Master i jobben eller "lønn og grønne skoger"?

[Naos]

Jeg har i dag bachelor og har lenge ønsket meg en mastergrad, og har også forsøkt meg på en i tillegg til jobb. Grunnet dårlig tilrettelegging for studenter som ikke møter opp har det vist seg vanskelig.

Nå har det seg sånn at min arbeidsplass mangler kompetanse og sliter med å få tak i riktig kompetanse. Jeg har derfor blitt valgt ut som en av dem som har kjernekompetanse til å begynne på en master gjennom jobben, i et samarbeid mellom jobben og et av universitetene.

Jeg får da dekket graden (forholdsvis dyr, grunnet tilrettelegging - hele masteren er beregnet for folk i jobb). Jeg får dekket reise og overnatting til alle samlinger og jeg får lønn under samlinger. Det er 2-4 samlinger i halvåret.

Graden går over 4 år, med etterfølgende 2 års bindingstid. Det vil si at jeg låser meg til min arbeidsgiver i 6 år.

På den andre siden blir jeg forsøkt headhuntet til et annet firma, med mulighet for lederstilling og vesentlig bedre lønn enn i dag. De er veldig interessert og forsøker som best de kan å overtale meg.

Jeg er faktisk litt i tvil om jeg skal nyte 6 år med master integrert i jobbsituasjonen, noe som er ideelt i forhold til mitt ønske om master og min manglende mulighet til å slutte i jobben grunnet økonomiske forpliktelser eller om jeg skal gå for "gull og grønne skoger" hos ny arbeidsgiver, gi slipp på mastergrad og satse på at jeg tydeligvis har en bakgrunn og erfaring som gir meg nye utfordringer og mer lønn.

[AnonymBruker]

Jeg ville gått for masteren. Du vil bli bedre rustet til å få bedre lønn og mer spennende jobber med master.

[AnonymBruker]

Hmmm, jeg ville sagt at det er fristende å ta master, men 6 år binding er ganske lenge i det private. Da bør det være noen intensjoner om solid lønnsøkning hvertfall og kanskje også forfremmelse. Ja, det kan sikkert oppfattes som litt urimelige motkrav av arbeidsgiver når de betaler for din skolegang, men å binde seg seks år fremover er ganske lenge slik arbeidslivet er i dag.

Om jeg hadde trodd jeg hadde gode forutsetninger for den andre jobben så hadde jeg nok gått for et eksternt tilbud. Master kan man alltids ta på privaten, og det finnes da flere andre alternativer som passer de i jobb. Får du også mye bedre lønn så har du jo også råd til det selv etterhvert Og uten å binde deg for 6 år.

[AnonymBruker]

Jeg ville gått for masteren, helt klart! Bedre lønn og andre jobbmuligheter kommer senere :-)

At du kun trenger å binde deg for 2 år etter masteren er jo en kjempedeal!

[AnonymBruker]

Jeg ville gått for masteren. Du vil bli bedre rustet til å få bedre lønn og mer spennende jobber med master.

Tja, det er en sannhet med modifikasjoner. Det er en floskel at master gir bedre lønn og muligheter i alle sammenhenger, det kommer helt an på fagfelt, etterspørsel og ens egen erfaring.

Når ts også HAR blitt tilbudt bedre jobb med mer muligheter (lederstilling) så vil det være dumt å ikke ta den muligheten. Mastergradsstudier kan man alltids ta, men gode jobbmuligheter er det ikke nødvendigvis så mange av. Det gjelder å ta de mulighetene man får jobbmessig.

[AnonymBruker]

Tja, det er en sannhet med modifikasjoner. Det er en floskel at master gir bedre lønn og muligheter i alle sammenhenger, det kommer helt an på fagfelt, etterspørsel og ens egen erfaring.

Når ts også HAR blitt tilbudt bedre jobb med mer muligheter (lederstilling) så vil det være dumt å ikke ta den muligheten. Mastergradsstudier kan man alltids ta, men gode jobbmuligheter er det ikke nødvendigvis så mange av. Det gjelder å ta de mulighetene man får jobbmessig.

At man kan oppnå svært gode muligheter med bare en bachelorgrad er greit nok, men det er sjeldent man mister disse mulighetene bare fordi man tar master...

Får hun gode tilbud med bachelorgrad vil hun sannsynligvis få gode tilbud med mastergrad også

[Naos]

Det er ikke i det private jeg får master, det er i det offentlige (stat).

Det er godt mulig jeg kan ta masteren på noe kortere tid enn 4 år, men siden dette er første gang det opprettes en master innen fagfeltet i Norge kan jeg nok ikke ta den mye fortere - mer å skrive oppgaven samtidig som jeg tar fagene. Så 3 år, kanskje. Da blir det 5 år inkludert binding.

Jeg tror jeg kan gjøre "karriere" uten master også - og ved å gå over i det private blir det vesentlig høyere lønn. Men jeg mister en god del goder jeg har i dag, så det er en noen ting som blir dyrere i hverdagen.

Der jeg er i dag blir jeg nok ganske låst under mastertiden, men det er en stor statlig organisasjon - så det er store muligheter for forflytninger internt. Vi er vel mellom 3000 og 4000 ansatte og har en rekke ulike fagområder.

Jeg regner med at om en arbeidsgiver (privat) er veldig interessert i meg etter disse 3-4 årene så kan de kjøpe meg fri. Det har vært vanlig andre steder jeg har jobbet i hvert fall.

Endret 11. april 2012 av Lilleville

[Naos]

Jeg tenker at det ligger mye penger i å få lønn under samlinger og dekket alle utgifter i forbindelse med studiet, det er en veldig god avtale egentlig - og veldig dyrt for arbeidsgiver.

Jeg trives i jobben og innenfor fagfeltet, jeg er prosjektleder i dag.

Det er bare litt skummelt å skulle binde seg for så lenge, føler meg ikke så fri, da!

[AnonymBruker]

At man kan oppnå svært gode muligheter med bare en bachelorgrad er greit nok, men det er sjeldent man mister disse mulighetene bare fordi man tar master...

Får hun gode tilbud med bachelorgrad vil hun sannsynligvis få gode tilbud med mastergrad også

Joda, hun får vel sikkert også gode jobbtilbud også når hun er ferdig med master, men poenget er at det foreligger et attraktivt jobbtilbud NÅ. Ikke om 1, 5 eller 6 år eller senere, men akkurat NÅ, og det kan være viktig å gripe gode tilbud

[AnonymBruker]

Oi! veldig vanskelig! Jeg er litt i samme situasjon som deg og har valgt lønn foreløpig. Hvordan vil jobbmarkedet bli for deg etter endt master? Det vanskelige for meg er at jeg kan ta en master som er mer relevant for min arbeidsplass, og jeg vil få den dekket. Samtidig er det noe annet jeg heller vil ta, men da vet jeg ikke hvordan det vil bli med jobb etterpå.

Hadde jeg visst at lønna ville økt betraktelig etter endt master og at jeg var sikret jobb, ville jeg hoppet på en master. Men om det er litt mer usikkert, ville jeg valgt jobb.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det ligger mye penger i å få lønn under samlinger og dekket alle utgifter i forbindelse med studiet, det er en veldig god avtale egentlig - og veldig dyrt for arbeidsgiver.

Jeg trives i jobben og innenfor fagfeltet, jeg er prosjektleder i dag.

Det er bare litt skummelt å skulle binde seg for så lenge, føler meg ikke så fri, da!

Du får jo nesten vurdere hva som er viktigst for deg. Trygghet i jobben du har nå, eller fleksibilitet i fremtiden

Men det høres jo ut som om du allerede har bestemt deg.

[Naos]

Jeg har stadig vekk bestemt meg, men i realiteten ombestemmer jeg meg hele tiden!

Helt ærlig har jeg ikke peiling. Men jeg søker mastergraden for jeg kan si den fra meg helt til 14 dager etter tildelt plass. Da kjøper jeg meg tid til å få oversikt over hva den nye jobben eventuelt innebærer og kan tilby.

Vi får se. Liker å få muligheter, men er ikke så glad i dilemmaer. På en måte er jeg sånn sett litt utakknemlig!

(skrivefeil)

Endret 12. april 2012 av Lilleville