uhyggelig tone pga hvordan vi vil ha brylup

[AnonymBruker]

Samboeren min og jeg skal gifte oss. Vi ønsker å dra bort til et annet land og gifte oss. Vi har et felles barn og han har to fra før. Jeg ønsker å gifte meg uten barn da jeg ønsker at disse dagene skal kun handle om oss to og vi skal slippe og være foreldre rundt disse dagene. Være kjærester og mann og kone helt for oss selv. (snakker om maks en uke). For han er dette helt greit og har ingen innvendinger på dette, men datteren hans er av en annen oppfattning. Hun er blitt fornærmet over at hun ikke får være brudepike. Dette er nok fordi hun og broren var brudepike/gutt i moren og hennes nye manns bryllup.

Lurer på om dette er veldig sært av oss, eller om vi faktisk har lov til å være egoistiske rundt disse dagene og tenke på oss. Da det er vi som gifter

[AnonymBruker]

hvor gammel er datteren?

[Brunhilde]

Hvis dere velger å ikke ta med felles barn heller ser jeg ingen problemer med dette.

Hvis det derimot bare hadde vært mannens barn som ikke fikk delta stiller saken seg helt annerledes, men ut fra det jeg leser ønsker dere å være helt barnefrie, og da må det være helt i orden.

[lulle]

Hvordan tenker dere bryllupet? Skal det være bare dere to, eller skal det være med gjester?

[AnonymBruker]

barna er 13 og 16. vårt felles er rundet 1 år da. Nei, ingen gjester. om vi få, så tar vi med forlover. Men ingen andre i familien. Vi vil heller ha en fest når vi kommer hjem. Og da er alle 3 barna velkommne selvsagt.

[Maddebs]

Hva man ikke må ta hensyn til som brud og brudgom før et bryllup står klart.... Blir litt matt av det.

Tilbake til spørsmålet ditt.

Da jeg og mannen giftet oss, gjorde vi noe helt annerledes enn hva som anses som et "normalt" bryllup. Fordi det er annspente familieforhold hos oss, valgte vi å ekskludere foreldre, søsken og besteforeldre. Med andre ord var det kun nære venner som fikk feire sammen med oss. Vi gjorde dette fordi ønsket om en dag som faktisk bare omhandlet oss og hva vi ga hverandre et løfte om, var stort.

Jeg har selv barn, har skilte foreldre som har giftet seg på nytt, begge på hver sin måte. Jeg vet ikke hvor gammel datteren til samboeren din er, men jeg tipper mellom 6 - 11 år? Hvis det er tilfelle så synes jeg ikke dere skal tenke så mye på det. Dette er sånt som vil bli glemt med tiden og hvis du vil ha en dag uten å være mamma, burde du få lov til det

[AnonymBruker]

bare å feire som dere vil! det blir glemt etterhvert...

[AnonymBruker]

Hva man ikke må ta hensyn til som brud og brudgom før et bryllup står klart.... Blir litt matt av det.

Tilbake til spørsmålet ditt.

Da jeg og mannen giftet oss, gjorde vi noe helt annerledes enn hva som anses som et "normalt" bryllup. Fordi det er annspente familieforhold hos oss, valgte vi å ekskludere foreldre, søsken og besteforeldre. Med andre ord var det kun nære venner som fikk feire sammen med oss. Vi gjorde dette fordi ønsket om en dag som faktisk bare omhandlet oss og hva vi ga hverandre et løfte om, var stort.

Jeg har selv barn, har skilte foreldre som har giftet seg på nytt, begge på hver sin måte. Jeg vet ikke hvor gammel datteren til samboeren din er, men jeg tipper mellom 6 - 11 år? Hvis det er tilfelle så synes jeg ikke dere skal tenke så mye på det. Dette er sånt som vil bli glemt med tiden og hvis du vil ha en dag uten å være mamma, burde du få lov til det

datteren er 13 år. Vår vår del handler det ikke om å ta hensys, men vi vil være alene. Hvor vi kan ha sex akkurat hvor det passer seg, gå nakne rundt, spise når og hvor vi vill, bli drita og leke i vannet. you name it! Det går ikke om vi skal være foreldre i tilegg. Desutten ønsker vi et fint fint sted og det går ikke med 3 barn

[Maddebs]

datteren er 13 år. Vår vår del handler det ikke om å ta hensys, men vi vil være alene. Hvor vi kan ha sex akkurat hvor det passer seg, gå nakne rundt, spise når og hvor vi vill, bli drita og leke i vannet. you name it! Det går ikke om vi skal være foreldre i tilegg. Desutten ønsker vi et fint fint sted og det går ikke med 3 barn

Har stor forståelse for det.. men jeg synes det er litt rart at 13 åringen insisterer på å være brudepike? Er det bare fordi jeg ikke er vandt med det?

Jeg synes dere skal ta dere den tiden om det er et ønske om det! Det må være lov å si; "Akkurat nå skal jeg være kjæreste og kone, ikke mamma og forsørger," Det er snakk om så kort tid.

[AnonymBruker]

Barn kan ikke få alt de vil, så jeg hadde ikke hatt noen problemer med å la ungene være hjemme. Kan heller lage en fin etterpå feiring med god middag og de nærmeste eller noe. Bare forklar den ungen hvorfor det blir slik.

[O'hara]

Jeg kan forstå at dere ønsker å kun være kjærester i bryllupet, men jeg kan og forstå at datteren synes det er kjipt å ikke få være brudepike. Mange jenter synes slikt er stor stas.

Selv ville jeg kanskje sett på en alternativ løsning, gifte meg på tinghus sammen med barna og deretter dra på bryllupsreise med bare oss to.

At følelsene går over med tiden, vel det kan hende, men det kan og hende at dette er en såpass stor ting for 13-åringen at det er en sår ting som vil vare lenge, at hun føler seg tilsidesatt og ikke inkludert hos dere.

Jeg ville nok ha tatt det hensynet, ikke fordi at jeg ønsker å la en 13-åring styre mitt bryllup, men fordi jeg har vært 13 selv og husker hvor vondt det var når pappa og min stemor gjorde ting som jeg ikke fikk delta på. Det føltes utrolig ekskluderende, og ja, jeg kan ha såre følelser om dette fortsatt.

[AnonymBruker]

Hva med å ta med å love barna en fin tur senere? At ungen på 13 er sur er bare pga umodenhet. Når hun vokser opp så vil hun bli flau over hvordan hun oppførte seg.

[Gjest Gjest]

Forstår dere veldig godt - ferie med barn er ikke nødvendigvis ferie for foreldrene! Og skal man da gifte seg i tillegg... Hun kommer nok over det - høres jo ut som om dere velger en helt annen type bryllup enn hennes mor, og det innser hun nok etter hvert. Kanskje kan dere heller ta en skikkelig "bryllupsreise" med alle barna i stedet på et senere tidspunkt, for å feire litt? Eller kanskje hun kan ha en rolle som brudepike e.l under festen dere skal ha?

[AnonymBruker]

Forstår dere veldig godt - ferie med barn er ikke nødvendigvis ferie for foreldrene! Og skal man da gifte seg i tillegg... Hun kommer nok over det - høres jo ut som om dere velger en helt annen type bryllup enn hennes mor, og det innser hun nok etter hvert. Kanskje kan dere heller ta en skikkelig "bryllupsreise" med alle barna i stedet på et senere tidspunkt, for å feire litt? Eller kanskje hun kan ha en rolle som brudepike e.l under festen dere skal ha?

God ide! Tusen takk

[AnonymBruker]

Forstår dere veldig godt - ferie med barn er ikke nødvendigvis ferie for foreldrene! Og skal man da gifte seg i tillegg... Hun kommer nok over det - høres jo ut som om dere velger en helt annen type bryllup enn hennes mor, og det innser hun nok etter hvert. Kanskje kan dere heller ta en skikkelig "bryllupsreise" med alle barna i stedet på et senere tidspunkt, for å feire litt? Eller kanskje hun kan ha en rolle som brudepike e.l under festen dere skal ha?

Enig i dette.

Jeg hadde ikke latt datteren på 13 år bestemme hvordan det skulle være(det er nok ikke bare egoisme, men også at hun faktisk har lyst å være med i deres bryllup).

Jeg hadde forklart at denne uken/helgen skal dere to bare være kjærester, uten barn - ha en romantisk tid helt alene, men at dere gjerne vil ha henne og de andre med på noe gøy under fest/reise.

[AnonymBruker]

Tror hun vi forstå etterhvert, men hun har (før vi ble 5) Vært sentrum og alltid fått vilen sin. Hun er på ingen måte en drittunge eller bortskjemt sådan, men hun er ikke vant med at det ikke taes hensyn til hele tiden. Og det er vel dette som gnager litt.

[Rosalie]

Jeg syns det er spesielt å utlukke ungene fra en såpass stor begivenhet som bryllup faktisk er. Spesielt vil dette gjelde når det er særkullsbarn inne i bildet, for de har oftest en følelse av ikke helt å høre til noe sted, så å avvise de på en slik måte ved ikke å la de være med i foredre og ny parters bryllup legger gjerne stein til byrden for særkullsbarn som er store nok til å forstå.

O'Hara sin løsning med Tinghusbryllup med barna til stede og påfølgende bryllupsreise for bare dere to høres ut som en god løsning.

[AnonymBruker]

Er hun fornærmet over at hun ikke får delta på selve bryllupet, eller at hun ikke får være med til utlandet? Er ikke 13-åringer litt gamle til å være brudepiker?

Hva med å gjennomføre bryllup som planlagt med gi henne en sentral rolle i festen etterpå? Være med på planlegging, pynting, skryte litt av henne i taler? Jeg har hørt om noen som gifter seg i utlandet, men fornyer løftene, eller har en slags seremoni sammen med gjestene hjemme etterpå. Da kunne hun vært brudepike der.

[lille-lure]

Jeg syns det er spesielt å utlukke ungene fra en såpass stor begivenhet som bryllup faktisk er. Spesielt vil dette gjelde når det er særkullsbarn inne i bildet, for de har oftest en følelse av ikke helt å høre til noe sted, så å avvise de på en slik måte ved ikke å la de være med i foredre og ny parters bryllup legger gjerne stein til byrden for særkullsbarn som er store nok til å forstå.

O'Hara sin løsning med Tinghusbryllup med barna til stede og påfølgende bryllupsreise for bare dere to høres ut som en god løsning.

Men synes du det er riktig at dem da skal ha et bryllupp som dem ikke ønsker fordi en person er "snurt"?

Hun har ingen grunn til å føle seg utelukket virker det som, selv om det er mange barn som gjør det. Men jeg føler det blir feil at dem

1: skal ha et annet bryllupp enn dem vil pga den ene personen

2: skal ha en dyrere reise fordi da blir dem 5 og ikke 2

3: ta ekstra hensyn fordi hun er 1 av 2 særkulssbarn, vi lever jo faktisk i 2012 (ingen uvanlig situasjon)

4: TS har sagt at det blir fest når dem kommer hjem og da er dem selvsagt innvitert

5: Med 3 barn så er det vanskelig nok å være kjærester, hvorfor ikke unne seg denne turen?

[AnonymBruker]

Men synes du det er riktig at dem da skal ha et bryllupp som dem ikke ønsker fordi en person er "snurt"?

Hun har ingen grunn til å føle seg utelukket virker det som, selv om det er mange barn som gjør det. Men jeg føler det blir feil at dem

1: skal ha et annet bryllupp enn dem vil pga den ene personen

2: skal ha en dyrere reise fordi da blir dem 5 og ikke 2

3: ta ekstra hensyn fordi hun er 1 av 2 særkulssbarn, vi lever jo faktisk i 2012 (ingen uvanlig situasjon)

4: TS har sagt at det blir fest når dem kommer hjem og da er dem selvsagt innvitert

5: Med 3 barn så er det vanskelig nok å være kjærester, hvorfor ikke unne seg denne turen?

Jeg synes for å være ærlig også at det er temmelig spesielt å insistere på å gifte seg uten barna sine tilstede, spesielt når de er så store. "Den ene personen" er faktisk ikke en gammel tante eller svigerinne som blander seg inn, det er barnet til en av dem som skal gifte seg. Jeg tipper det ikke handler om festen eller om reisen, men om vielsen og at det faktisk er en stor dag for barna også, ikke bare for TS og mannen. Som tenåring hadde jeg blitt kjempelei meg om noen av mine foreldre nektet meg å delta i vielsen deres, for hva hadde det sagt om hvor viktig jeg og mine søsken var for dem? Vi er jo en familie, sammen. Et barn er et barn, TS er voksen og voksne mennesker har faktisk ikke den luksusen at de kan være selvsentrerte på det viset, uansett hvor mye de gjemmer seg bak "det er da vårt bryllup"-skjoldet.

Det er jo bare å gifte seg hjemme først og så dra på bryllupsreise alene? Så har man evt. en ny seremoni på stranden eller hvordan det nå var tenkt, og går nakne og tisser i vannet så mye man orker. Alle parter er glade, og bryllupet blir ikke en verkebyll i familien i årene som kommer.