre i morgen. Det er godt mulig vi får dette til å fungere.

Jeg har jo skjønt for lenge siden at enkelte her inne går inn for å kaste dritt og sparke mennesker som ligger nede, så det er ikke nytt for meg. Men det går ikke inn på meg, for du kjenner meg ikke og kan overhodet ikke bygge opp om påstanden din om at barna ville hatt det best hos far!

[Bernardette]

Hvis det ikke går inn på deg, hvorfor har du klørne ute med én gang?

[BellaRose]

Hvis det ikke går inn på deg, hvorfor har du klørne ute med én gang?

Jeg må jo få svare, ikke sant?? For et spørsmål..Ja, jeg blir provosert, og vil gi mitt svar når enkelte kommer å slenger med leppa/tastaturet;)

[belle_]

* Er det sant at jenter ender som regel ender opp med kjærester som ligner faren deres i oppførsel? Nei, det er absolutt ikke sant, håper det aldri skjer meg heller. Aldri har jeg falt for noen som har lignet på pappas oppførsel. Det er helt individuelt, kanskje også en tilfeldighet.

* Er det greit med en streng og hard forelder og en mild og ikke fullt så streng? Ja, det har jeg hatt selv.

* Har barna det greit så lenge en av foreldrene gir dem trygghet og omsorg? Ja, det hadde jeg selv, omtrent omsorgssvikt på andre enden. Klart meg utmerket.

* Kan jeg kreve at faren har samvær bare 2 døgn i måneden istedet for 4? Vet ikke helt hvordan dette fungerer, men selv var jeg ikke hos min far på flere måneder.

* Kan jeg og barna flytte til en annen del av landet? Ja, tror det skal gå greit, med mindre far absolutt nekter.

* Vil barna få problemer i livet hvis faren bor langt unna? Nei, man kan klare seg fint med en god forelder.

* Tvinger man gråtende barn til å ha samvær? Skjønte ikke spørsmålet.

* Hvilken skilsmisse alder er værst? Når man er mellom 10-18 år vil jeg tro.

* Har skilsmissebarn det fælt...? Nei, har hatt det helt fantastisk, kanskje bedre enn mange med to foreldrer også. Skal sies at jeg har hatt et utrolig godt forhold til besteforeldre da.

[BellaRose]

* Er det sant at jenter ender som regel ender opp med kjærester som ligner faren deres i oppførsel? Nei, det er absolutt ikke sant, håper det aldri skjer meg heller. Aldri har jeg falt for noen som har lignet på pappas oppførsel. Det er helt individuelt, kanskje også en tilfeldighet.

* Er det greit med en streng og hard forelder og en mild og ikke fullt så streng? Ja, det har jeg hatt selv.

* Har barna det greit så lenge en av foreldrene gir dem trygghet og omsorg? Ja, det hadde jeg selv, omtrent omsorgssvikt på andre enden. Klart meg utmerket.

* Kan jeg kreve at faren har samvær bare 2 døgn i måneden istedet for 4? Vet ikke helt hvordan dette fungerer, men selv var jeg ikke hos min far på flere måneder.

* Kan jeg og barna flytte til en annen del av landet? Ja, tror det skal gå greit, med mindre far absolutt nekter.

* Vil barna få problemer i livet hvis faren bor langt unna? Nei, man kan klare seg fint med en god forelder.

* Tvinger man gråtende barn til å ha samvær? Skjønte ikke spørsmålet.

* Hvilken skilsmisse alder er værst? Når man er mellom 10-18 år vil jeg tro.

* Har skilsmissebarn det fælt...? Nei, har hatt det helt fantastisk, kanskje bedre enn mange med to foreldrer også. Skal sies at jeg har hatt et utrolig godt forhold til besteforeldre da.

Tusen takk for fornuftig svar:D Og jeg føler med deg..Og din mor/far..Det er ikke enkelt dette når man er så innmari forskjellige.

[Gjest EasyRider]

Barna har rett på tilgang til sin pappa. Du kan jo flytte og la pappaen ta over hvis du ikke klarer utfordringen ved å bli i barnas nærmiljø. Jeg har vært alenepappa i 8 år og har jobbet fullt hele veien i en annen by. Eksen likte ikke barn og ville leve livet. Det kan du også gjøre.

Reglene for fri flytting er forresten strammet til på grunn av problemene som oppstår. I slike flyttinger ligger det ofte elementer av å "ta igjen" på de andre foreldren dvs mannen. Og i den prosessen brukes ofte barna som gissler. De som taper er kun barna. Vil du det?

[BellaRose]

Barna har rett på tilgang til sin pappa. Du kan jo flytte og la pappaen ta over hvis du ikke klarer utfordringen ved å bli i barnas nærmiljø. Jeg har vært alenepappa i 8 år og har jobbet fullt hele veien i en annen by. Eksen likte ikke barn og ville leve livet. Det kan du også gjøre.

Reglene for fri flytting er forresten strammet til på grunn av problemene som oppstår. I slike flyttinger ligger det ofte elementer av å "ta igjen" på de andre foreldren dvs mannen. Og i den prosessen brukes ofte barna som gissler. De som taper er kun barna. Vil du det?

Enda en som kommer med gale anklagelser mot meg...

Nei, jeg lever for barna, barna er livet mitt. HAN er jo den som aldri har ønsket seg barn...Han er jo den som hele tiden minner meg på det. Så flott at du har vært alenepappa i 8 år, men hva har det med saken å gjøre? Jeg er ikke som eksen din, laaaangt der ifra. Jeg har jo bare tenkt tanken flytting, med på grunn av både barn og mann har jeg lagt det vekk for nå. Og jeg er ikke enksen han heller, enda. Vi sliter veldig og prøver å få det til å gå, men det føles ikke som det kommer til å gå så mye lenger. Jeg tåler ikke de eksplosjonene hans...

[AnonymBruker]

Helt ærlig tror jeg alle foreldre gir trygghet og omsorg. det værste er om en av foreldrene ikke får mulighet til det fordi den andre saboterer samværet.

Alle foreldre, du.. Så vi kan legge ned barnevernet da, antagelig.

Har du vokst opp i Kardemommeby?

[Gjest EasyRider]

Jeg vil anta Lexandra mener at mammaer og pappaer er likestillt ift evnen til å gi trygghet og omsorg.

Sabotasje av samvær er det normalt mamma som står for. Hun kan i dag til og med sabotere samvær og samtidig søke om økt barnebidrag fra pappaen fordi han har barna mindre. Dette er trakassering og neppe til barnas beste.

Barnevernet brukes mot begge foreldre hvis de ikke klarer å gi barna det de trenger.

[KristinL]

* Hvilken skilsmisse alder er værst?

* Har skilsmissebarn det fælt...?

Jeg var rundt 16 år når mamma og pappa skilte seg, så for min del var det greit. Var selvfølgelig ikke noe gøy, men er sikker på at det hadde vært mye verre om jeg var yngre. Søstra mi var 11 når de skilte seg og hun hadde det betydelig mye tøffere enn meg.

Er glad for at jeg var såpass gammel når de skilte seg, og tror det hadde vært vondere om jeg var yngre.

Om skilsmissebarn har det fælt, er vel veldig individuelt. Noen ganger er det til det beste at foreldrene skiller seg. For min del var det verste at mamma fant en ny mann veldig fort, og pappa var veldig sjalu og laga mye drama pga det. Utenom dette har det vært veldig greit, og jeg vil ikke påstå at jeg har det fælt. Det viktigste er at foreldrene kan ha god tone mellom seg mener jeg, da blir det litt mindre ille.

Edit: Vil bare legge til at pappa bodde 5-6 timer unna hjemstedet vårt i noen mnd'er og det var rett og slett fælt. Følte vi mista kontakten litt pga dette, pga han jobbet hele tiden (hadde ikke noe anna liv der, og flyttet dit for å jobbe) og vi pratet ikke mye sammen. Vi var på besøk noen ganger, men det var alltid veldig tiltak å komme seg dit, og det var jo bare ei helg liksom. Han kom alltid og henta oss.. Veldig glad for at både mamma og pappa bor på samme plass nå.

Dette er jo bare MINE meninger som skilsmissebarn, alt er individuelt selvfølgelig..

Endret 12. april 2012 av KristinL

[AnonymBruker]

Barna har rett på tilgang til sin pappa. Du kan jo flytte og la pappaen ta over hvis du ikke klarer utfordringen ved å bli i barnas nærmiljø. Jeg har vært alenepappa i 8 år og har jobbet fullt hele veien i en annen by. Eksen likte ikke barn og ville leve livet. Det kan du også gjøre.

Reglene for fri flytting er forresten strammet til på grunn av problemene som oppstår. I slike flyttinger ligger det ofte elementer av å "ta igjen" på de andre foreldren dvs mannen. Og i den prosessen brukes ofte barna som gissler. De som taper er kun barna. Vil du det?

Dette var et interessant oppgulp. Du burde gjøre noe med fordommene dine før du svarer. Det lyser ganske klart igjennom hva du mener om denne personen som du ikke kjenner. Håper barnet ditt slipper å få overført dine fordommer. Stakkars unge!

[BellaRose]

Jeg var rundt 16 år når mamma og pappa skilte seg, så for min del var det greit. Var selvfølgelig ikke noe gøy, men er sikker på at det hadde vært mye verre om jeg var yngre. Søstra mi var 11 når de skilte seg og hun hadde det betydelig mye tøffere enn meg.

Er glad for at jeg var såpass gammel når de skilte seg, og tror det hadde vært vondere om jeg var yngre.

Om skilsmissebarn har det fælt, er vel veldig individuelt. Noen ganger er det til det beste at foreldrene skiller seg. For min del var det verste at mamma fant en ny mann veldig fort, og pappa var veldig sjalu og laga mye drama pga det. Utenom dette har det vært veldig greit, og jeg vil ikke påstå at jeg har det fælt. Det viktigste er at foreldrene kan ha god tone mellom seg mener jeg, da blir det litt mindre ille.

Tusen takk for svaret, og jeg er helt enig med deg.

[Lexandra]

Kanskje du bør undersøke litt mer før du driter deg ut på denne måten...Å flytte hadde INGENTING med sabotasje å gjøre. Jeg har en tilknytning til stedet og har tenkt på det i mange år, men har ikke gjort det pga barna og mannen! Dette er bare tanker, ikke noe jeg skal gjøre i morgen. Det er godt mulig vi får dette til å fungere.

Jeg har jo skjønt for lenge siden at enkelte her inne går inn for å kaste dritt og sparke mennesker som ligger nede, så det er ikke nytt for meg. Men det går ikke inn på meg, for du kjenner meg ikke og kan overhodet ikke bygge opp om påstanden din om at barna ville hatt det best hos far!

hele startinnlegget ditt gikk ut på å redusere samvær og et intenst ønske om å eliminere far fra barnets liv.

dette kan du fint greie om du får hovedomsorgen, men barnet er den som taper på slike holdninger.

om far ikke bryr seg om barnet, ville du ikke måtte nekte samvær... da hadde han med glede gitt etter.

uansett hvor lite du synes om din kommede eks akkurat nå, så er han faren til barnet, den eneste pappaen h*n har. Den av dere som får hovedomsorgen har et enormt ansvar for å holde tilbake bitterheten man lett kan få til sin eks og gjøre alt i sin makt for at barnet skal få et like godt forhold til den andre foreldren.

Husk : du skiller lag med eksen, men din eks skal aldi måtte bli ekspappa... Flytter du ødeleger du mye for barnet. og mye for pappa.

[BellaRose]

hele startinnlegget ditt gikk ut på å redusere samvær og et intenst ønske om å eliminere far fra barnets liv.

dette kan du fint greie om du får hovedomsorgen, men barnet er den som taper på slike holdninger.

om far ikke bryr seg om barnet, ville du ikke måtte nekte samvær... da hadde han med glede gitt etter.

uansett hvor lite du synes om din kommede eks akkurat nå, så er han faren til barnet, den eneste pappaen h*n har. Den av dere som får hovedomsorgen har et enormt ansvar for å holde tilbake bitterheten man lett kan få til sin eks og gjøre alt i sin makt for at barnet skal få et like godt forhold til den andre foreldren.

Husk : du skiller lag med eksen, men din eks skal aldi måtte bli ekspappa... Flytter du ødeleger du mye for barnet. og mye for pappa.

Jeg skjønner hva du mener. Men vil bare ha det sagt; Faren bryr seg om barna, men jeg har fått inntrykk av at han vil gå i mot meg for å straffe meg, det går den veien skjønner du...Jeg er ikke ute etter å lage drama, jeg hater konflikter.

[Gjest EasyRider]

AnonymBruker - jeg fremmet 2 uttalelser og ba henne tenke på hva hun vil. Det er en alvorlig beslutning å flytte vekk Taperne er barna og far. Mor vinner ingeting på å flykte fra problemene. Problemene vil følge henne uansett og da er det bedre å løse dem der man er nå.

Jeg har forresten daglig ansvar for flere barn som er prioritet nummer 1 i mitt liv. De har en mor som er pillebruker og de kunne hatt to søsken til som ikke klarte å overleve svangerskapene.

Jeg kjenner ikke BellaRose eller hva hennes situasjon er. Det gjør neppe du heller. Si heller hva du mener om saken. Det er mer konstruktivt enn å "bestemme" hva andre mener.

[Gjest EasyRider]

BellaRose - det kan være smart å snakke med noen. Det der med bitterhet og å "tolke" hva den andre mener er noe som går igjen i slike situasjoner. Inntrykket mitt er at du egentlig bare ønsker innlegg som ukritisk støtter ditt syn derfor avslutter jeg for min del innleggene mine her. Jeg kunne gitt mange råd som fungerer for andre (inkludert meg selv) men noen ganger må man vel bare erfare selv. Lykke til.