Hvorfor vil vi ha den vi ikke kan få?

[Gjest Anonymous]

De fleste har vært der, blitt dumpa eller forelsket seg i "feil" type en som man ikke kan få...

Dette sitter som regel i leeeenge. Tanken om denne "uoppnåelige", hvordan det ville vært, hvorfor det ikke kunne bli osv. Man lager seg kanskje et luftslott av drømmer om denne fantastiske(?) personen. Kanskje bare fordi han/hun ikke ville ha en? Det kan jo veldig godt hende at hvis man fikk prøvd forholdet så ville det slett ikke funka likevel.

Men ingen er som han/hun.....

Det er vel det at man ikke VET som trigger?

:klø:

[Saga]

Det er vel bare frustrasjonen over at du KUNNE ha gått så og så mye lengre, men kanskje ikke gjorde det.. eller kanskje man prøvde, men det funket ikke allikevel.

Mye man vil.. *sukk*

[Tusseline]

Tror kanskje det har noe med følelsen av å kjempe, mestre noe. Det er jo noen ganger slik at dersom man vet at en person har følelser som ikke er gjensidige, har man "roen" på hvor man har denne person, og vet at man har sjangs.

[Gjest Anonymous]

Jeg tror ikke forklaringen er så enkel. For noen handler det om meget dype følelser som har satt seg og som aldri forsvinner. Kanskje.

[Gjest Anonymous]

Hm.

Er nok lettere for noen å leve på drømmer - enn i virkelighetens verden ja,,,,med alle dens krav, plikter og ansvar.

DESSUTEN er det jo ofte slik at :blunke: - - -EVIG EIES KUN DET TAPTE !!!

Venus.

[Gjest Abelone]

Jeg tror at noen mennesker som har vanskelig med nærhet, og opplever at å leve med et menneske i gode og onde dager blir for klamt og tett, kan "velge" å leve med følelser for en person som er uoppnåelig/utilgjengelig/uaktuell. Det tror jeg skjer fordi dette er et "trygt" forhold, hvor denne nærheten som da både er god og vond ikke kan oppnås. Tror at man kan velge slike avstandsforhold både bevisst og ubevisst. Og jeg tror ikke det er alle som opplever å være glad i en man aldri kan få som har slik angst for nærhet, men det gjelder nok noen.

[Gjest Anonymous]

Det er vel forskjeller på forelskelser også..Noen setter faktisk varige spor etter seg, også om de aldri har vært en del av ditt liv! Det er vel ikke alle som bare flakser fra den ene til den andre....

Jeg sier ikke at man skal leve i en drømmeverden, og forgude denne personen. Noen ganger må man bare godta at man ikke kan få den man helst vil ha..og så må man lære seg å leve med det. Og en dag dukker kanskje HAN opp som setter følelsene dine i brann igjen....