Hund som får "anfall"

[AnonymBruker]

Jeg har ei tispe som jeg overtok da hun var ca 7 måneder gammel. Hun var blitt lite sosialisert, både mot andre hunder og mennesker.

Jeg visste jo om dette med skepsisen/redselen mot andre mennesker og hunder, men tenkte at ved mye trening ville dette bli bra. Jeg trente henne masse! De første dagene/uka gjorde jeg hun trygg i sitt nye hjem. Og hun falt seg til ro ganske kjapt. Så var det å bli trygg på familien min, og vennene mine. Dette har vært en lang prosess, og den foregår fremdeles. Hun bjeffer og knurrer, viser null respekt ved å ikke høre, for så deretter å bjeffe/knurre tilbake dersom hun får tilsnakk. Og får anfall.

Jeg har jobbet så utrolig mye med henne. Og jeg har ikke gått for fort fram på noe vis, jeg har tatt det i rolig tempo og prøvd å tilvenne hun nye ting gradvis. Jeg har brukt nesten all energien min, og det har vært masse svette, tårer og blod bak all arbeidet jeg har gjort med jenta mi.

Nå har det snart gått 1 år. Kun 1 år siden jeg overtok hun... det føles så utrolig mye lenger.... Jeg er så sliten i hele kroppen.

Innendørs er hun drømmehunden, hun er kosete til tusen, lager ikke en eneste lyd (utenom hvis det ringer på døra, da varsler hun, men dette syntes jeg er helt greit). Innendørs ser jeg "den virkelige hunden min", da er hun rolig, avslappet og trygg.

Utendørs... vel... jeg må bruke hvert eneste sekund og all energien min på hu, fordi jeg vet aldri hva hun skal bjeffe mot, når hun plutselig skal rykke til, og når disse anfallene skal komme.... da bjeffer hun på det groveste, hoppper i lufta, snurrer rundt og blir rett og slett helt "borte". Jeg får ikke kontakt med hun overhodet. Hun får et helt fjernt blikk og glefser etter meg.

Det jeg skal fram til er.... er det noen med erfaringer fra slik oppførsel? Jeg vet jo at hun hadde litt bagasje fra de tidligere eierne, men jeg er bare så fryktelig sliten både psykisk og fysisk.. jeg kan aldri bli med på turer eller besøk med andre venner, familie osv. fordi tispa mi får disse anfallene... Jeg får rett og slett ikke levd hverdagen slik jeg vil, sammen med drømmehunden min, pga disse anfallene og all denne hysteriske bjeffingen hennes... :-(

Må legge til at hun aldri har biti noen mennesker eller andre hunder, men hun "napper" og glefser..

[RoH]

Hunder gjør som de gjør fordi de er hunder.

Har du hatt hund før? Har du erfaring med hund?

Nå har nok jeg en annen oppfatning om brukshunder enn det folk flest har. Men det baserer seg i det minste på egne erfaringer over mange år med mange hunder.

Har lest et par tre tråder inne på KG hvor folk mener mye rart.

Hunden har aldri feil, det er alltid eieren, folk har flytta til fjells for at hunden skal ha det bra med sinne nykker, hunden biter ikke den bare markerer, hunden knurrer bare når den er usikker, osv. osv. Bla bla bla.

Er forøvrig svært vanskelig å endre adferden på en hund 100%. Hadde en dobbermann som ble drøyt 12 år gammel. Fikk henne når hun var 1 1/2 år, jobbet aktivt med henne i 2-3 år før hun var på et akseptabelt nivå, men kunne aldri stole på henne i en del situasjoner. I dag hadde jeg ikke begynt og jobbe med en slik hund. Min hund, mitt ansvar.

I dag er det uaktuelt for meg å ha en hund som er viser aggresjon, glefser eller knurrer mot mennesker. Aksepterer egentlig ikke slik adferd mot andre hunder, men er litt mer fleksibel her, pga løptid og en del andre faktorer som kan spille inn.

Hunder med aggressiv adferd eller overdreven nervøsitet blir avlivet i mitt tilfelle, ikke omplassert, ingen unnskyldninger eller bortforklaringer, klarer ikke jeg og håndtere hunden overfører jeg ikke problemet mitt til noen andre.

Om du ønsker / vil bruke tid og penger:

Ta den med til vet. dette for å utelukke at det ikke er fysiske avvik som fører til adferdsavviket.

Eks. ryggskader, epilepsi, tannskader som gjør vondt osv. Har hunden plager kan den vise vesentlig avvik i adferd. Dressur er i så tilfelle bortkastet energi fordi du jobber på feil arene.

En del veterinærer kan også gi deg en del tips i forhold til videre adferdstrening.

Det fins en del bra litteratur på temaet, bla. ikke skyt hunden.

Videre fins det en del dedikerte hundemennesker som kan mye adferdsbehandling. Men NB det fins utrolig mange selvoppnevnte forståsegpåere som du ikke bør legge igjen 5 øre hos.

(Stovner dyreklinikk anbefales).

Lykke til.

Endret 10. april 2012 av RoH

[AnonymBruker]

Hvilken rase er hunden?

Har samme problematikk på min. Har ikke tid til å skrive så mye nå, men kommer tilbake i morgen.

[mysticmoo]

Hvilken rase?

Hva gjør DU når hun utagerer mot folk og dyr?

[AnonymBruker]

Hunder gjør som de gjør fordi de er hunder.

Har du hatt hund før? Har du erfaring med hund?

Nå har nok jeg en annen oppfatning om brukshunder enn det folk flest har. Men det baserer seg i det minste på egne erfaringer over mange år med mange hunder.

Har lest et par tre tråder inne på KG hvor folk mener mye rart.

Hunden har aldri feil, det er alltid eieren, folk har flytta til fjells for at hunden skal ha det bra med sinne nykker, hunden biter ikke den bare markerer, hunden knurrer bare når den er usikker, osv. osv. Bla bla bla.

Er forøvrig svært vanskelig å endre adferden på en hund 100%. Hadde en dobbermann som ble drøyt 12 år gammel. Fikk henne når hun var 1 1/2 år, jobbet aktivt med henne i 2-3 år før hun var på et akseptabelt nivå, men kunne aldri stole på henne i en del situasjoner. I dag hadde jeg ikke begynt og jobbe med en slik hund. Min hund, mitt ansvar.

I dag er det uaktuelt for meg å ha en hund som er viser aggresjon, glefser eller knurrer mot mennesker. Aksepterer egentlig ikke slik adferd mot andre hunder, men er litt mer fleksibel her, pga løptid og en del andre faktorer som kan spille inn.

Hunder med aggressiv adferd eller overdreven nervøsitet blir avlivet i mitt tilfelle, ikke omplassert, ingen unnskyldninger eller bortforklaringer, klarer ikke jeg og håndtere hunden overfører jeg ikke problemet mitt til noen andre.

Om du ønsker / vil bruke tid og penger:

Ta den med til vet. dette for å utelukke at det ikke er fysiske avvik som fører til adferdsavviket.

Eks. ryggskader, epilepsi, tannskader som gjør vondt osv. Har hunden plager kan den vise vesentlig avvik i adferd. Dressur er i så tilfelle bortkastet energi fordi du jobber på feil arene.

En del veterinærer kan også gi deg en del tips i forhold til videre adferdstrening.

Det fins en del bra litteratur på temaet, bla. ikke skyt hunden.

Videre fins det en del dedikerte hundemennesker som kan mye adferdsbehandling. Men NB det fins utrolig mange selvoppnevnte forståsegpåere som du ikke bør legge igjen 5 øre hos.

(Stovner dyreklinikk anbefales).

Lykke til.

Har erfaring med hund, lært masse gjennom andre hundemennesker/bøker/hundetrenere/ observert osv. osv. Men tispa jeg har nå er den første hunden som kun er min.

Tusen takk for svar, er enig i masse av det du skriver. Men dobermannen du hadde, hadde du perioder i løpet av disse 2-3 åra hvor du følte deg helt på bunn med treningen? På en måte at du var helt utslitt, og lurte på om hunden noen gang ville komme på et akseptabelt nivå? Ble hunden ikke "helt normal" fram til den ble hele 12 år?

Jeg er enig i det du sier, jeg liker heller ikke når hunder kaster seg mot fremmede mennesker og hunder, for så å bjeffe/knurre.... dette gjør jo tispa mi, og jeg prøver hver eneste gang og ta over kontrollen, men det nytter ikke uansett hva jeg gjør... så jeg må snu/ ta en annen vei så fort jeg ser noen andre mennesker på tur...

Dette er jeg også enig med deg i. Jeg kommer heller aldri til å omplassere tispa mi, aldri. Omplassering er ikke et alternativ, ei heller avlivning heller... Jeg kan ikke se for meg hverdagen uten tispa mi. Hun har så utrolig mange positive sider, og hun betyr så ufattelig mye for meg.

Jeg har tenkt tanken med dette å ta hun med til veterinær. Kanskje de finner ut av noe, noe som gjør tispa mi vondt og at det er derfor hun får disse anfallene og de voldsomme reaksjonene.... Men jeg har på en måte skyvet den tanken tilside, i håp om at det kun er trening som trengs. Og har aldri funnet noe klumper/synlige skader eller funnet steder på kroppen hennes som gjør vondt for hu.

Jeg kommer nok til å ta hun med til dyrlegen, og høre om de kan finne ut av noe.. om hun evt. har en indre skade eller lignende. Jeg investerer gjerne en del penger, i håp om at jeg finner ut av årsaken/ hva jeg kan gjøre for å jenta mi på et normalt nivå.

[AnonymBruker]

Hvilken rase?

Hva gjør DU når hun utagerer mot folk og dyr?

Hu er ei blandings mellom litt ulike raser, men har mest greyhound og vorsteh i seg. Mellomstor hund, ca 20 kg.

Jeg forsøker først og fremst og få kontakt med hu, og at hun skal fokusere på meg. Dette funker til en grad, men plutselig stuper hun fram mot forbipasserende (hun er aldri i kontakt med de forbipasserende, jeg holder hun så klart i en viss avstand fra de), og bjeffer/glefser. Da prøver jeg igjen så godt jeg kan å få kontakt, og drar hun til meg og prøver å sette hun på plass...

Når jeg prøver å få kontakt med hu, så pleier jeg som oftest å leke med en pinne f.eks, eller snakke rolig til hu. Men dette funker ikke i lengden. Det har vært noen ganger hun ikke bryr seg om de forbipasserende, men dette er sjeldent.

[AnonymBruker]

Hvilken rase er hunden?

Har samme problematikk på min. Har ikke tid til å skrive så mye nå, men kommer tilbake i morgen.

Litt forskjellige raser, men mest greyhound og vorsteh i seg... Mellomstor hund, ca 20kg:-)

Det hadde vært supert, hjelper å høre om hva andre gjør i samme situasjon.

[mysticmoo]

Det er ingen trøst, men du er langt ifra alene med dette problemet. De færreste hunder utagerer fordi de er sinte eller av aggresjon.

Den vanligste årsaken er nervøsitet, at de er redde, usikre osv.

Det høres også ut som grunnen til at din hund utagerer.

Først og fremst ville jeg holdt hunden unna ting hun utagerer på. Gå i bue rundt andre mennesker og hunder så sant det er mulig. Dessuten ville jeg meldt meg på et passeringskurs eller tatt kontakt med en DYKTIG atferdsspesialist som kan trene på tomannshånd med dere (hvor bor du?) og samtidig som du går kurs/får hjelp av atferdsspes. kan du på egen hånd trene med kindereggmetoden/'look at that' utendørs.

Kan se om jeg finner noen gode linker til innlæring av dette om du ikke vet hva det er. Skrik ut.

Bare vær ekstremt nøye på at du begynner på en avstand hunden er komfortabel med, hvis ikke mislykkes det.

Det er veldig vanskelig og veldig krevende og ikke minst et veldig slitsomt hundehold. I noen tilfeller kan det trenes bort/bli bedre, men andre tilfeller er nesten umulige. Mye kommer ann på hunden og noe kommer ann på metodene det blir trent med. På en annen side spiller selvfølgelig også miljø inn, for om du trener kindereggmetoden e.l men likevel bor slik til at du MÅ passere minst et par mennesker eller hunder uansett hvor du går tur når du går ut døra, og ikke har mulighet til å velge avstanden selv, så feiler jo denne treningen ganske greit. Been there, done that.

Jeg har vært der og jeg vet ikke om jeg hadde orket igjen. Dette var også en omplasseringshund med mye bagasje, og for å være helt ærlig hadde jeg veldig lite glede av det hundeholdet. Jeg har alltid vært positiv til omplassering av dyr osv, men noen dyr er faktisk ikke omplasseringsmateriale.

Vet du om hun er OK med andre hunder? Passering er det mange hunder som sliter med og kan utagere, men det trenger ikke bety at de ikke tåler trynet på andre hunder. Mange utagerer i bånd, og elsker andre hunder når de er løse eller får hilse på andre. I og for seg har det ikke så veldig mye å si på situasjonen, men det kunne jo vært fint å finne en stabil og trygg hund (om din er ok med andre hunder up close) som dere kan trene på passeringer med og evt gå turer sammen. Muligens kan din hund lære noe av denne hunden.

[mysticmoo]

Generelt og tips om utagering:

http://www.manimal.no/?p=143

Kindereggmetoden:

http://www.canis.no/bibliotek/artikler.php?id=226

Look at that (LAT):

http://clickerleash.wordpress.com/2009/08/23/look-at-that-a-counterintuitive-approach-to-dealing-with-reactive-dogs/

LAT & BAT:

http://blog.sussexcountydogtraining.co.uk/?page_id=144

Jeg ville også tatt kontakt med Gry Løberg hos manimal.no på [email protected] og evt om det er for langt unna deg kan hun helt sikkert hjelpe til med å anbefale kurs/atferdsspes nær deg

[Gjest Belle Gunnes]

Ikke lest svarene du har fått, men bare lest hovedinnlegget. Det var som å lese min historie Selv med erfaring, og mange timer og flere tusen kroner på eksperthjelp, så gikk det ikke

Hun ble så mye bedre og fikk mye mer selvtillit. Men da selvtilliten kom, skulle hun ta igjen og begynte faktisk å glefse etter folk.

Aldri mer om jeg vil oppleve noe slikt igjen. Det var så vondt å se hunden låse seg i sine anfall. Hun slet så mye

(var en omplassert omplasseringshund... skikkelig kasteball før jeg fikk henne og hun var voksen når jeg fikk henne så skadene var for store)

[Sugerøret]

Kindereggmetoden er fin.Støttes !

[RoH]

Har erfaring med hund, lært masse gjennom andre hundemennesker/bøker/hundetrenere/ observert osv. osv. Men tispa jeg har nå er den første hunden som kun er min.

Tusen takk for svar, er enig i masse av det du skriver. Men dobermannen du hadde, hadde du perioder i løpet av disse 2-3 åra hvor du følte deg helt på bunn med treningen? På en måte at du var helt utslitt, og lurte på om hunden noen gang ville komme på et akseptabelt nivå? Ble hunden ikke "helt normal" fram til den ble hele 12 år?

Jeg er enig i det du sier, jeg liker heller ikke når hunder kaster seg mot fremmede mennesker og hunder, for så å bjeffe/knurre.... dette gjør jo tispa mi, og jeg prøver hver eneste gang og ta over kontrollen, men det nytter ikke uansett hva jeg gjør... så jeg må snu/ ta en annen vei så fort jeg ser noen andre mennesker på tur...

Dette er jeg også enig med deg i. Jeg kommer heller aldri til å omplassere tispa mi, aldri. Omplassering er ikke et alternativ, ei heller avlivning heller... Jeg kan ikke se for meg hverdagen uten tispa mi. Hun har så utrolig mange positive sider, og hun betyr så ufattelig mye for meg.

Jeg har tenkt tanken med dette å ta hun med til veterinær. Kanskje de finner ut av noe, noe som gjør tispa mi vondt og at det er derfor hun får disse anfallene og de voldsomme reaksjonene.... Men jeg har på en måte skyvet den tanken tilside, i håp om at det kun er trening som trengs. Og har aldri funnet noe klumper/synlige skader eller funnet steder på kroppen hennes som gjør vondt for hu.

Jeg kommer nok til å ta hun med til dyrlegen, og høre om de kan finne ut av noe.. om hun evt. har en indre skade eller lignende. Jeg investerer gjerne en del penger, i håp om at jeg finner ut av årsaken/ hva jeg kan gjøre for å jenta mi på et normalt nivå.

Den tispa jeg bruke som eksempel. nei. Hun var myk i gemyttet og responderte svært godt på kommandoer, men svært selektiv på hva som tilhørte familien (flokken) og hva som lå utenfor.

I stressituasjoner kunne hun de første årene glefse uten forvarsel. I tillegg hadde hun et vaktinstinkt ut av mille h. Løsningen var og bruke munnkurv når vi var i situasjoner jeg følte jeg ikke hadde 100% kontroll. Fikk plukket av det meste av unotene, men stolte aldri helt på henne.

Første hunden jeg hadde derimot var en Risen, den holdt på ta knekken på all glede med hundehold for all tid, omtrent like slitsom som den hunden du beskriver (andre avvik enn du beskriver), flott utstillings hund, med alt av tavler og seriøse oppdrettere osv. bla bla bla. Men like fult en møkkabikke av rang, bruket 7 år av livet mitt med denne før den døde av hjerteinfarkt

For de hundene jeg i dag bruker skal et 14 spann kunne passere en Dachshund på 50 cm avstand selv om denne står og knurrer. Avstanden frem til lederhundene er da ca 20 m. Så den typen adferdsavvik som vi her snakker om er for mitt vedkommende uaktuelt og beholde (eller omplassere).

Si fra om du skal ha en snill og enkel hund neste gang så skal jeg skaffe deg en.

[Leo]

Jeg har, heldigvis, aldri hatt en hund med slike adferdsproblemer. Det jeg derimot har sett mange eksempler på er idealistiske, og da gjerne unge, hundeeiere som overtar omplasseringshunder med problemer og jobber livet av seg for at hunden skal bli et veltilpasset individ. Alt for ofte viser det seg at det ikke går og spesielt ikke når det er snakk om det jeg tolker som fryktagresjon.

Det som kanskje er viktig å tenke på er at en god del hunder er født med mentale brister som aldri kan repareres uansett hva man gjør og ikke gjør. Hunder som er mentalt sterke tåler nemlig utrolig mye rar behandling uten å bli problemhunder av den grunn.

Jeg ville nok for ordens skyld ha fått hunden undersøkt hos veterinær og kanskje tatt en telfon til Østlies Hundesenter, men generelt mener også jeg at livet er for kort til å slite med et utrivelig og slitsomt hundehold i mange år. En annen ting er at en slik hund heller ikke har det godt i og med at den reagerer som den gjør.