Blandede følelser av nettdating

[AnonymBruker]

Jeg registrerte meg på sukker for en måned eller litt lenger siden, og synes forsåvidt det har mye for seg. Godt å se at det finnes en hel del "normale" single der ute Men jeg synes jeg får lite meldinger fra ok folk - hittil har jeg vel vært i lengre kontakt med tre stk, ingen av dem aktuelle som partner for meg, men bra menn jeg har noe felles med. I tillegg har jeg fått en del uinteressante, intetsigende meldinger - har ikke telling, men det er heldigvis ikke så innmari mye av det heller. Nå har jeg begynt å ta kontakt selv, med noen av de mennene jeg synes er passe søte og interessante, og noen jeg bare har villet gi en "tommel opp" for profilen. Noen svarer, men det blir så korte og saklige samtaler! Og en del svarer ikke. Jeg tror jeg er en ganske pen dame, ikke noen klassisk skjønnhet, men likevel pen/søt. Kanskje litt sær (både utseende og person), og hvis jeg har klart å framstille meg selv riktig, er jeg ikke ei jente som passer for "de fleste".

Hvor flørtete bør en være i de første meldingene?

Merker at jeg noen ganger nesten blir litt deppa når det ikke kommer nye meldinger i innboksen jevnlig - og synes dette er en patetisk reaksjon. Nå hadde jeg egentlig bestemt meg for å la være å logge på noen dager, men gjorde det likevel. "Heldigvis" får jeg meldinger fra en jeg har et vennskapelig forhold til der inne. Men egentlig vil jeg ikke ha behov for å fore forfengeligheten på den måten! Kanskje det bare er det jeg skal oppnå ved å være på sukker - å lære meg å takle avvisning, og akseptere meg selv uten hjelp fra andre?

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg merker at jeg egentlig ikke får så mye ut av å skrive med folk der. Samtidig så vil jeg jo gjerne få meldinger, så lurer litt på om det er mest en slags behov for bekreftelse på at noen er interessert osv.

[AnonymBruker]

Merker at jeg noen ganger nesten blir litt deppa når det ikke kommer nye meldinger i innboksen jevnlig - og synes dette er en patetisk reaksjon. Nå hadde jeg egentlig bestemt meg for å la være å logge på noen dager, men gjorde det likevel. "Heldigvis" får jeg meldinger fra en jeg har et vennskapelig forhold til der inne. Men egentlig vil jeg ikke ha behov for å fore forfengeligheten på den måten! Kanskje det bare er det jeg skal oppnå ved å være på sukker - å lære meg å takle avvisning, og akseptere meg selv uten hjelp fra andre?

Kjenner meg veldig igjen i dette. Sukker kan være ego-boost når man får masse post, men helt ærlig har jeg ofte fått post fra folk som overhodet ikke er interessante. Det siste året har jeg kun meldet med en person hvor det utviklet seg til å bli noe mer, vi datet eksklusivt i ca fire måneder. Så på den ene siden, ja det er mulig å finne bra fyrer der, men de er få og langt i mellom og når man vandrer hvileløst rundt i månedsvis uten å få post fra brukbare fyrer eller svar fra fyrer en selv har sendt post til - vel ja da er det nesten bare deprimerende.