Er vi kjærester?

[AnonymBruker]

Jeg vet det er mange lignende tråder her nå, men fant ingen som passer helt.

Jeg begynte å date en mann for 5-6 måneder siden. Vi har siden den gang vært sammen 2-3 ganger i uken, enten ute på forskjellige aktiviteter eller hjemme. Vi har møtt noen av hverandres venner og snakket om hverandre til familiene. Vi har også begynt å legge litt planer for sommeren og det virker som om han har meg i tankene fremover uten at vi har snakket om seriøse ting som samboerskap eller barn.

Kan jeg kalle ham kjæresten min?

Jeg vet jeg bør spørre ham om dette, men han er så mannemann og snakker ikke om sånne ting. Liker jo det, men vanskelig å forstå seg på noen ganger...

[Gjest Gjest_Dreamdrops]

Jeg vet det er mange lignende tråder her nå, men fant ingen som passer helt.

Jeg begynte å date en mann for 5-6 måneder siden. Vi har siden den gang vært sammen 2-3 ganger i uken, enten ute på forskjellige aktiviteter eller hjemme. Vi har møtt noen av hverandres venner og snakket om hverandre til familiene. Vi har også begynt å legge litt planer for sommeren og det virker som om han har meg i tankene fremover uten at vi har snakket om seriøse ting som samboerskap eller barn.

Kan jeg kalle ham kjæresten min?

Jeg vet jeg bør spørre ham om dette, men han er så mannemann og snakker ikke om sånne ting. Liker jo det, men vanskelig å forstå seg på noen ganger...

Jeg ville bare spurt likevel Hadde syntes for min del det hadde vært greit å vite!

[AnonymBruker]

Jeg ville bare spurt likevel Hadde syntes for min del det hadde vært greit å vite!

Ja, jeg vet, men vil gjerne vite hva dere her inne tenker.

TS

[Gjest Gjest_Dreamdrops]

Ja, jeg vet, men vil gjerne vite hva dere her inne tenker.

TS

Ut i fra det du skriver virker det jo som om dere er kjærester da. Jeg har kjæreste og vi gjør mye av det samme. Finner på noe flere ganger i uken og planlegger langt frem.

Spesielt sistnevnte er jo et veldig godt tegn da

[AnonymBruker]

Litt sånn rart innimellom å vite. Jeg og min kjæreste har vært sammen snart et år nå. Vi hang sammen støtt og stadig.........etter et par mnd begynte vi å fortelle foreldre og barn om den andre osv.

Til slutt tok jeg motet til meg å spurte etter ca 3 mnd om vi var kjærester. Jada det var vi Og er det enda.

[AnonymBruker]

*dytt*

[SoftKitty]

Kjærsten min mente vi var kjærster før jeg trodde vi var det, så kan godt hende han går rundt og tenker på deg som kjærsten sin.. Har du spurt noen av kompisene eller venninnene hans, kanskje han har sagt noe? Det letteste er bare å spørre da, selv om det er litt kleint kanskje:P Du kan jo finne på en unnskyldning ala hva du skal kalle ham til foreldre/venner.. sånn "det er litt flaut å spørre om men kan jeg si til venninnene mine at du er kjærsten min når de spør" eller noe? Eller spør om dere kanskje skal endre status på Facebook? Hva har han som status nå, singel eller ikke noe?

[Rainbow]

Jeg syns dere høres ut som kjærester! Men kan du ikke spørre en dag dere har en romantisk middag? Selv om han ikke snakker om sånne ting er det jo greit for deg å vite. Eller om han syns det blir for klissete å spørre ordentlig kan du jo bare si sånn tilfeldig en kveld "du, vi er kjærester, ikke sant?"

[Steinar40]

Jeg vet det er mange lignende tråder her nå, men fant ingen som passer helt.

Jeg begynte å date en mann for 5-6 måneder siden. Vi har siden den gang vært sammen 2-3 ganger i uken, enten ute på forskjellige aktiviteter eller hjemme. Vi har møtt noen av hverandres venner og snakket om hverandre til familiene. Vi har også begynt å legge litt planer for sommeren og det virker som om han har meg i tankene fremover uten at vi har snakket om seriøse ting som samboerskap eller barn.

Kan jeg kalle ham kjæresten min?

Jeg vet jeg bør spørre ham om dette, men han er så mannemann og snakker ikke om sånne ting. Liker jo det, men vanskelig å forstå seg på noen ganger...

Liker du det?

Bare vent til du finner ut at dere ikke klarer å kommunisere. Da kommer du ikke til å like det lenger.

Tro meg.

[AnonymBruker]

Liker du det?

Bare vent til du finner ut at dere ikke klarer å kommunisere. Da kommer du ikke til å like det lenger.

Tro meg.

Jeg er vokst opp med sånne folk og er egentlig sånn selv. Det er venninner i voksen alder og denne dumme kvinneguiden som får meg til å tenke sånne håpløse tanker!

:gjeiper:

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp med sånne folk og er egentlig sånn selv. Det er venninner i voksen alder og denne dumme kvinneguiden som får meg til å tenke sånne håpløse tanker!

:gjeiper:

Det var TS

[Steinar40]

Jeg er vokst opp med sånne folk og er egentlig sånn selv. Det er venninner i voksen alder og denne dumme kvinneguiden som får meg til å tenke sånne håpløse tanker!

:gjeiper:

Du er vokst opp med folk som ikke klarer å kommunisere og du er sånn selv?

Og det syns du derfor er positivt?

[AnonymBruker]

Du er vokst opp med folk som ikke klarer å kommunisere og du er sånn selv?

Og det syns du derfor er positivt?

Ikke nødvendigvis, men vi "kommuniserer" i hvert fall på samme elendige måte! Ta det med ro, jeg prøver bare å si at jeg kjenner typen og vet hvordan jeg skal forholde meg til ham. Vi er like og jeg liker ham. Jeg har kanskje forandret meg litt de siste par årene.

Funker fint fordi vi lager ikke problemer som ikke er der, og vi er ikke sjalu typer. Det er bare når det skjer de store tingene at man må ta seg sammen. Det kan være vanskelig, men det går. Vi kommuniserer veldig godt om helt hverdaglslige ting.

Jeg ville sagt vi var kjærester om det ikke var for alle som skriver så mye rart her inne. Jeg har begynt å kalle ham det til venner og familie.

TS

[Steinar40]

Ikke nødvendigvis, men vi "kommuniserer" i hvert fall på samme elendige måte! Ta det med ro, jeg prøver bare å si at jeg kjenner typen og vet hvordan jeg skal forholde meg til ham. Vi er like og jeg liker ham. Jeg har kanskje forandret meg litt de siste par årene.

Funker fint fordi vi lager ikke problemer som ikke er der, og vi er ikke sjalu typer. Det er bare når det skjer de store tingene at man må ta seg sammen. Det kan være vanskelig, men det går. Vi kommuniserer veldig godt om helt hverdaglslige ting.

Jeg ville sagt vi var kjærester om det ikke var for alle som skriver så mye rart her inne. Jeg har begynt å kalle ham det til venner og familie.

TS

Joda, folk har sikkert forskjellige behov for å kommunisere også.

For meg er det viktig, og dermed fungerer ikke jeg i sammen med ei dame som ikke klarer å kommunisere.

Ettersom ingen av dere har et slikt behov så fungerer det for dere. Ihvertfall inntil det viser seg å ikke fungere

Og om dere er kjærester eller ikke er helt opp til dere å bestemme selv.