Er det noen som liker å jobbe som lege? ANYONE?

[AnonymBruker]

Studerer medisin, og synes selve faget er spennende (spes fysiologi, patofysiologi, farmakologi). Men er blitt litt obs på at nesten ingen jeg treffer liker hverdagen sin.

Seriøst, virker som at ingen vil være på sykehuset - overleger er stresset og overarbeidet, samme med assleger, turnusleger er stresset fordi de ikke kan noe, medisinstudenter vil heller tilbake på lesesalen enn å kaste vekk tiden i sykehusgangene - og pasientene vil ihvertfall ikke være der.

Og når spiser folk egentlig lunsj? Synes jeg aldri har sett et par leger diskutere helga som gikk over en kaffe og sandwich.

Vurderer nesten å hoppe av og bli lektor. Alle lærerne virker ihvertfall som hyggelige og avslappede mennesker. Godt miljø på de fleste VGS er det også.

Så spørsmålet mitt: Så er det noen der ute som virkelig trives i legejobben?

[AnonymBruker]

Ja!

Ville ikke byttet bort jobben min for noe, selvsagt er det slitsomt til tider - men slik er det jo i alle yrker.

[ava1987]

Kan jeg spørre hvilken spesialitet du er i? Lange arbeidsdager osv? Godt miljø på avdelingen?

[AnonymBruker]

Det er det helt sikkert :-)

Men husk at mennesker i alle slags yrker har en tendens til å snakke om alt det negative ved jobben dems istedet for det positive! Utrolig dumt å gjøre foran studenter da, men ganske vanlig antar jeg

At studenter vil tilbake til lesesalen er vel en kjent sak innenfor mange av studiene som har praksisperioder :gjeiper: Tror mye er anderledes når man begynner i jobb.

Men du må jo ikke jobbe klinisk senere selvom du studerer medisin?

[ava1987]

Bump

[AnonymBruker]

Jeg er også medisinstudent, og jeg synes jeg treffer både kjedelige "triste" leger, og lykkelige inspirerende leger i min hverdag. De er da som alle andre faggrupper.

På en skole vil det for eksempel også jobbe nitriste ulykkelige folk som gjerne skulle valgt om igjen.

- Og jeg ser forresten sykehusleger med kaffe og sandwich i kantina daglig

[AnonymBruker]

Jeg er riktignok sykepleier på en medisinsk avdeling, men jobber sammen med mange flinke og inspirerende leger der det skinner tydelig gjennom at de er glad i jobben sin og trives med pasientkontakt. Det er nok i stor grad en livsstil å være lege, ikke bare en jobb. Og jeg tror du må like den livsstilen for å trives som lege. Og du må like å jobbe med eldre mennesker, for de utgjør størstedelen av pasientgruppen de aller fleste steder bortsett fra på intensivavdelinger. Der jeg jobber spiser legene lunsj de aller fleste dager. I hele 30 minutter. Men de går som oftest ikke hjem kl 15.30 når jeg kan gå hjem.

PS! Mange av pasientene VIL faktisk være på syekhuset.

[jos]

Studerer medisin, og synes selve faget er spennende (spes fysiologi, patofysiologi, farmakologi). Men er blitt litt obs på at nesten ingen jeg treffer liker hverdagen sin.

Seriøst, virker som at ingen vil være på sykehuset - overleger er stresset og overarbeidet, samme med assleger, turnusleger er stresset fordi de ikke kan noe, medisinstudenter vil heller tilbake på lesesalen enn å kaste vekk tiden i sykehusgangene - og pasientene vil ihvertfall ikke være der.

Og når spiser folk egentlig lunsj? Synes jeg aldri har sett et par leger diskutere helga som gikk over en kaffe og sandwich.

Vurderer nesten å hoppe av og bli lektor. Alle lærerne virker ihvertfall som hyggelige og avslappede mennesker. Godt miljø på de fleste VGS er det også.

Så spørsmålet mitt: Så er det noen der ute som virkelig trives i legejobben?

Jeg tror ikke man kan sammenligne legeyrket med andre yrkesgrupper mtp trivsel. Det er et svært tøft yrke med lange vakter. Medisinstudiet er tøft ja (erfart selv), men det er etter endt utdanning at det virkelig begynner. Det er ingen 8-16 jobb, både sykehusleger og allmennleger har betydelig jobb/papirarbeid langt etter endt arbeidstid. Lite tid til familie, venner og hobby. Det er en grunn til at undersøkelser viser at 1/3 av leger angrer på yrkesvalget. Arbeidsmiljøundersøkelser i Norge og Sverige viser at arbeidsmiljøet blant leger og miljøet på sykehus kommer dårligst ut av alle arbeidsplasser. Det er mye stress, ansvar, lange vakter, sterk konkurranse mellom leger og spisse albuer. Mange av mine legevenner angrer på yrkesvalget og skulle ønske de hadde valgt noe annet. Du må jobbe med sykdom og død hele livet, og kravene til helsevesenet og leger har vokst vanvittig. Jeg ville ikke jobbet som lege uansett hvor godt betalt det er. Tidspress og rapportering og papirarbeid i hytt og pine spiser opp tiden fra pasientkontakt, økonomiske innsparinger gjør at du ikke får gjort en god jobb. Jeg har selv bevegd meg bort fra helsevesenet og oppfordrer andre til å snu i tide med mindre du brenner skikkelig for yrket.

[AnonymBruker]

Øre-nese-hals-legene hos oss er veldig blide.

[jos]

Øre-nese-hals-legene hos oss er veldig blide.

Ja det er vel ikke mange som går rundt på jobben og henger med surleppa og er dritsur selv om man ikke trives på jobb, de fleste tar på seg en maske på jobb uansett hvordan man føler det:)

[ava1987]

Jeg tror ikke man kan sammenligne legeyrket med andre yrkesgrupper mtp trivsel. Det er et svært tøft yrke med lange vakter. Medisinstudiet er tøft ja (erfart selv), men det er etter endt utdanning at det virkelig begynner. Det er ingen 8-16 jobb, både sykehusleger og allmennleger har betydelig jobb/papirarbeid langt etter endt arbeidstid. Lite tid til familie, venner og hobby. Det er en grunn til at undersøkelser viser at 1/3 av leger angrer på yrkesvalget. Arbeidsmiljøundersøkelser i Norge og Sverige viser at arbeidsmiljøet blant leger og miljøet på sykehus kommer dårligst ut av alle arbeidsplasser. Det er mye stress, ansvar, lange vakter, sterk konkurranse mellom leger og spisse albuer. Mange av mine legevenner angrer på yrkesvalget og skulle ønske de hadde valgt noe annet. Du må jobbe med sykdom og død hele livet, og kravene til helsevesenet og leger har vokst vanvittig. Jeg ville ikke jobbet som lege uansett hvor godt betalt det er. Tidspress og rapportering og papirarbeid i hytt og pine spiser opp tiden fra pasientkontakt, økonomiske innsparinger gjør at du ikke får gjort en god jobb. Jeg har selv bevegd meg bort fra helsevesenet og oppfordrer andre til å snu i tide med mindre du brenner skikkelig for yrket.

Takk for svar Jos! Fullførte du utdanningen? Hvis ikke, når hoppet du av? Og hva driver du med for tiden?

[AnonymBruker]

For 30 år siden var lege et skikkelig høystatus-yrke. Og det var også rimelig bra på 80- og 90-tallet.

Men arbeidsmarkedet for leger går nå rett til helvete. Fordi alle utenlandsmedisinerne nå får slippe til. Før måtte man ha kjempegode karakterer for å bli lege. Nå kan de med de dårligste karakterene bare dra til Polen eller Ungarn i stedet, på norske skattebetaleres regning til tross for at de ikke kom inn i Norge med de kravene som gjelder her. Å få jobb som lege er blitt svært vanskelig, og vanskeligere skal det bli i årene som kommer. Den tiden er fordi da en nyutdannet lege kunne regne med jobb på sykehus i Osloområdet.

For jurister er utviklingen helt motsatt. De etterspørres mer og mer, men antall studieplasser er begrenset (de har omtrent det høyeste antall søkere per studieplass, nærmere 10 søkere per studieplass eller noe sånt i Oslo). Og det nytter ikke å komme med utdannelse fra Polen innen jus. Advokatverdenen har selvsagt de samme spisse albuene som legeverdenen, men jurister kan også gjøre så mye annet.

[jos]

Takk for svar Jos! Fullførte du utdanningen? Hvis ikke, når hoppet du av? Og hva driver du med for tiden?

Jeg hoppet av medisinerutdanningen etter 4 år faktisk... Jeg jobbet også masse på sykehus ved siden av studiene. Ja jeg vet at jeg ikke hadde lenge igjen og at mange gjerne hadde overtatt plassen min, men det ble helt feil for meg. I dag er jeg sjeleglad for at jeg slipper å slite meg gjennom hver dag som lege. Flere av mine venner som er leger misunner meg. Jeg tjener nesten like mye men har mye bedre arbeidsbetingelser/arbeidstid og fleksibilitet i jobben. Jeg hoppet over på jussen, og i dag jobber jeg som rådgiver. Legerollen har endret seg betydelig, blir bare tøffere og tøffere og mindre attraktivt å være lege. Og kampen om jobbene er større enn noen gang.

[AnonymBruker]

Jeg hoppet av medisinerutdanningen etter 4 år faktisk... Jeg jobbet også masse på sykehus ved siden av studiene. Ja jeg vet at jeg ikke hadde lenge igjen og at mange gjerne hadde overtatt plassen min, men det ble helt feil for meg. I dag er jeg sjeleglad for at jeg slipper å slite meg gjennom hver dag som lege. Flere av mine venner som er leger misunner meg. Jeg tjener nesten like mye men har mye bedre arbeidsbetingelser/arbeidstid og fleksibilitet i jobben. Jeg hoppet over på jussen, og i dag jobber jeg som rådgiver. Legerollen har endret seg betydelig, blir bare tøffere og tøffere og mindre attraktivt å være lege. Og kampen om jobbene er større enn noen gang.

ok, ja litt i samme båt. tre år her. har søkt på PPU til høsten. lektor, 450k i lønn og to måneder ferie here i come!

[jos]

Du kommer ikke til å angre, det er jeg sikker på. Du kommer til å få en helt annen hverdag. Høres ut som du nettopp har bestemt deg? Jeg opplevde at det var en tøff avgjørelse som slet på meg den første tiden, det var nok også derfor at jeg gikk så lenge før jeg sluttet. Veldig mange har meninger om det, og jeg har dessverre en del venner som er opptatt av lønn og status og det var helt utenkelig for dem å slutte. I dag ser jeg at flere at de angrer, de trives ikke som lege. Jeg var som deg at jeg trivdes kjempegodt med fagene, men å jobbe som lege ble etterhvert uaktuelt, legerollen og med det som følger den trivdes jeg ikke i. Det flere av mine legevenner presiserer nå er at det er dårlig arbeidsmiljø hos dem, det er så sterk konkurranse i det fagfeltet vet du.

Gratulerer med valget, og lykke til. Du kommer ikke til å angre. Det er mange faglige utviklingsmuligheter i lektorutdanningen. Jeg trives kjempegodt i fagfeltet mitt, og medisinårene er ikke bortkastet . Det har faktisk hjulpet meg i den nye utdanningen og det har virket positivt inn når jeg søker jobber. Arbeidsgivere blir imponert over bakgrunnen og valget jeg har tatt;)

[AnonymBruker]

Ja det er vel ikke mange som går rundt på jobben og henger med surleppa og er dritsur selv om man ikke trives på jobb, de fleste tar på seg en maske på jobb uansett hvordan man føler det:)

Du skjønte ikke at det var et hint til at ØNH er den letteste spesialisteten mtp. arbeidspress? Jeg ser en stor forskjell på ortopeder og ØNH på mitt sykehus, for å si det sånn. Det er ikke fordi ØNH har bedre maske.

[AnonymBruker]

For 30 år siden var lege et skikkelig høystatus-yrke. Og det var også rimelig bra på 80- og 90-tallet.

Men arbeidsmarkedet for leger går nå rett til helvete. Fordi alle utenlandsmedisinerne nå får slippe til. Før måtte man ha kjempegode karakterer for å bli lege. Nå kan de med de dårligste karakterene bare dra til Polen eller Ungarn i stedet, på norske skattebetaleres regning til tross for at de ikke kom inn i Norge med de kravene som gjelder her. Å få jobb som lege er blitt svært vanskelig, og vanskeligere skal det bli i årene som kommer. Den tiden er fordi da en nyutdannet lege kunne regne med jobb på sykehus i Osloområdet.

For jurister er utviklingen helt motsatt. De etterspørres mer og mer, men antall studieplasser er begrenset (de har omtrent det høyeste antall søkere per studieplass, nærmere 10 søkere per studieplass eller noe sånt i Oslo). Og det nytter ikke å komme med utdannelse fra Polen innen jus. Advokatverdenen har selvsagt de samme spisse albuene som legeverdenen, men jurister kan også gjøre så mye annet.

Det er ikke lettere å komme inn på medisin i utlandet, det er bare andre og mer overkommelige krav. Det er opptaksprøver så det er ikke nødvendig med urelevant bakkunnskaper, som toppkarakterer i gym og nynorsk. Man blir testet i relevante fag, og det er intervju hvor personlige egenskaper også kommer frem. Vil ikke tro der fører til dårligere leger! Tvertimot!!

Man blir ingen god lege om man har 6 i alle fag, men ikke eier empati og interesse for andre mennesker.

[Witten]

Det er ikke lettere å komme inn på medisin i utlandet, det er bare andre og mer overkommelige krav. Det er opptaksprøver så det er ikke nødvendig med urelevant bakkunnskaper, som toppkarakterer i gym og nynorsk. Man blir testet i relevante fag, og det er intervju hvor personlige egenskaper også kommer frem. Vil ikke tro der fører til dårligere leger! Tvertimot!!

Man blir ingen god lege om man har 6 i alle fag, men ikke eier empati og interesse for andre mennesker.

Der må jeg si du tar grundig feil. Har flere venner som studerer i utlandet og vurderte det selv engang i tiden. Mange universiteter har opptaksprøver og intervju. MEN der er også mange universiteter som ikke har det, og hvor det holder med +/- 4 i karaktersnitt for å komme inn.

[AnonymBruker]

Du skjønte ikke at det var et hint til at ØNH er den letteste spesialisteten mtp. arbeidspress? Jeg ser en stor forskjell på ortopeder og ØNH på mitt sykehus, for å si det sånn. Det er ikke fordi ØNH har bedre maske.

Slenger meg på den, gastrokirurgen som underviste oss her om dagen var ikke akkurat den blideste etter å ha kommet rett fra sin døgnvakt.. Mens en bekjent av meg som er samfunnsmedisiner drikker vin og går på kino midt i uka og er generelt en hyggelig fyr.

[AnonymBruker]

Der må jeg si du tar grundig feil. Har flere venner som studerer i utlandet og vurderte det selv engang i tiden. Mange universiteter har opptaksprøver og intervju. MEN der er også mange universiteter som ikke har det, og hvor det holder med +/- 4 i karaktersnitt for å komme inn.

Denne debatten er så latterlig meningsløs.. Du må jo lære akkurat det samme overalt, og i Øst-Europa er det dessuten mye strengere krav. Her i Norge surfer jeg gjennom medstudiet, leser et par måneder før eksamen and thats it. Mine bekjente i Ungarn gjør ikke det fordi de må kunne alle detaljene som vi slipper å lære.