Kunne du vært i et avstandsforhold?

[Gjest Gjest]

Kunne du vært i et avstandsforhold hvis du hadde sett dama di eller typen kun 3-4 ganger i året?

Jeg vil bare vite om jeg skal avslutte et slikt forhold eller ikke, det er mange fordeler og ulemper med dette ser jeg.

1.Hvorfor kunne du ikke vært i et slikt forhold?

2.Hvor lenge kunne du eventuelt vært i et slikt forhold når du ikke visste noe hvor lang tid dette kunne ta?

[Brystholder]

Å møtes 3-4 ganger blir nok for lite for min del. Tror følelsene hadde dabbet av. Også vil jeg jo helst se kjæresten min ofte, så det hadde ikke funka.

[Gjest]

Nei, det kunne aldri funket for meg.

Jeg synes det er like koselig å se kjæresten min når jeg ser han, og det er hver dag på skolen. Jeg er også avhengig av fysisk kontakt; sex, kyss, ligge i armkroken å se film. Bare det å se hverandre inn i øynene. Så nei, uaktuelt for min del

[AnonymBruker]

Bare hvis jeg elsket personen så mye at jeg ikke takler tanken på å ikke være sammen med h*n, og avstandsforhold er eneste løsning for at vi kan være sammen.

[AnonymBruker]

Har hatt avstandsforhold ja, men vi møtte hverandre MYE oftere enn bare 3-4 ganger i året. Men om vi måtte ha gjort det, så tror jeg vi hadde klart det... Men hadde vært veldig vanskelig ja Mangel på sex tenker jeg på da, haha. Og savnet etter han sånn generelt også seff.

Men da vi hadde avstandsforhold, så vi hverandre sånn mellom 3-7 dager ttoalt hver måned. så var ikke så ille... Men selvom så slet jeg veldig.

[BaltA]

Jeg har vært i et avstandsforhold, og jeg kunne LETT gjort det igjen. Men da må jeg stole på min partner... Hvis hun er den rette, så er det ikke tvil om at jeg hadde gjort det. Kunne vært det i MANGE år for den rette!!! Måtte reist mye, men hey, hun er verdt det!

[AnonymBruker]

Er i avstandsforhold nå, men vi ser hverandre en gang i mnd ca. Er tungt og jeg vet ikke om det hadde gått hvis det hadde gått enda lengre tid mellom hver gang. Men jeg hadde nok gjort det jeg kunne for å få det også til å funke hvis jeg hadde visst at det var for en periode. Maks ett par år.

[Gjest Gjest]

Balta: hvis jeg og du hadde vært sammen, hadde det nok fungert, for vi høres like tålmodig og positiv ut, jeg og kan holde ut i flere år, for jeg syns han er den rette.Men min kjæreste sier at han ikke er så tålmodig kanskje.Han er bare så negativ til avstanden, jeg blir helt gal snart :-( og da tenker jeg at han kanskje ikke elsker meg så høyt.

[Nessy]

Har vært i et, var ikke noe for meg. Grunnen til det delvis ikke funka var nok dårlig kommunikasjon, men også det at jeg trenger å kunne være med personen en del (både pga fysiske og psykiske behov).

Har derimot en kompis som har vært i avstandsforhold i over et år, som skal flytte sammen med dama (han har kjøpt leilighet) og hun er gravid. Så joda, det kan ende godt også

[Lizbeth]

Om det var for en kort periode; ja, null problem! Men om fremtiden var uviss, nei, dessverre.

[AnonymBruker]

For min del kan noe sånt bli en realitet da kjæresten min og jeg studerer i Norge og jeg muligens er ferdig et eller to semestre før han.

Ettersom flyturen hit tar 14 timer så er det kun i juleferie og sommerferie vi er hjemme, og slik vil det være da og.

Er vi fortsatt sammen så er det jo klart at man klarer det for et eller to semestre, men det er jo fordi vi da har vært sammen i bortimot 5 år.

Hadde aldri gått inn i et slikt avstandsforhold hvis vi ikke hadde et grunnlag som kjærester fra før av, ei heller hadde jeg gjort det hvis det skulle vart i mer enn 1 år. Rett og slett fordi det er for lenge, og for mye å klare for noen som ikke har vært sammen så lenge.

[AnonymBruker]

For min del kan noe sånt bli en realitet da kjæresten min og jeg studerer i Norge og jeg muligens er ferdig et eller to semestre før han.

Ettersom flyturen hit tar 14 timer så er det kun i juleferie og sommerferie vi er hjemme, og slik vil det være da og.

Er vi fortsatt sammen så er det jo klart at man klarer det for et eller to semestre, men det er jo fordi vi da har vært sammen i bortimot 5 år.

Hadde aldri gått inn i et slikt avstandsforhold hvis vi ikke hadde et grunnlag som kjærester fra før av, ei heller hadde jeg gjort det hvis det skulle vart i mer enn 1 år. Rett og slett fordi det er for lenge, og for mye å klare for noen som ikke har vært sammen så lenge.

Neinei, vi studerer i utlandet!

[-Jiinxs-]

Kunne du vært i et avstandsforhold hvis du hadde sett dama di eller typen kun 3-4 ganger i året?

Jeg vil bare vite om jeg skal avslutte et slikt forhold eller ikke, det er mange fordeler og ulemper med dette ser jeg.

1.Hvorfor kunne du ikke vært i et slikt forhold?

2.Hvor lenge kunne du eventuelt vært i et slikt forhold når du ikke visste noe hvor lang tid dette kunne ta?

Jeg kunne ikke ha vært i et slikt forhold.

Det å ha en kjæreste som bor flere timer unna hadde blitt for mye for meg.

Hadde likt å ha muligheten til å møte dama uten å måtte bestille en flybillet/tog/etc.

Forstår ikke at noen klarer å leve i et forhold, men kodus til de.

Endret 11. april 2012 av -Leon-

[Gjest loren]

Er i Avstandsforhold nå, og eneste grunnen til at det går er at vi vet det er bare fram til september. Når september kommer har vi sett hverandre 5-6 ganger det siste året (alt fra en helg til to uker) og det kunne ikke vært særlig mindre merker jeg.. Savner nærhet, armkrok, og så enkle ting som å spise sammen, se tv sammen, prate sammen uten at det er en skjerm mellom oss..

Hadde det vært på ubestemt tid ville jeg ikke klart det.

[Puremercy]

Kunne du vært i et avstandsforhold hvis du hadde sett dama di eller typen kun 3-4 ganger i året?

Jeg vil bare vite om jeg skal avslutte et slikt forhold eller ikke, det er mange fordeler og ulemper med dette ser jeg.

1.Hvorfor kunne du ikke vært i et slikt forhold?

2.Hvor lenge kunne du eventuelt vært i et slikt forhold når du ikke visste noe hvor lang tid dette kunne ta?

1. Jeg er i et nå (1925 km mellom oss), og grunnen for at jeg kan være i et slikt forhold er fordi han er verdt det. Kjemien er helt fantastisk og jeg har i han funnet mitt livs kjærlighet.

2. Nå føler jeg at både han og jeg er rimelig lei av distansen etter 1 år og 3 måneder så vi er glad for at det er over om 2 1/2 måneder! Hvis jeg ikke hadde visst hvor lenge det ville ta til vi er i samme land, tror jeg at vi hadde vært veldig mye mer frustrerte nå enn det vi egentlig er. Det viktigste tror jeg er å kunne stole på hverandre, og ikke minst se et lys i enden av tunnelen. En av begge må flytte til den andre, ellers funker det ikke tror jeg.

[Gjest Gjest]

Jeg har hatt et avstandsforhold i over ett år nå, og kanskje det vil vare maks et par år til.Det hadde jeg greid fint jeg, men jeg tror ikke min halvdel vil klare det, huffa hva skal jeg gjøre nå, og jeg som er så glad i han og elsker han :-( jeg vet jo at det ikke er liv laga hvis han har en helt annen tålmodighet enn meg, og det river meg i hjertet å tenke på at vi ikke skal være sammen mer, jeg får se det an en måned eller to til tror jeg.Jeg må gi meg selv en grense, for han er så negativ og lei seg og sint og frustrert av og til at jeg takler ikke slik sutre oppførsel, negative folk er det verste jeg vet.

Og han klager til dels en del av og til, de dagene har gjør det, en gang i blant.

Han sier at han elsker bare realitet at han ikke har noen plan for fremtiden nå, fordi hver gang han gjør det, så bare kollapser det sier han.

Ja ja

[AnonymBruker]

Jeg var i et avstandsforhold, vi så hverandre kun 3 ganger i året. I starten gikk det fint fordi vi visste at det kun ville dreie seg om 1 1/2 år, men etter ulike situasjoner med videre studier ble plutselig avstandsforholdet mye lenger, og vi visste ikke hvor lenge det kom til å vare. det ble slutt, men følelsene er der ennå. Det at det ble slutt ble bestemt ut i fra at vi ikke ville gli fra hverandre mer, vi levde jo to forskjellige liv etter å ha vært samboere i over ett år før han dro.

Det er bittert, spesielt siden det ikke var noe annet enn avstanden, vi stolte 100% på hverandre, og jeg tvilte aldri på at det var det rette å la han gjøre, reise for å følge sin utdanningsdrøm. Jeg skal selv reise og visste han også ville la meg dra. Men det er sårt ennå. Å være i et avstandsforhold, det tar på. Og jeg beundrer alle som klarer å holde ut flere år.

Jeg kunne ha gått inn i et nytt forhold med avstand, men da ville jeg ha visst når det eventuelt ville ta slutt med avstanden.

[BaltA]

Balta: hvis jeg og du hadde vært sammen, hadde det nok fungert, for vi høres like tålmodig og positiv ut, jeg og kan holde ut i flere år, for jeg syns han er den rette.Men min kjæreste sier at han ikke er så tålmodig kanskje.Han er bare så negativ til avstanden, jeg blir helt gal snart :-( og da tenker jeg at han kanskje ikke elsker meg så høyt.

Så hva venter vi på ? hihi neida

Vell, jeg tror at det har veldig mye å gjøre med tillit og lyst rett og slett. Man må STOLE på hverandre? kanskje han ikke gjør det? kanskje han tror at du er utro? kanskje han tror x og y.. Man vet aldri? Og han må virkelig ha lyst å være sammen med deg. Som noen over har sagt, man må ha en plan i hode.. Feks: neste år skal jeg og hun flytte til samme by -> good shit, eller om 5 år... Man må ha noe å se fram til, for å få tiden til å gå fort.

avstands forhold er en stor prøve for følelsene til begge parter. Mine følelser går ikke vekk lett for å si det sånn, så jeg har virkelig ikke noe problem med det.

Selvtillit har også mye å gjøre med det, spesielt med tillit parten, for hvis man ikke har mye selvtillit så kan man tro at at den andre parten er utro eller lignende pga usikkerheten sin...

er du 100% sikker på at han bare ikke er redd og usikker? Men jeg vet nøyaktig hva du mener.. lol "been there, done that"

Endret 11. april 2012 av BaltA

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min har avstandsforhold. Vi har vært sammen i over 2 år nå, og det går kjempebra

[Rosa Sitron]

Jeg har et vennepar som har klart seg med avstandsforhold slik TS beskriver. Det går supert, de er vel på fjerde året borte fra hverandre nå.