Mann med kronisk sykdom.

[AnonymBruker]

Hva føler dere kvinner ovenfor menn med en kronisk sykdom?, f.eks Lupus, Artritt, ME, MS, + mer?

Er dette en forferdelig turnoff?. Du skjønner, jeg har en slik sykdom, den har vært innaktiv i 8år og jeg føler meg helt fin, men den kan muligens returnere, jeg er litt nervøs ovenfor å fortelle de jeg dater/blir kjent med at jeg har denne sykdommen, i frykt for at hun skal synes det er en dealbreaker, så jeg dater egentlig ikke lengre.

[Lunete]

For meg hadde dette vært fullstendig likegyldig. Men nå har jo både jeg og mannen min kroniske sykdommer, så jeg er vel ikke den rette å spørre;-)

[AnonymBruker]

Har ingen som helst betydning om det er en fyr jeg liker veldig godt

[Gjest finurlig]

Sier det samme som de over meg, spiller ingen rolle om jeg er glad i ham

Synes ikke du skal kutte ut dating av den grunn, men heller spille med åpne kort og si at du har den sykdommen, enten med en gang eller når du merker at det begynner å bli seriøst.

[Rosavina]

Det er ikke om hvordan du har det, men om hvordan du tar det...

Ingen problem om du er ansvarsfull og har innsikt overfor din lidelse. Og sånn virker du jo..

[AnonymBruker]

Hadde absolutt ikke vært en dealbreaker, begynn å date igjen du

Det som er viktig er at du er positiv og har ambisjoner likevel, og ikke "luller deg inn" i diagnosen! Selv om du kanskje ikke kan jobbe kan du ha interessante interesser/hobbyer, følge med på samfunnet og bry deg om dine medmennesker. Det er sånne ting som er viktig

[Gjest Bella111]

ingen dealbreaker for meg

[Gjest Valiumsjunkie]

Ja, kroniske sykdommer er VELDIG turn off.

[AnonymBruker]

Det er selvfølgelig aller viktigst at personen har folkeskikk og er til å stole på. Og så kommer det jo an hva slags sykdom det dreier seg om, og på graden av funksjonssvikt. Et forhold til en med en sykdom som gjør at personen trenger pleie og hjelp i det daglige, ville jeg nok ikke ha satset på. Hadde ikke orket det. Men kroniske sykdommer kan jo være så mangt, og så lenge vedkommende klarer seg selv, trener ikke det å ha noe å si. Men en person som f.eks er lenket til en rullestol pga MS eller liknende, og som i tilegg kanskje lider av inkontinens og ereksjonsproblemer, ville nok ha blitt litt i meste laget for meg.

[AnonymBruker]

Hva føler dere kvinner ovenfor menn med en kronisk sykdom?, f.eks Lupus, Artritt, ME, MS, + mer?

Er dette en forferdelig turnoff?. Du skjønner, jeg har en slik sykdom, den har vært innaktiv i 8år og jeg føler meg helt fin, men den kan muligens returnere, jeg er litt nervøs ovenfor å fortelle de jeg dater/blir kjent med at jeg har denne sykdommen, i frykt for at hun skal synes det er en dealbreaker, så jeg dater egentlig ikke lengre.

Har du lyst til å fortelle hvilken sykdom det dreier seg om?

[AnonymBruker]

Er selv i forhold med en som lider av kronisk sykdom. Vil ikke si hva slags sykdommer, men det påvirker både hans væremåte og fysikk. I tillegg til at denne sykdommen er mest sannsynlig det som kommer til å ta livet hans når den tid kommer. Ikke at han er dødsdømt og vil dø ung, men en dag vil det bli for mye til at legene kan hjelpe han. Dette fikk jeg vite fra starten. Jeg ble litt usikker først, men jeg valgte å se hva dette ville føre til først. Vi har nå vært samboere i 4 år. Det som har hjulpet meg er at han er veldig positiv og livsglad. Så holdningen er veldig viktig. Han var også usikker i starten, da han var redd jeg skulle føle at jeg kastet bort tid, men slik jeg ser det så kan det hende jeg stryker med før han. En vet jo aldri. Eneste forskjellen er at han allerede vet hva som mest sannsynlig vil ta livet hans. Så ikke vær bekymret. Kroniske sykdommer i varierende grad er ganske vanlige egentlig og så lenge du selv har en positiv holdning til livet så vil du nok finne deg ei Det kvinner ikke liker er menn som gir opp og ikke orker mer.

[Snøvott]

Absolutt ingen dealbreaker, man kan jo ikke noe for at man er syk.

[Meridian]

Hva føler dere kvinner ovenfor menn med en kronisk sykdom?, f.eks Lupus, Artritt, ME, MS, + mer?

Er dette en forferdelig turnoff?. Du skjønner, jeg har en slik sykdom, den har vært innaktiv i 8år og jeg føler meg helt fin, men den kan muligens returnere, jeg er litt nervøs ovenfor å fortelle de jeg dater/blir kjent med at jeg har denne sykdommen, i frykt for at hun skal synes det er en dealbreaker, så jeg dater egentlig ikke lengre.

Jeg tror du ikke skal bekymre deg så mye for det. Om en dame virkelig har følelse for deg, vil ikke slike sykdommer skremme henne vekk, med mindre du har dårlige sider som skremmer vekk damene. Så jeg vil heller tro at det er kjemien som må stemme her, ikke sykdommer eller ei

[AnonymBruker]

Det stiller noen ekstra spørsmål. I forhold til funksjonsnivå nå og i fremtiden, vil personen være i stand til å ta vare på barn, og hva med økonomien? Var er sjansene for at personen blir uføretrygdet?

Jeg hadde ikke kunnet innlede et forhold til en person som var uføretrygdet, rett og slett grunnet økonomiske forhold, samt funskjonsnivå i hverdagen. Synd, men sant. Man skal jo være sammen i gode og vonde dager, og jeg er redd de vonde dagene ville blitt i flertall.

[Gjest SnowLeopard]

Det er ikke om hvordan du har det, men om hvordan du tar det...

Ingen problem om du er ansvarsfull og har innsikt overfor din lidelse. Og sånn virker du jo..

Helt enig. En sutrete holdning ville vært turn-off for meg, sykdommen i seg selv er ikke det.

[Wildy]

Jeg hadde vært skeptisk til å bli involvert i et forhold hvor det så godt som helt sikkert ville bli en betydelig pleietyngde i framtiden. En kronisk sykdom\skade som satte store begrensinger på funksjonsnivå det samme.

Jeg har stelt mine besteforeldre da de var gamle og hjelptrengende, jeg gjør det samme med mine foreldre nå og jeg arbeider også innen pleie. Jeg tror rett og slett jeg ikke hadde klart å forholde meg til en partner som trengte mye hjelpe og pleie. Mitt forhold og min samboer er i dag min " safe spot", hvor jeg får fornyet energi og krefter til å holde ut i hverdagen, og jeg er bare meg, ikke sykepleier. For det koster å ta et tungt morgenstell før man går videre på dagvakt for å ta nye stell for så å komme hjem til tungt kveldstell; holde oversikt over medisiner, legeavtaler, fysio i tillegg til ungenes tannlegetimer, kontaktsamtaler, treninger... og skal også trene selv, ha litt fritid, lese til eksamen osv osv.

[AnonymBruker]

Ts her, merker jeg kanskje burde ha spesifisert litt bedre,

Det er lupus jeg lider av,

Sykdommen jeg har arter seg slik at de aller fleste kan forvente å dø med sykdommen og ikke av den og livslengden er ikke forkortet noe større, men det kan komme dårlige perioder innimellom, personlig så har jeg hvert frisk i 8år, har hvert i både arbeid og driver for tiden å studerer, jeg er ikke pleietrengende på noen måte og klarer meg helt fint selv. Rent fysisk føler jeg meg akuratt som alle andre, ingen symptomer, ingen smerter, ingen medisiner blir brukt.

Men problemet er da at denne sykdommen kan finne på å en dag komme tilbake (er ikke sikkert dette skjer men) og det er da dette som bekymrer meg, hvem i allverden har lyst til å gå inn i et forhold med en person som muligens kan bli en byrde? ikke at jeg regner dette som veldig sannsynlig da de aller fleste med lupus er i stand til å klare seg selv. Men det er alikevel en tanke som plager meg og som gjør meg redd for å gå inn i et nytt forhold.

[Gjest SnowLeopard]

fysisk føler jeg meg akuratt som alle andre, ingen symptomer, ingen smerter, ingen medisiner blir brukt.

Men problemet er da at denne sykdommen kan finne på å en dag komme tilbake (er ikke sikkert dette skjer men) og det er da dette som bekymrer meg, hvem i allverden har lyst til å gå inn i et forhold med en person som muligens kan bli en byrde? ikke at jeg regner dette som veldig sannsynlig da de aller fleste med lupus er i stand til å klare seg selv. Men det er alikevel en tanke som plager meg og som gjør meg redd for å gå inn i et nytt forhold.

Jeg tenker vel egentlig at vi alle kan bli en "byrde" i morgen. Jeg har ikke kjennskap til sykdommen din, men det er vel like sannsynlig at en frisk person får en sykdom, at en frisk person rammes av hjerteproblemer e.l., at en frisk person blir påkjørt....

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke hatt et problem med det, men så har jeg også en autoimmun kronisk sykdom (ikke lupus) som har vært i full remisjon i mange år. Den kan komme tilbake når som helst (eller ikke), men det er ikke noe jeg tenker over eller lar meg hindre av. På det verste har jeg vært virkelig dårlig. Ikke pleietrengende, men ute av stand til å bidra med noe særlig og med jevnlige turer til sykehus pga akutte problemer. Jeg har alltid vært åpen om sykdommen til kjærester (ville dessuten være vanskelig å skjule fullstendig da jeg har operasjonsarr), og ingen har latt seg skremme så langt, kanskje nettopp fordi jeg i mange år har vært helt frisk og det derfor blir vanskelig for dem å forestille seg noe annet. Jeg synes ikke du skal tenke så mye på det. Det blir en så utrolig liten del i forhold til den du er som person.

[Vulpes]

Det er noe jeg så klart hadde tenkt over og tatt med i betraktningen, men en kronisk sykdom er ikke automatisk kroken på døra for min del nei

Men så hadde det jo vært passe hyklersk av meg å mene det da, ettersom jeg er kronisk syk selv med ME. Samtidig ser jeg jo hvordan min sykdom kan gjøre et forhold vanskelig, ettersom jeg ikke orker å gjøre alt som en frisk person orker. Samtidig definerer jo ikke sykdommen meg på noen måte, jeg er jo meg selv uansett.

Men jeg skal ærlig innrømme at det hadde vært litt kjipt å bli sammen med en som hadde lite energi/orket lite pga. sykdom ettersom jeg er slik selv... Da er det liksom hakket mer praktisk å være sammen med en som er frisk og fin og kan ta i litt ekstra når jeg ikke orker :gjeiper: