Mange spørsmål om prøverør-

[AnonymBruker]

Litt forhistorie ( Lang og litt vinglete..):

Vi har nå prøvd på tredje året, fem runder med Pergotime og hatt 1 SA for 1 år siden. Så plutselig fikk vi brev om at vi skulle inn til behandling til sykehuset. Ringte idag, men (som vanlig!) viser det seg at vi egentlig skulle hatt samtale med lege på klinikken på sykehuset og at vi opprinnelig var innkalt for 6 mnd siden, men vår gynekolog mente jeg ikke var klar nok men ikke sagt noe til oss. Prøvde først et år før fastlegen henviste meg til sykehuset, grunnet kø på sykehuset ble vi henvist videre til en gynekolog som "tar seg av oss" før behandling. Vi har vært hos gynekologen siden høsten 2010. Til tross for vektnedgang og under bmi på 30, SA ( som beviser at jeg kan bli gravid) regelmessig mensen var hun ikke fornøyd og hadde derfor ikke gitt beskjed videre om at vi skulle tilbake til klinikken for behandling. Vi fikk da plutselig brev for 3 mnd siden hvor klinikken spør om hvordan det går og hvorfor vi ikke var hos dem nå. Var vi i lykkelig eomstendigheter måtte vi gi beskjed for å gi plass til andre. Vi ble mildt sagt F... over å finne ut dette, men vi dro så tilbake til gynekologen hvor jeg ba henne om å "sende" oss tilbake til sykehuet vi skulle være og avslutte hennes ansvar. Så fikk vi brev for 1 mnd siden og hvor det står at vi skulle ringe idag. Gynekologen har aldri fortalt oss hvorfor vi ikke kan få barn eller hva som skjer under IVF. Etter en lang samtale med klinikken får vi beskjed om at det er så fullt nå at vi må sannsynlig vente til september. Jeg ble bare så oppgitt, men siden vi hadde et brev om behandling står det at vi har hatt samtale med lege, noe vi ikke har hatt. Vi får likevel lov til å komme til dem i juni, siden min syklus gjorde det slik at det er plass den datoen ( PUH) men nå lurer jeg på hva som skjer? Har søkt litt på nettet, men hva gjør de egentlig under IVF, noen med erfaring som kan fortelle meg? Litt greit å være litt forberedt:-)

[Athene]

Dessverre tar det ofte tid, og er mye frem og tilbake. Men her har dialogen virkelig vært dårlig, håper du finner deg en ny gynekolog.

BMI er noe av det viktigste for å lykkes med prøverør. Grensa for å komme inn er på 31, mener jeg, er BMI høyere er sannsynligheten for å lykkes så lav at de ikke bruker tid på deg. Så dette kan jo være grunnen til at gynekologen har drøyd det. For hver kilo du klarer å gå ned før prøverørsforsøket øker du dine sannsynligheter for å lykkes, så jeg hadde vurdert å drøye forsøket til du var i mål med vektnedgangen. Du får bare tre forsøk, det er synd å kaste bort dette.

Det å skrive om hele prosessen er litt for omfattende, jeg synes det står veldig mye bra på nett, særlig har ett-par av de andre prøverforumene der ute gode oppsummeringer, det samme har klinikkene. Du vil også få god informasjon en god stund før forsøket, klinikkene sender et brev med informasjonsskriv og brosjyrer.

Er du helt sikker på at det er forsøk du kommer i gang med i juni, og ikke bare første samtale? Gangen i det er slik at man først har et møte der deres papirer gjennomgås, og de siste prøvene rekvireres (HIV/Hepatittprøver, ny sædprøve av han, LAP av deg (ikke alltid), kromosontest av han og test av dine eggreserver). Deretter innkalles man til forsamtale, deretter kommer man i gang med forsøk etter 1-2 måneder.

Kort fortalt: Du nedreguleres med nesespray i 3 uker (ikke alle gjør dette), deretter setter du 1-2 sprøyter i egen mage i ca 9-14 dager, og følges opp med ultralyd. I denne fasen modnes det mange egg. Du avslutter med å sette en eggløsningssprøyte. Så legges du inn som dagpasient, får morfin og lokalbedøvelse, og de henter egg ut av eggstokkene dine. Samme dag leverer mannen sædprøve. To-tre dager etterpå føres ett egg tilbake, og du går på progesterontilskudd (vaginatorer) i 14 dager mens man venter og håper.... Sannsynligheten for å lykkes pr forsøk er ca 30%, lavere ved overvekt eller høy alder. Sannsynligheten for å lykkes på tre forsøk er 60%, også avhengig av vekt/alder.

[AnonymBruker]

Takk for at du tok deg tid til å svare. Ja, kommunikasjonen har vært dårlig. Jeg var på BMi på 30 da vi begynte, men med pergotime som hun satte meg på gikk jeg opp en del kg, begynt å gå ned i vekt igjen men er fremdeles pr i dag på 32 bmi. Må gå ned så fort som mulig og jobber veldig med saken.

Vi kommer ikke inn til forsamtale, det hopper de over tydeligvis, siden gynekologen har skrevet til dem at vi har hatt den samtalen med henne. Noe vi ikke har gjort. Vi fikk sammen med brevet papirer som vi skal ta med til våre fastleger for å ta blodprøve, sædprøve er tatt, med beskjed om over gjennomsnittet med svømmere, de er bare litt trege ellers helt fine. Har ikke pocs eller hormonforstyrrelser fikk jeg vite over tlf i dag, noen gyn ikke har sagt noe om. Det eneste er vekten tydelivis..som var helt fin før jeg begynte med pergotime, så nå må jeg ned 6 kg til juni og det skal jeg klare.

Da får jeg bare vente på brev med mer info og forhåpentligvis har jeg gått ned de 6 kg til da... skal ikke være enkelt nei...Uff virker sytete, men noen ganger blir man bare så oppgitt...

[AnonymBruker]

Jeg hadde BMI på 35 når vi hadde IVF forsøk, ingen nevnte vekten min engang.

[Athene]

Da får jeg bare vente på brev med mer info og forhåpentligvis har jeg gått ned de 6 kg til da... skal ikke være enkelt nei...Uff virker sytete, men noen ganger blir man bare så oppgitt...

Du må bare få noen med kompetanse til å gå gjennom dette med dere. Først må dere begge lese dere godt opp, så får dere opplæring i medisinering og sprøytebruk. Det er mye bedre at dere er ærlige med klinikken og sier at gynekologen ikke har gått gjennom dette med dere. Denne prosessen er alt for viktig til at dere bør gå inn i den uten å være forberedt.

Dersom du har spørsmål etter å ha lest litt mer på nett er det bare å spørre. Jeg har vært gjennom dette tre ganger.

[Athene]

Jeg hadde BMI på 35 når vi hadde IVF forsøk, ingen nevnte vekten min engang.

Det er fastsatt i bioteknologiloven at vekten skal være innenfor det som kalles sunn dersom man skal gjennom prøverørsforsøk. I det offentlige er den absolutte grensen 31-33 (varierer litt mellom klinikkene). De private tar inn opp mot 35-36 (pengene som styrer).

Årsaken er som jeg skriver over at vekt er den nest viktigste faktoren for å lykkes. Jeg har lest studier som antyder at sannsynligheten for vellykket resultat er mer enn halvvert i det man har over 30 i BMI. Passerer man 35 er sannsynligheten for å lykkes helt marginal. Men selvfølgelig finnes det individuelle forskjeller, enkelte har en naturlig høy vekt, mer muskler og så videre, slik at det ikke påvirker fruktbarheten i like stor grad.

[AnonymBruker]

Det er fastsatt i bioteknologiloven at vekten skal være innenfor det som kalles sunn dersom man skal gjennom prøverørsforsøk. I det offentlige er den absolutte grensen 31-33 (varierer litt mellom klinikkene). De private tar inn opp mot 35-36 (pengene som styrer).

Årsaken er som jeg skriver over at vekt er den nest viktigste faktoren for å lykkes. Jeg har lest studier som antyder at sannsynligheten for vellykket resultat er mer enn halvvert i det man har over 30 i BMI. Passerer man 35 er sannsynligheten for å lykkes helt marginal. Men selvfølgelig finnes det individuelle forskjeller, enkelte har en naturlig høy vekt, mer muskler og så videre, slik at det ikke påvirker fruktbarheten i like stor grad.

Jeg er klar over det, derfor synes jeg det er rart at ingen nevnte vekten min. Hverken under utredningen eller behandlingen. Jeg har PCOS og sliter derfor også med å gå ned i vekt, så jeg burde absolutt ha gått ned. Gravid ble jeg da, heldigvis.