Å gifte seg ung før vs. nå

[~Moon~]

Jeg har fundert litt over dette:

Hvorfor er det så mye fordommer mot å gifte seg ung nå for tida ?

"Er du sikker på at du er klar for å gifte seg, og at du ikke bare vil bli voksen fort ?"

Det var da helt vanlig å gifte seg i 19-20 års alderen før.

Min mor for eksempel, gifta seg det året hun fylte 20.

Det er 25 år siden og mine foreldre feiret sølvbryllupsdagen sin i fjor.

Noen som har noen tanker rundt dette ?

[Gjest Poirot]

Man begynte å jobbe tidligere, det var ikke vanlig med samboerskap, det var mindre vanlig med overnattingsbesøk, dårligere prevensjonsmuligheter og folk levde kortere.

Mine foreldre ville eks være samboere, men siden det var forbudt (ihht loven) frem til 1972 fikk de ikke kjøpt leilighet der de ønsket. Så de giftet seg 23 år gamle isteden.

[Gjest Anonymous]

Du mener ikke at det var mye kortere levealderfor 25 år siden?

[Arwen]

Mine foreldre ville eks være samboere, men siden det var forbudt (ihht loven) frem til 1972 fikk de ikke kjøpt leilighet der de ønsket. Så de giftet seg 23 år gamle isteden.

Pga samme lov giftet min mamma og pappa seg da de var 19 og 20. Man måtte være gift for å kjøpe tre roms eller større. :o

[Gjest Poirot]

Du mener ikke at det var mye kortere levealderfor 25 år siden?

Nei, men litt lavere var den vel.

Men trodde ikke det her var snakk om å kun diskutere 25 år tilbake, selv om det var trukket frem som et eksempel.

[Arkana]

Vel, de hadde kanskje mer ansvar enn ungdom nå har, var oppdratt på en annen måte, og dermed mer moden enn dagens 18-20 åringer.

[Gjest Liljedugg]

Det var jo ikke alle som giftet seg ung, min mor f.eks. var 28. Det var på midten av sekstitallet. Hun foretrakk å gå på skole og deretter jobbe, før hun slo seg til ro. Kjærester hadde hun selvsagt.

Før i tida, tvang vel uønskede graviditeter folk til å gifte seg, for å skjule skammen som fulgte med barn utenfor ekteskapet. Ikke fantes det overgangstønad og barnetrygd m.m. Min mor var iallfall gravid da hun giftet seg, så det var kanskje ikke helt etter planen. Skilt ble de i alle fall, etter fjorten år med opp- og nedturer.

[Pip]

Ehh... dei hadde ikkje nødvendigvis jobba lenge då dei var 18-19 år for 25 år sidan, nei! Det var 9-årig grunnskule og alt det der - og mange gjekk på skule til dei var over tjue! (Går ein derimot 50 år tilbake, var dei vaksne som konfirmantar, og måtte tene pengar sjølv frå dei var 14-15.)

Personleg trur eg det har mykje med haldningar - mange fleire då som såg på ekteskap som rett samlivsform, og difor gifta dei seg vel når dei opplevde at forholdet var modent for det (som meg...) - utan å ha budd saman og sånn - kanskje andre måtar å sjå det på... I alle fall - mamma var 24 då ho gifta seg, medan eg var 23, så for oss har vel ikkje skiljet vore så stort...

[Orthia]

Gjennomsnittsalder ved inngåelse av ekteskap har økt med rundt fem år siden 1960. (SSB)

Jeg tror viktige grunner er at samboerskap og barn utenfor ekteskap er blitt sosialt akseptert og at den eksploderende (siden '60-tallet) skilsmissestatistikken gjør folk mer forsiktige med å inngå ekteskap.

Et annet poeng er at utdanningsnivået i befolkningen stadig øker, og mange venter med å gifte seg til de er ferdig med utdannelse.

Den generelle individualismen i samfunnet preger også vår holdning til kontraktsbunden tosomhet.

Likestilling og kvinners større økonomiske selvstendighet har sikkert også gjort sitt til at snittalder for eksteskap har økt.

[Gjest Starya]

Min mor giftet seg, iført kledelig mage, da hun var 18.

[VesleBråka]

Mine foreldre var begge "voksne" da de var 14, og begynte å jobbe. Likevel giftet de seg ikke før de var 27-28 år gamle - det synes jeg er litt merkelig. Men ettersom de ikke hadde lang skolegang, ville de vel jobbe seg litt frem og skaffe seg litt erfaring og spare seg opp litt penger før de satset på en fremtid sammen + møte den rette. De betalte bl.a bryllupet sitt selv.

[Gjest sexysadie]

Folk må få gjøre som de vil, men når jeg hører/leser om giftesjuke 19-23-åringer så smiler jeg litt over disse tullingene.

[Iset]

Folk må få gjøre som de vil, men når jeg hører/leser om giftesjuke 19-23-åringer så smiler jeg litt over disse tullingene.

javel? kall meg en tulling, men jeg giftet meg i fjor, 23 år gammel. hadde da vært sammen med mannen min i over 6 år.

hilsen tullingen Iset

[Isiselin]

Vet dere...dette er en slik sak som en ikke kan diskutere på generelt grunnlag. Det finnes så mange situasjoner og så mange forskjellige mennesker på forskjellige modningsstadier.

Det kan da neppe komme som en overraskelse at to 23åringer kan være svært forskjellige. Den ene er mest opptatt av å "leve livet", feste og ture, være fri student og uavhengig. (Satt på spissen naturligvis...)

Den andre kan være i et seriøst forhold som allerede har vart i mange år. Ikke spesielt opptatt av festing som fyllaturing, men mer en samling av gode venner som tar seg en drink eller to.

Først når en har definert hvert enkelt tilfelle kan en si om det er for tidlig eller ikke...

Jeg er selv av den andre typen 23-åring. Jeg har vært sammen med min kjære i 7 år. Vi krangler aldri. Vi har bodd sammen i flere år og jeg har aldri vært av festetypen. Vi føler oss etablert. Vi har kjøpt leilighet sammen og vet at vi vil være sammen.

I dag snakket jeg med en av jentene jeg studerer med og fortalte at jeg og kjæresten skal gifte oss til sommeren. Jeg kjenner ikke denne jenta og hun brøt ut; "Er du gammel??? Er du klar over hvor tidlig det er! Vet du virkelig hva du gjør??" Da jeg fortalte hvor lenge vi har vært sammen ble hun spakere...

Hvis det gjør meg til en giftesyk tulling om jeg velger å gifte meg som 23-åring så får jeg heller være det. Selv vet jeg at jeg er klar for det. Selv vet jeg at vi passer sammen. Vi har vært sammen i 7 år og har ikke hatt en eneste alvorlig krangel.

Tullingen Isiselin har talt!

[Gjest sexysadie]

Ta det til seg,den som vil....

[Iset]

eeehm jeg sitter jo ikke akkurat å griner over det du skrev, men når du skriver om tullete giftelystne 23 åringer, så er det jo meg du snakker om, siden jeg er en av dem! så da må jeg jo få svare på det.

[Gjest sexysadie]

En bekjent av meg ble ilag med "mannen i sitt liv" som 16 åring; de giftet seg da hun var 23 år og nå som 29 åring er hun skilt fordi hun fant ut som 27-åring at hun hadde drag på mannfolkene.....

hun er opphavet til en artikkel jeg skrev en gang:

Når mor er skilt og kåt.

Sier ikke at dette kommer til å skje deg,men det kommer til å skje mange av de kvinnene som bandt og giftet seg i ung alder.

Det er mange fristelser ute i den store vide verden i dag forstår du.

[Pusekatt]

Det er mange fristelser ute i den store vide verden i dag forstår du.

De fristelsene er der uansett alder. Å gifte seg som 35-åring endrer ikke på det.

Det er ikke noen aldersgrense på å finne en kjærlighet så sterk at man føler det riktig å gifte seg. Når er man i dine øyne "voksen nok" til å gifte seg da, sexysadie?

[Gjest Anonymous]

Giftet meg i 1976 19 år gammel. Måtte ha foreldres samtykke siden myndighetsalder var 21 år.

Nei, ungdommen var ikke annerledes den gang enn nå.

Den gang var det ganske vanlig å få barn veldig tidlig, noe som har snudd nå. Nå er de jo for gamle mange!

Det var ikke bare enkelt å være ugift mor den gang. Var faktisk en del fordommer. På sykehuset ble alle kalt Fru for ikke å gjøre forskjell på folk.

Du fikk automatisk mer respekt om du var gift.

P-pillen var enda ung og det var ikke så mange andre prevansjonsmetoder.Mange som ble gravide utenom planlegging. Ikke var det enkelt å ta abort som nå.

Alle støtteordninger som er nå var det lite av.Det var 3 mnd.svangerskapspermisjon. Man var ganske enkelt avhengi av at man var to for å klare det.

Jo vi begynte å jobbe tidlig, ikke for at vi fikk en annerledes oppdragelse, men det var mer enn nok arbeid. Man behøvde ikke utdannelse for å få seg en jobb.Det var alltid en jobb å få.

Vi trodde vi kunne det med barn , å gud hvor voksne vi var.

I dag advarer jeg unge jenter til å gjøre det samme. Det gjorde min mor, og hennes mor til henne. Slik går generasjonene. En lærer av sine erfaringer. En kan uansett ikke ta erfaringene fra ungdommen.

Tror ikke det hadde noe med kortere levealder som en skrev( :blunke: )

En får det til å høres som det er 100 år siden, men for de yngste er det nok veldig lenge siden dette.

Nyt ungdommen mens du har den. Ansvar og arbeid kommer tidsnok.

Bli voksen selv før barna kommer.

[Gjest Anonymous]

Om dere ikke har hatt en alvorlig krangel på 7 år da sier jeg at det er noe riv ruskene galt med forholdet ditt.