Bonusbarn som veksler mellom "snill" og "ikke så snill"

[AnonymBruker]

Jeg er ganske fersk i rollen som bonusmor, og syns det er vanskelig når bonusbarnet på 4-5 år sier/gjør tvetydige ting.

F.eks kan h*n veksle mellom å klemme meg en dag, for en annen dag å sette asjetten min på gulvet, fordi jeg ikke får lov å spise middag sammen med h*n og faren. H*n kan plutselig si at "mamma er mye finere enn deg", eller "mamma er mye flinkere enn deg i å ...". Ok, hva skal man respondere på sånt? "Ja, det er hun sikkert"? Eller bare ignorere det og ikke si noen ting? Skal jeg ignorere når h*n blir sint på meg og flytter vekk f.eks asjetten? Jeg vet sannelig ikke hvordan jeg skal håndtere ting på best mulig måte.

[AnonymBruker]

Hva gjør faren?

Eller oppfører ungen seg slik bare når faren ikke er tilstede?

[AnonymBruker]

Jeg er ganske fersk i rollen som bonusmor, og syns det er vanskelig når bonusbarnet på 4-5 år sier/gjør tvetydige ting.

F.eks kan h*n veksle mellom å klemme meg en dag, for en annen dag å sette asjetten min på gulvet, fordi jeg ikke får lov å spise middag sammen med h*n og faren. H*n kan plutselig si at "mamma er mye finere enn deg", eller "mamma er mye flinkere enn deg i å ...". Ok, hva skal man respondere på sånt? "Ja, det er hun sikkert"? Eller bare ignorere det og ikke si noen ting? Skal jeg ignorere når h*n blir sint på meg og flytter vekk f.eks asjetten? Jeg vet sannelig ikke hvordan jeg skal håndtere ting på best mulig måte.

Ungen vil ha respons fra deg.

Når du får klem kan du si: Å du har så gode klemmer å gi.

Når ungen sier at mor er flinkere og finere,så skal du si: Ja er ikke du heldig så har en flink mamma,og ja du kan være stolt over at mamma er så fin.

Ang. tallerkenen,så hent deg en ny,samtidig som du ber barnet plukke den opp da hun eller han syns det har vært lenge nok i gulvet.

Slik kan du unngå å komme i konflikt,barnet blir sint pga du ikke er enig.

og som du vet, alle barn har den fineste og flinkeste mor

[fruBeist]

At barnet setter din asjett på gulvet er mangel på respekt. Uavhengig av din rolle overfor barnet. Det hadde vert manglende respekt om det hadde vert asjetten til en gjevnaldrene venn.

Bare sett asjetten din tilbake på bordet, og si noe slikt som at "her i hus spiser alle ved bordet, og så er dette siste gangen du setter noen sin asjett på gulvet" Ikke kjeft, men si litt bestemt i fra.

At barnet setter sin mor opp mot deg er da bare naturlig. Barnet føler kanskje at du tar mor sin plass. Om barnet sier "Mamma er mye flinkere til å støvsuge gulvet enn deg", så kan du respondere med f.eks "Men jeg er supergod til å hinke på en fot mens jeg synger Lady GaGa" med en påfølgende demonstrasjon. Lag litt fjaseshow for barnet, litt humor faller ofte i god jord.

Lykke til

[AnonymBruker]

Takk for gode råd folkens

Far ber barnet slutte og tulle, noe som ikke virker helt som går inn dessverre...

[Gjest Gjest]

hørest veldig ut som dette forholdet er veldig nytt. barnet vil måle hvor det har deg hen og barnet er veldig usikker i denne nye situasjonen.

la far og barn vere alene litt avogtil.

du må ikke bli sint,det er ikke barnets valg å bo med dere.

når barnet skryter av sin mor er det for å sjekke din reaksjon på barnets mor,barn ønsker jo at alle skal vere venner og vil måle følelsene som ligger i luften veldig godt.

mor snakker man ikke stygt om uansett.si at du syns det er kjekt at moren er flink,søt etc. sier barnet at du ikke er pen,si at jeg er kansje ikke det,men at d ikke gjør noenting.

be barnet ta opp fatet og sette det inn i vasken når barnet er ferdig å spise,så kan vi tegne,gå ut,etc.

[Gjest ch]

Jeg tipper barnet tester deg. Spiller du kortene dine riktig nå, kan både du og bonusbarnet være så heldige å få et godt og fortrolig forhold for all framtid

Til klemmene, ville jeg som nevnt over gitt mye positiv oppmerksomhet rundt det.

Når det gjelder kommentarene om mammaen til barnet, ville jeg kanskje svart noe i retning av at "du er heldig som har en sånn flott mamma, og mamma er sannelig heldig som har et så flott barn også".

Ang det å sette tallerkenen din på gulvet, ville jeg trukket en absolutt grense, type "her i huset spiser alle ved bordet".

Jeg ville også tatt en samtale med faren til barnet, der jeg sa noe om at jeg ønsket et godt forhold til barnet, hva slags utfordringer jeg støter på som fersk bonusmamma, og hvordan jeg kan tenke meg å løse det. Fortell gjerne at du opplever at barnet tester deg som voksenperson, og si at du ønsker å sette tydelige grenser for hva slags behandling du aksepterer.

Faktum er jo at du har all rett til å sette dine personlige grenser - noe som kan være vanskelig overfor bonusbarn. Man har det mentale bildet av den onde stemoren, og ønsker for alt i verden ikke å ende opp slik.

Og så må jeg få berømme deg for at du forsøker å løse utfordringene nå, før samhandlingen går inn i et vant spor (ofte negativt) som kan være vanskelig å komme ut av igjen!

(Har brukt en stund på å skrive dette innlegget pga kveldsrutinene til Vesla, så det er ikke umulig at andre har sagt det før meg :-P)

[fruBeist]

Takk for gode råd folkens

Far ber barnet slutte og tulle, noe som ikke virker helt som går inn dessverre...

Barn i førskolealder trenger gjerne å få fortalt hva de skal gjøre, i stede for hva de ikke skal gjøre.

Tenkt situasjon, dere sitter ved bordet og spiser makaroni med kjøttdeig i tomatsaus. Barnet skal til å legge den grisete gaffelen sin på den hvite duken på bordet. Du vil avverge flekker på duken. Da er det bedre å si: Legg gaffelen på fatet, i stede for på duken. I forhold til å si Ikke legg gaffelen på duken

Barnet synes kanskje ikke det er tull å sette fatet ditt på gulvet, og dermed funker ikke far sitt utsagn om å slutte å tulle Far bør heller være mer konkret og be barnet sette fatet på plass.

[AnonymBruker]

hørest veldig ut som dette forholdet er veldig nytt. barnet vil måle hvor det har deg hen og barnet er veldig usikker i denne nye situasjonen.

la far og barn vere alene litt avogtil.

De er alene av og til, jeg jobber til ulike tider så de får alenetid både hjemme og utenfor hjemmet med aktiviteter der

du må ikke bli sint,det er ikke barnets valg å bo med dere.

Det var det jeg tenkte jeg også, at det sikkert ikke er lurt å bli sint, men problemet er jo nøyaktig hva man skal si og gjøre, som jeg har fått mange gode råd på her. F.eks er det vanskelig å ikke vise reaksjon når du blir kalt stygg (helt ut av det blå, ingen sammenheng med noe som helst) eller bli degradert ved å "måtte spise på gulvet".

når barnet skryter av sin mor er det for å sjekke din reaksjon på barnets mor,barn ønsker jo at alle skal vere venner og vil måle følelsene som ligger i luften veldig godt.

mor snakker man ikke stygt om uansett.si at du syns det er kjekt at moren er flink,søt etc. sier barnet at du ikke er pen,si at jeg er kansje ikke det,men at d ikke gjør noenting.

be barnet ta opp fatet og sette det inn i vasken når barnet er ferdig å spise,så kan vi tegne,gå ut,etc.

Barnet blir bedt om å dekke på bordet, tar med seg tallerkner, glass og bestikk, men dekker av og til kun på til seg selv og far, og sier "NN får ikke spise med oss. Hun skal spise her", og setter det på gulvet. Jeg har til nå pleid å enten ta opp fatet og sette det på bordet, eller hente nytt og sette på bordet, men da kan det hende barnet blir rasende. Ikke lett å vite om man gjør rett/galt i en sånn situasjon, jeg kan jo velge å bli sint som noen foreslo her og si at "her i huset spiser alle ved bordet!" eller bare ignorere det, og be barnet rydde opp etter seg når det er ferdig med å spise.

Spørs også om jeg må ta en mer alvorlig prat med barnets far angående dette, jeg vil jo gjerne at det skal fungere, og det vil jo han også..

[Gjest Gjest]

De er alene av og til, jeg jobber til ulike tider så de får alenetid både hjemme og utenfor hjemmet med aktiviteter der

Det var det jeg tenkte jeg også, at det sikkert ikke er lurt å bli sint, men problemet er jo nøyaktig hva man skal si og gjøre, som jeg har fått mange gode råd på her. F.eks er det vanskelig å ikke vise reaksjon når du blir kalt stygg (helt ut av det blå, ingen sammenheng med noe som helst) eller bli degradert ved å "måtte spise på gulvet".

Barnet blir bedt om å dekke på bordet, tar med seg tallerkner, glass og bestikk, men dekker av og til kun på til seg selv og far, og sier "NN får ikke spise med oss. Hun skal spise her", og setter det på gulvet. Jeg har til nå pleid å enten ta opp fatet og sette det på bordet, eller hente nytt og sette på bordet, men da kan det hende barnet blir rasende. Ikke lett å vite om man gjør rett/galt i en sånn situasjon, jeg kan jo velge å bli sint som noen foreslo her og si at "her i huset spiser alle ved bordet!" eller bare ignorere det, og be barnet rydde opp etter seg når det er ferdig med å spise.

Spørs også om jeg må ta en mer alvorlig prat med barnets far angående dette, jeg vil jo gjerne at det skal fungere, og det vil jo han også..

du må nok be far snakke med barnet alene om hvorfor barnet ikke vil spise med deg. og far bør si at han blir lei seg og at d er dumt at du også blir lei deg.

mitt barn nektet å spise med min kjæreste og jeg spurte flere ganger hva som var grunnen til det. en dag sa h#n at det er fordi det lukter så rart av h#n og barnet var rett for denne lukten i sin mat. flira litt for meg sjøl med det samme men d var jo en fremed lukt for barnet,selv om ikke kjæresten min lukter vondt..

vi diskuterte litt hvordan barnet ville ha det med bordet og vi ble enig om at h#n skulle sitte lengst mulig vekk fra min kjæreste,men at det ikke var pent å si at h#n ikke ville sitte der.

dette har fungert fint etterpå hos oss.

[AnonymBruker]

Sett hans tallerken på gulvet også.

[Gjest Gjest]

Når far tillater at barnet setter tallerknen din på gulvet, signaliserer han til barnet at det er greit å vise deg disrespekt og at det er barnets rett å vise deg vekk. Det må du gi far klar beskjed om, og han må irettesette barnet når det gjør slikt. Konsekvent, hver gang.

Barnet skal heller ikke tillates å kalle deg stygg, eller gjøre tilsvarende utfall mot deg, og her også må far være tydelig. Det er far som skal ta opp disse kampene, barnet tester grenser for hva som blir tolerert fra det, og hvilken påvirkning det kan ha på din rolle i huset. Det er ikke din aksept eller prostest barnet tester ut, men fars. Hvis far forholder seg passiv, betyr det for barnet at oppførselen er grei.

Hvis far er passiv, tenker han sannsynlig på sin side at dette vil gå seg til ved at du setter deg i respekt hos barnet, fordi han ikke innser sin rolle og at hans passivitet vil bli tolket som fritt spillerom av barnet.

Barnets skryt av mor skal du bare ta med et smil, og støtte opp om. Barnet opplever kanskje deg som en som fortrenger mor fra hjemmet, og forsvarer mor og mors kvaliteter. Dette vil komme seg når barnet opplever aksept for at mor også er en ok person, og at det var et kjærlighetsforhold som tok slutt, og ikke mor som ble "henvist til gulvet" fordi hun ikke er bra nok.