Trenger ikke lenger: Pepper, klar tale og en tupp i baken!

[ragdoll]

Heisann...

Rett på sak: Traff en mann på nett i sommer, og begynte å chatte med ham. Han opplyste med en gang at han var gift, men hadde mye dødtid på jobb som ble brukt til å chatte. Siden jeg selv også bare var ute etter å snakke med noen tenkte jeg ikke særlig over at han var gift.

Mannen viste seg etter hvert å være veldig interessant, mange spennende meninger og morsom. Snart snakket vi sammen hver dag, ofte i timer om gangen. Og for å gjøre en lang historie kort – etter noen måneder møttes vi, bare for å hilse på hverandre riktignok… Noe vi selvfølgelig ikke skulle ha gjort, for etter å ha truffet hverandre ble det ”umulig” ikke å møtes igjen…og til og med seksuelt var det full klaff.

Tenker mye nå når jeg sitter oppi dette på hva som gjorde at det gikk så langt, men var så betatt at jeg fant på alle mulige unnskyldinger for meg selv; Jeg er singel, og er ikke utro mot noen… Når han ikke er lykkelig i ekteskapet vil det bare være et tidsspørsmål før han finner noen utenfor likevel… eller – følelsene er så sterke at vi greier ikke stå i mot uansett.

Tynne og dårlige unnskyldninger alle sammen.

Og nå sitter jeg her… Skikkelig glad i en mann som jeg verken vil ha eller får… Jeg vil ikke ha ham fordi jeg vet hva han gjør mot konen, selv om jeg forstår hvorfor han har gjør det (ut i fra hans ståsted i alle fall…).

Jeg får ham ikke fordi han er gift, og selv om han mistrives i ekteskapet tror jeg ikke at han kommer til å bryte opp med det første. I følge ham selv er han kun fortsatt gift p.g.a barn, hadde de vært barnløse hadde han vært skilt for lenge siden.

Tviler på jeg er den første som får høre den leksen fra en gift mann.

Men uansett, på tross av kullsvart samvittighet, sliter jeg svært med å si farvel og takk for meg til denne mannen jeg er blitt så veldig glad i.

Skriver absolutt ikke dette for å få medfølelse, men mangler nok tiltak til å ende affæren før den blir oppdaget og alt for mange blir såret. Det holder med at vi to som har bedrevet dette har det vondt ei stund.

Noen der ute som har noen ord som kanskje kan gi meg det siste ”pushet” til å ende dette forholdet? Vet det til syvende og sist er jeg selv som må gjøre det, men av og til kan noen ord fra utenforstående hjelpe på...

MVH

Ragdoll

[Gjest Moonshadow]

Jeg møtte også en mann en gang som jeg ble veldig gla i. Han var riktig nok ikke gift men hadde dame og to barn. I begynnelsen var det bare sånn fylleting mellom oss, helt til han en dag sto på døra med alle sine klær ol. Han hadde gått i fra dama uten å si noe som helst til meg først. Jeg følte meg nesten pliktig til å gi forholdet en sjanse ettersom han hadde forlatt både barn og dame for meg. Vi flytta sammen med en gang og etter en stund begynte jeg å få sterke følelser for han. Det var ett helvete hele tiden pgr av at exen hans ikke hadde noe planer om å la oss være i fred, noe som jeg godt kan forstå. Etter litt over år kom han å fortalte meg at han ikke klarte å være borte fra barna lengere, at han følte at han sviktet de.

Da hadde jeg rukket å bli veldig gla i han og i og med at jeg var så ung så godtok jeg å være den "andre". Han sa han bare bodde der pgr av barna og at det var meg han elsket, jeg var godtroende trodde på han..

Men etter enda ett år så skjønte jeg jo at han faktisk var gla i henne, ellers hadde han nok ikke gått tilbake. Han sa hele tiden at han snart skulle flytte igjen, men noe kom alltid i veien. Det var to og ett halvt år med mye smærte og tunge dager. Så jeg råder deg til å komme deg unna først som sist. Det er nok bare noe de sier at de må være der for barna, så de kan ha litt spenning på si.

[Suzy]

OK - et spark i baken... :klø:

Du vet det jo allerede Ragdoll - han kommer ikke til å forlate kona og om han skulle gjøre det så vil du helst ikke ha ham (fordi du vet hva han er kapabel til...)

Så hva kan jeg hjelpe deg med - jo jeg kan bidra med min historie og den endte akkurat så trist som du skisserer at din vil.

Jeg traff M. på jobb. Etter en periode preget av mye kontakt og tynne unnskyldninger (akkurat som du beskriver) innledet vi et forhold. Det eskalerte raskt og store følelser ble satt i sving. Etter over et år med skjulte møter, telefoner, gråt og oppgjør ble vi avslørt og han besluttet å IKKE gå fra kona (les: klarte ikke...)

Jeg satt igjen like alene som før vi møttes, jobben ble vanskelig ettersom vi møttes der hver dag og etter ei stund mistet jeg vikariatet der (fordi ledelsen visste hva som hadde skjedd... ) og sto helt på bar bakke.

Jeg slet lenge - og gjør det vel kanskje fremdeles..?

Inni meg vil det alltid bo en liten sorg over ham og over alt jeg tillot ham å gjøre mot meg.

Du har kommet så langt i dette at sorgen er uunngåelig, men jeg råder deg til å søke tilfredsstillelsen det er å kutte ham ut før du har en rasende og forsmådd kone i den andre enden av telefonen, eller på døra (oh, yes...been there... )

Kom deg vekk! Ikke la deg ødelegge! Ikke la deg bruke og ikke la ditt eget behov for bekreftelse overrumple deg og ødelegge livet ditt!

KOM DEG VEKK!!!

Vel, det var sparket fra meg... :blunke:

[Gjest Anonymous]

Been there too - "min" fyr skilte seg riktignok fra kona mens han var sammen med meg, men så viste det seg at jeg var bare en overgansfase. Han brukte meg for å få en tupp i ræva til å komme seg ut av et dårlig ekteskap og så forsvant han.

Mitt råd er å avslutte hele greia før du blir såret, for det er DU som kommer til å sitte med svarteper til slutt.

[Gjest K@N]

Bare et spark i baken? Du trenger mer enn det, men jeg vet ikke om jeg er den rette til å gi deg det.. Derimot vil jeg gi deg noen spørsmål å tenke over..

Hvorfor tror du han er utro med deg? Og hvorfor tror du han fortsatt bor hos sin kone og sine barn (ikke hans "historie" men din..)

Hva gjør deg til noe mer en et forhold på si? Og om han forlater kona for deg - hvorfor skulle han ikke da være utro mot deg når hverdagen kom i deres forhold?

Stoler du på ham? Hvorfor det? Jeg mener en mann som svikter kone og barn - og sier det er "hennes feil" at han ikke har det bra?? Alle har vel ansvar for egen lykke? Du også for din, og er du lykkelig slik du har det nå? Kommer du noen gang til å bli lykkelig med en gift mann tror du? eller - om han skiller seg og blir din - er du klar for å bli stemor? Ha ansvar for hans barn sammen med han hver annen helg, Høytid osv?

Du har nok gjort deg tanker om dette - men å se på dem en gang til kan ikke skade..

Dessuten - hva tror du er hennes syn på sitt ekteskap nå? Og hva vil hun mene etter at forholdet er kommet for en dag? ( de gjør som regel det...)

Har du samvittighet ren nok til å se henne og barna hans i øynene om du skulle treffe dem?

- bare masse spørsmål jeg ville tenkt grundig over....

Og for egen del - både som den som har blitt bedratt og den som bedro... Det er ingen fremtid å hente i et forhold som ikke er basert på et fundament av ærlighet, respekt og kjærlighet....

-K-

[Gjest Krissi3]

Henger meg på K her.

Tenk deg godt om så får du riktige svar. Problemet er vel at man ikke vil innse sannheten men leter etter svar som forsvarer forholdet og han som er utro.

Kom deg unna så fort som mulig.

[Gjest Brunhilde]

Jeg skal ikke gi deg noe tupp noe sted, men råde deg til å komme deg bort, jo fortere jo bedre. IKKE dra det ut, det blir absolutt ikke lettere å kutte etterhvert som tiden går, heller tvert i mot. Og, ja, akkurat som Suzy snakker jeg også av egen erfaring.

Lykke til - det trenger du!

[Suzy]

Måtte bare innom her en gang til...

Jeg tror nemlig ikke det hjelper å tenke over alle de åpenbare tingene igjen... Jeg tror du bare må bestemme deg. Hente fram alle reserver, finne styrken din og bestemme deg for å være glad i deg sjøl.

Å svartmale ham, hans forhold til kona eller hva som helst - det hjelper bare ikke. Saken er nemlig den at når du først har innledet et slikt forhold blir du kjapt sugd ned mot bunnen og du tenker (bevisst eller ubevisst) at du ikke fortjener bedre, at et år fra eller til ikke spiller så stor rolle, at du alltids kan vente litt til...

Det er en selvbekreftende ond sirkel og bare ved å være tilstrekkelig glad i deg selv og bestemme deg for å bryte ut av det (tenk L'oreal her - because you're worth it! ) for din egen skyld; Ikke for kona eller barnas skyld, ikke fordi han er en drittsekk, eller fordi han ikke kommer til å forlate henne - ikke for noe annet enn at du bare har ett eneste liv og du skylder deg sjøl å gjøre det beste ut av det og ha det bedre med deg sjøl enn du har det nå. OK?

Det ble visste et bittelite spark til kanskje?

Lykke til - jeg vet så altfor godt hvordan du har det

[ragdoll]

Hei igjen...

Vil bare takke for råd og tanker fra dere

Jeg har ikke vært særlig stolt av å være "den andre kvinnen", så jeg har ikke fått meg til å snakke særlig med venner om dette. Og da var det godt å få noen tanker fra andre - og ekstra nyttig å høre fra noen som har vært i samme situasjon selv.

Vil også legge til at forholdet ble avsluttet i går, på en rolig og grei måte.

Fryktelig tøft i forkant, men jeg er utrolig lettet nå når det er gjort. Selvfølgelig kommer jeg til å savne ham... men det savnet er lite å betale i forhold til hvordan denne historien kunne ha endt dersom vi hadde fortsatt...

Så igjen - takk for kloke svar og at dere ville dele deres erfaringer med meg!

MVH

Ragdoll

[Gjest Coolaid]

Det du fortjener er en som blir din........ikke bare på "lån"......lykke til ihvertfall.

[ragdoll]

Tusen takk for det!

Jo, en ting er hva jeg fortjener, men så er det jo også det med at ingen fortjener å bli bedratt heller... Og det slet vel mer på meg enn jeg ville innrømme for meg selv å være en del av et slikt svik...

Vel, nå er det et tilbakelagt kapittel, og neste gang jeg involverer meg med noen skal det ikke være bare på "lån", nei!

[Gjest Anonymous]

NYT DET SÅ LENGE DU KAN ,ØNSKER OG VIL.

Hvorfor ikke? Jeg hadde beholdt han for sexen sin skyld. Du vet jo selv du ikke vil ha eller kan få han ellers.

[ragdoll]

Hei Gjest!

Litt av poenget her er jo at jeg ikke har vært komfortabel med hele settingen...

Sex uten følelser ligger ikke for meg, og å ha sex med følelser og vite at det ikke blir noe mer enn sexen var for vanskelig for meg å takle.

I tillegg stemte det rett og slett ikke med mine verdier.

[Gjest Moonshadow]

Hei igjen...

Vil også legge til at forholdet ble avsluttet i går, på en rolig og grei måte.  

Fryktelig tøft i forkant, men jeg er utrolig lettet nå når det er gjort. Selvfølgelig kommer jeg til å savne ham... men det savnet er lite å betale i forhold til hvordan denne historien kunne ha endt dersom vi hadde fortsatt...

Så igjen - takk for kloke svar og at dere ville dele deres erfaringer med meg!

MVH

Ragdoll

Lykke til, håper du føler du har gjort det rette valget

[Gjest Anonymous]

Nyt dette da vel. Hvorfor ikke! Han har sikkert gjort dette før, og vil gjøre det igjen! Så derfor; Nyt det så lenge det varer!

bare ikke tro du er den eneste, for det vil du kanskje gjerne tro......... Han er tydeligvis på nettet for å finne lettlurte kvinner,,,,,,bevisst eller ubevisst - uansett hva han har overbevist deg om.........det er nemlig sånn han står frem her! Bare vær klar over det, før du bestemmer deg.

[ragdoll]

Må bare kommentere dette du, Gjest-som-skriver-med-veldig-stor-skrift, skriver om å være lettlurt

Mannen det er snakk om, som forøvrig er historie for min del, la aldri skjul på at det var ytterst tvilsomt at han noensinne kom til å gå fra kona - på tross av et noe dødt ekteskap. Vi har vært enige begge to om at eventyret var tidsbegrenset så lenge begge to fikk noe positivt utav det.

Når den første "rusen" ga seg, begynte jeg å se litt klarere på hva jeg holdt på med, og det ble mer grubling enn nytelse. Når jeg heller ikke er i stand til å skille sex og følelser så sier det seg selv at dette ikke var noe for meg...

Ok, jeg fremstår kanskje som naiv når jeg tar ham i forsvar, men han har faktisk aldri lovet meg noe...

At han har gjort samme greia før og sikkert kommer til å gjøre det igjen... ja, ikke utenkelig. Men akkurat den delen der har ikke noe med meg å gjøre - mannen er tross alt gift...