Føler meg så gammel..

[AnonymBruker]

Æsj, må bare lufte noen tanker. Jeg er 26, fyller straks 27 og begynner på bachelor til høsten. Jeg vil altså være 30 (!!!) når jeg er ferdig.

Har et årsstudie fra før, ellers har jeg bare jobbet siden vgs. Og det er søren meg 8 (ÅTTE!!) år siden jeg var ferdig der! Trives ikke i jobben jeg har nå, så har lyst til å studere for å komme meg videre.

Føler at alle rundt meg begynner å bli ferdige med master, eller er i full jobb etter en ordentlig utdanning, eller har barn og familie og er i permisjon fra jobben. Føler rett og slett at jeg ikke har kommet meg noe sted i livet, at jeg har stått på stedet hvil siden vgs.

Og så hjelper det ikke at jeg fremdeles ikke er 100 % sikker på hva jeg skal "bli når jeg blir stor" (har søkt administrasjonsstudier), og at føler jeg bare har kastet bort de siste årene på ingenting. Hvorfor begynte jeg ikke å studere? Hvorfor har jeg ikke fullført noe?

Så ikke for meg at jeg kom til å bli gammel student, men at jeg kanskje ville vært i en jobb jeg trivdes i nå, med allerede fullførte studier. Sånn som resten av min nærmeste vennegjeng..

Og så er jeg så redd for at når jeg er ferdig som 30-åring, at arbeidsgivere ikke vil se på meg som en bra kandidat, med tanke på at jeg antagelivis vil stifte familie på et tidspunkt også.. Verpesyk 30-åring er vel ikke høyest opp på lista av aktuelle kandidater?

Beklager det rotete innlegget, vet ikke helt hvor jeg vil med det her. Måtte bare få det ut!

Hilsen gamla

[AnonymBruker]

Forresten, det å begynne studier som 27-åring er kanskje ikke så ille i seg selv, en venninne av meg begynte i fjor.

Men hun har samboer og en liten en, jeg har liksom ingenting. Problemet er rett og slett at jeg føler at jeg ikke har fått til noe på snart 27 år. Grr.

TS

[Tabris]

Jeg ble ferdig med min master i en alder av 33 år. Det finnes jo mye mer i livet man kan ha gjort enn samboer, barn og utdannelse.

[Gjest Indra]

Er du ikke glad for at du har hatt flere år med ansvar kun for deg selv, frihet fra press som utdannelse medfører og god tid til å reflektere over hvem du er før du stifter familie? Det er så mange som ønsker de hadde tatt tid til seg selv før de etablerte seg. Det har du hatt.

[AnonymBruker]

Er du ikke glad for at du har hatt flere år med ansvar kun for deg selv, frihet fra press som utdannelse medfører og god tid til å reflektere over hvem du er før du stifter familie? Det er så mange som ønsker de hadde tatt tid til seg selv før de etablerte seg. Det har du hatt.

Ja, det har jeg helt klart hatt. Og når jeg tenker meg om, så har jeg jo ikke veldig lyst på barn akkurat nå heller.

Tror nok jeg "skaper et press" for meg selv, når jeg begynner å sammenligne meg med alle rundt meg. Det er jo ingen av vennene mine som maser på meg om verken utdanning eller barn..

Sliter nok bare litt med å akseptere at jeg er der jeg er i dag, fordi jeg driver og sammenligner meg selv med andre hele tiden. Tåpelig, jeg vet.

TS

[Tabris]

Jeg forstår hva du mener. Jeg var selv i slutten av tyveårene før jeg fikk meg samboer, og har først nå - i en alder av snart 35 år - kjøpt min første leilighet og blitt ferdig med utdannelsen. Så sånn sett er jeg også "sent ute" med slike ting i forhold til mange andre.

Men jeg tenker at jeg ikke hadde kommet der jeg er i dag, både mentalt og praktisk, uten tyveårene og de fasene jeg gikk gjennom da. De har vært med på og forme meg til den jeg er i dag.

I tillegg tenker jeg at jeg kanskje unngår noen 40-årskrise. De som har hatt barn, bryllup og hus på stell siden de var 23 år føler vel kanskje at når de bikker 40, så er det ikke så mye nytt igjen i livet å oppdage. Jeg er nå 35, og har fortsatt masse uoppdaget foran meg jeg ser frem til.

[AnonymBruker]

Jeg satte meg på skolebenken for 3 år da jeg var 37. Gikk så fint så. Fikk faktisk den første jobben jeg søkte på også

[AnonymBruker]

Jeg skjønner jo at det ikke er feil å ikke ha utdanning, jobb, mann, barn, villa, volvo og vovvov før fylte 25, og at det finnes drøssevis med folk som ikke har fulgt den løypa.

Men kjenner at jeg blir stresset av å fremdeles ikke vite hva jeg vil med livet mitt.. Skjønner jo at jeg må slutte å sammenligne meg med alle andre, men det er ikke så lett når jeg føler at "alle" er ferdige med utdanning og har jobb og leilighet og barn.

Herregud, hør på meg selv. Som om det ikke finnes noe annet her i livet

Godt å få det ut iallefall!

TS

[Mamma1]

Haha, jeg er snart 35 og har unnagjort 1/4 av min master.

[venus_]

Jeg blir 26 i år og skal også begynne å studere til høsten. Føler også at det begynner å bli litt sent, men tenker da mest på medstudentene mine, håper det ihvertfall blir noen der på min alder.

Tror nok ikke det vil bli noe problem for deg å få jobb etter studiene fordi du er 30 år. Tenk på hvor mye mer arbeidserfaring du har enn de som er mye yngre. Tror nok heller det kan bli lettere for deg enn for de.

[Ego]

Tror nok det er mange som får litt småpanikk innimellom :gjeiper:

Er snart 30 selv og aner heller ikke hva jeg egentlig ønsker å gjøre. Har riktignok brukt de siste 10 årene på utdanning, men kommer ikke til å fortsette innenfor faget. Jeg vet jo at 30 ikke er gammelt, men det føles likevel sånn innimellom når jeg tenker på at ingenting i livet er etablert ennå. For det meste synes jeg bare det er spennende, så prøver å holde fast ved den følelsen hver gang den dukker opp

[AnonymBruker]

Jeg er 27 år og ble ferdig med masteren min i fjor høst. Men jeg aner ikke hva/hvor jeg skal søke jobb engang....jeg aner ikke hva jeg kan/skal bli...