Felles eller delt økonomi?

[Mona Lisa]

Hallo! Jeg trenger noen gode råd. Hva skal jeg gjøre? Jeg og min "kjære" diskuterer penger i hytt og pine, og blir bare mer og mer uenige. Vi har vært sammen mer og mindre i 20 år, har jobb begge to, to biler, hus og 3 unger. Egentlig ikke noe å klage på. Men. Fordeling av pengene som kommer inn i form av hans jobb, min jobb og kurs som jeg holder, det blir vi ikke enige om hvordan skal fordeles, brukes and you name it. Han synes jeg skal betale mer siden jeg tjener mer enn han, egentlig greit nok. MEN nå har han arvet en stor sum, og den har han ikke tenkt å dele med noen!! Hvorfor skal jeg da betale mer i fellesutgifter enn han??? Da vi var i den situasjon at jeg var uten jobb et års tid, før vi fikk barn, så ordnet vi det slik at siden han hadde lønn og ikke jeg, så betalte han mer inn i husholdningen hvis jeg gjorde alt husarbeidet. Grei sak det å. Dette kunne fungert for ham også, han gjør mer hjemme, jeg betaler mer siden jeg tjener mer. Slik er det selvsagt ikke, jeg arbeider 80% og har en dag "fri" - jammen sa jeg smør - hva tror dere den går til - husarbeid selvsagt! så nå sitter jeg her med; må betale mest - gjør mest hjemme - har to jobber! Vil finne rettferdighet - hvor er den??

sjeleglad for alle råd!

[Gjest Anonymous]

Oi denne var ikke enkel.

Hadde dere nettopp blitt samboere eller gift så kunne jeg kanskje svart med slik vi gjør ting her i gården. Nemlig vi deler alt av fellesutgifter. Lån, bil, mat, strøm osv. + vi deler likt på husarbeid (siden han er veldig flink til å delta på det).

Men, nå var det jo ditt tilfelle der dere har i mine øyne gått inn i forholdet å tenkt. HER DELER VI ALT LIKT. Så nå som han plutselig har arvet masse penger så får ikke du noen ting. Å det syns jo du selvsagt er urettferdig. HELT ENIG. Skal dere fortsette å dele ALT LIKT. Så kan han ikke endre på det nå etter 20 års ekteskap.

Forskjellen på hvordan dere har det og hvordan jeg har det.

Jeg kan med god samvittighet bruker resten av lønna mi til ting jeg vil. Og, det kan jo min samboer også gjøre. Jeg tenker på at hvis han vil på guttetur så sponses ikke den av mine penger. Hvis du skjønner hvor jeg vil. Dersom han kjøper seg nye ski så bruker han sine penger.

I vår system så blir kanskje dette litt merkelig hvis vi f.eks får barn. Jeg tjener mindre, kommer til å få trygd osv, men uansett så blir jeg den som tjener mindre. Siden mannen er den som kan jobbe fult, samt så er det nå slik at mannen tjener mest med noen få unntak.

I den måten dere har løst økonomien, så irriterer du deg nå grønn på at du i alle år har spytta mere penger inn i ekteskapet. Du kunne sittet med en stor kapital kanskje med de pengene som du tjener mere enn ham.

Så hvordan skal dette bli rettferdig?

Jeg har faktisk ikke noe svar. Jeg er født snill, og ønsker å dele alt. Og, hadde jeg vunnet i lotto så er jeg sikker på at jeg ville delt halvparten med samboer'n min. Men, jeg tenker ofte på at dersom han vinner det store loddet så hadde ikke han delt med meg. Det veit jeg med sikkerhet.

Så noe bra svar var det kanskje ikke jeg gav deg. Jeg fikk noe å tenke på selv. Tviler på at det noen gang blir rettferdig når man tjener så ulikt, eller arver eller vinner penger.

[Gjest GreenSky]

Hva om dere regnet på det, og ble enige at dere skal betale likt prosentmessig av hva dere tjener? Da vil fordelingen bli ganske jevn.

Ellers er det jo hans egne penger som han har arvet, og han bestemmer over dem. Likevel synes jeg det blir en smule ego av dem å bruke pengene bare på seg selv, med tanke på at dere har barn.

Kanskje det ville være en tanke å spare noe til utdannelsen til barna, eller til et "knipetak" en gang? Det er alltid greit å ha litt ekstra penger på lur.

Jeg anbefaler at dere setter dere ned i rolige omgivelser og diskuterer dette på en saklig måte uten krangling. (men pengespørsmål er ikke lett, jeg vet det.)

[Englepusen]

Vi har det ganske enkelt, ikke mine og dine penger men våre alle sammen. Så blir vi alltid enige om hva vi skal bruke dem til. De forsvinner fort..

Om jeg hadde arvet masse penger ville jeg nok ha valgt å bestemme hva de skulle brukes til. Men jeg hadde selvsagt tatt mannen min med på råd.

Så jeg ser ikke noe galt i at han vil bestemme over arven sin, men du burde jo hatt litt å si syns jeg.