Nå som du har egen familie og barn

[AnonymBruker]

Bare lurer på hvordan du hører etter hva dine foreldre sier og prøver å ha innvirkning på etter at du selv fikk familie.

Eller driter du i hva foreldrene mener og sier?

[AnonymBruker]

Har heldigvis foreldre som respekterer meg, og kommer ikke med sine meninger uten at jeg ber om de. Jeg gjør det jeg føler er riktig for meg og barna, og det respekterer mine foreldre.

[Gjest ch]

Jeg tar til meg deres forslag og argumenter og bruker dem i egen refleksjon, men til syvende og sist gjør jeg det jeg synes er best

[Arkana]

Jeg tar til meg deres forslag og argumenter og bruker dem i egen refleksjon, men til syvende og sist gjør jeg det jeg synes er best

Samme her, men hverken min eller mannens familie pleier å komme med råd ubedt og med få unntak har vi uansett ganske samstemte meninger om oppdragelse.

[Maddebs]

Jeg hører på det de sier, men liker å vite det er opp til meg hva jeg skal gjøre. Råd tar jeg mot med stor glede.

[Furstina]

Det har inte att göra med om jag fick familj eller inte.

När jag flyttade hemifrån bad jag om råd kring småsaker som gardiner och val av soffa, men det var mina beslut eftersom det var mina pengar. Bilköp, bostadsköp, samboskap, separation, husköp, semesterresor, trädgårdsfunderingar, karriärsval etc - nej, det pratar jag sällan med mina föräldrar om. I alla fall inte som rådgivande.

Barnuppfostran blev liksom aldrig någon "big deal" eftersom jag redan var ganska självständig när vi fick barn.

Jag kan användam in far som "bollplank" emellanåt, men han kommer sällan med rena uppmanande råd. Min mor å andra sidan säger väldigt sällan vad hon faktiskt tycker (och gör hon det är det tvingande och hon är ofta oenig)

[Gjest ch]

Samme her, men hverken min eller mannens familie pleier å komme med råd ubedt og med få unntak har vi uansett ganske samstemte meninger om oppdragelse.

Her har dessverre svigers (spesielt søsteren til Gubben) en tendens til å komme med mer eller mindre gode råd. Vanligvis er deres oppfatning så langt fra min egen at jeg bare smiler og nikker og lar det gå inn det ene øret og ut det andre. Dermer tar jeg også skjeldent opp utfordringer i barneoppdragelsen med dem, og snakker heller med min mor som jeg/vi ofte er mer samstemte med.

Men svigermor er gull å be om råd om matlaging, flekkfjerning og slike ting