Noen som er advokat her, eller kjenner noen som er det?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har så lenge jeg kan huske hatt lyst til å studere juss i den hensikt å bli advokat, jeg har søkt flere år på rad nå (har ikke kommet inn), og i år har jeg endelig nok poeng til å komme meg inn på studiet.

Men, så har det seg slik at i det siste har jeg fått mine tvil om advokatyrket etter å ha hørt om venner av venner som er enten advokatfullmektig eller advokat som angrer som bare det at de valgte å gå den veien. Det er visstnok pga det er 18-timers jobbing nesten hver dag og man har ikke tid til noe annet. Jeg har jo vært klar over at det kan bli slik de to første årene, men jeg trodde at etter hvert ville det bli mindre jobb (men selvfølgelig fortsatt mye jobb). Disse advokatene jeg har hørt om jobber tydeligvis fortsatt helt uendelig mye til tross for mange år i bransjen, og ingen av de har kone/mann, barn eller noe sosialt liv generelt.

Jeg er jo klar over at dette gjelder et fåtall personer som jeg vet om, så derfor spør jeg dere hva deres erfaringer er ?

[AnonymBruker]

Oi, det ble i feil emne :S

[AnonymBruker]

Jeg studerer jus, men ikke "i den hensikt å bli advokat". Det er jo et ganske sneversynt utgangspunkt å ha for å studere jus. Det er mye annet enn å være advokat man kan gjøre som jurist. Har overhodet ingen planer om å bli advokat.

Har tenkt å bli barnebokforfatter i stedet.

[Minnavin]

Vet om 6 advokater i min bekjentskapskrets, alle har familie og barn. De jobber, og etter det jeg har forstått, noen av dem i perioder ganske mye, andre har det litt roligere.Alle virker nå fornøyde.

[AnonymBruker]

Jeg jobber sammen med et advokatkontor, og der er det en som jobber 7.30-19 ganske ofte, resten går hjem i 16 tiden vanligvis.

Det er stor forskjell på hvilken "type" advokat du velger å bli. Noen retninger har mer arbeidspress enn andre. En venninne er adv.fullm. og hun jobber ca 12 timer i 3 dager, og vanlig dager resten.

[AnonymBruker]

Dette blir litt som å studere medisin fordi man er fast bestemt på å bli allmennlege (grøss). Kanskje får man i løpet av studiene øynene opp for at det finnes andre muligheter enn akkurat det man har bestemt seg for på forhånd. Det finnes alle slags advokater med sikkert ganske forskjellige arbeidstidsregimer, men de fleste jurister jobber ikke som advokater, og det er mye annet man kan gjøre som jurist, fra jobber innen offentlig forvaltning, næringsliv, organisasjoner, bare fantasien setter grenser.

[AnonymBruker]

Takk for svar! :-)

Jeg vet selvfølgelig at det er veldig, veldig mye annet man kan gjøre som jurist, men som jeg skrev vil jeg bli advokat.

[AnonymBruker]

Først og fremst vil jeg si at det er idiotisk å si at det er sneversynt at man starter jusstudiet med en innstilling om at man vil bli advokat. Jeg synes det er flott at man har mål, disse kan man jo selvfølgelig endre underveis. Selv ønsket jeg å bli advokat helt til jeg hadde et opphold som trainee hos et mellomstort advokatkontor i Oslo. Etter å ha vært der mistet jeg motet og lysten, flere av de som jobbet der var rett og slett ufyselige. Jeg søkte meg til det offentlige, og jobbet der i ett års tid, noe jeg overhodet ikke trivdes med. Det ble mye opp igjen det samme, og det er lite rom for selvstendig tenkning. Til tross for den grusomme trainee-opplevense, tok jeg en ny sjanse og prøvde meg på nytt i det private, noe jeg overhodet ikke angrer på.

Idag er jeg advokatfullmektig ved et av de største forretningsjuridiske kontorene i Norge, og stortrives!! Det er drømmejobben min, og jeg gleder meg til å reise på jobb hver eneste dag. Når jeg reiser hjem for dagen, er jeg alltid tilfreds med dagen. Men nå er jeg kanskje i overkant interessert i juss, ihvertfall i følge mannen min

Jeg har en variert arbeidsdag med blant annet møter med klienter og hovedforhandling i retten. Det er overhodet ikke slik at man bare sitter foran en pc-skjerm hele tiden - men det er likevel en stor del av jobben.

Jeg har selv mann og to barn, og det går helt fint. Jeg innrømmer gjerne at jeg ikke tilbringer så mye tid med barna som det jeg skulle ønske, men er ikke senere hjemme enn halv 6, med mindre det er noe spesielt selvsagt. Jeg har en mann som er meget fleksibel, uten han hadde jeg ikke kunnet jobbe slik som jeg gjør (barnehagen stenger kl 1645). Det er overhodet ikke noe press på å arbeide 12 timers arbeidsdag, og de færreste hos oss gjør det. Man kan i stor grad bestemme arbeidstiden selv, jeg liker å begynne tidlig og gå "tidlig", andre kommer i 9-tiden og sitter til 18. Om du ønsker å bli advokat må du likevel være innstilt på at det ikke er en 8 til 16 jobb. I perioder jobber en mye, og når det er perioder hvor det er stille, kan man gå tidligere.

Når det gjelder arbeidsmengde etter hvor lenge man har jobbet, er det normale at dette øker etter hvor man er i "hierarkiet". Det var en partner hos oss som sa "alle tror at man har nådd nirvana når man har blitt partner, men det er da helvete begynner!" Det ligger mye i dette, jo lenger opp man kommer, jo større krav stilles det til inntjening, man blir nesten mer selger enn hva man er advokat. Som senioradvokat og partner har man ansvar for å sysselsette advokatfullmektigene og advokatene.

Jeg kan på det sterkeste anbefale en jobb som advokat, og vil nok selv "reklamere" for jusstudiet overfor mine barn.