Angst for relasjon?

[AnonymBruker]

Uæh. Jeg er en jente av typen evig singel. Har jo hatt noen flørter og sånn, men det har alltid vært sånn at jeg har vært veeldig interessert i dem og så har det nok ikke vært likt tilbake, eller det har iallefall ikke blitt noe seriøst ut av det på noe tidspunkt. Har begrensa seg til vennskap med fyllaroting og diverse sånt.

Nå har jeg begynt å møte en fyr litt (som jeg egentlig ikke er så veldig interessert i utover at han er koselig og sånn), men jeg har så innmari lenge bare lengta etter litt "action" på den fronten og nå som det endelig i det minste er "noe" som skjer så får jeg helt angst og merker at jeg blir livredd for at det skal utvikle seg til noe.

Jeg blir dritredd for å virke interessert, for at det skal gå fort, jeg holder igjen samtidig som jeg vil møte han og sånn. Nå blir jeg helt utstlitt å tenke på at jeg uansett hva som skjer må forholde meg til en eller annen slags relasjon til han.

Jeg har kjempelyst å bare slutte å tenke, bare kaste meg ut i alt og utforske og date og alt, men det er akkurat som at jeg ubevisst tar det for seriøst.

Hva gjør man for å takle sånne motstridelser i seg selv a?

[PanLi]

Følg ditt eget gode råd: kast deg uti alt og utforsk, og ikke ta det for seriøst Dersom en legger for mye i det kan det lett føles stort, skummelt og uoverkommelig, og det ender ofte med unnvikelse, slik du beskriver. Gi deg selv muligheten til å erfare og finne ut av hva som kjennes riktig/feil ut når du opplever nyskjerrighet og interesse overfor en annen, fremfor å forsøke å spå forløpet på forhånd

[AnonymBruker]

Ja må vel bare det. Det er jo det jeg trenger, men er så redd for at han skal tro det er noe seriøst fra min side. Men det blir så vanskelig når jeg faktisk bidrar til opprettholdelse av kontakt og sånn. Hadde vært mye lettere å kaste seg uti hvis han dro lasset hele veien:P

Føler meg dum som er hyggelig mot han, uten at jeg vet hvorfor

er så innmari redd for å virke interessert i noen:P

[AnonymBruker]

Ja må vel bare det. Det er jo det jeg trenger, men er så redd for at han skal tro det er noe seriøst fra min side. Men det blir så vanskelig når jeg faktisk bidrar til opprettholdelse av kontakt og sånn. Hadde vært mye lettere å kaste seg uti hvis han dro lasset hele veien:P

Føler meg dum som er hyggelig mot han, uten at jeg vet hvorfor

er så innmari redd for å virke interessert i noen:P

Hvis du er redd for å vise at du er interesert i noen - og prøver heller å skjule det, late som ingenting osv. Blir du nok gående EVIG SINGEL.

Man må faktisk vise interesse fra begge kanter - dersom man faktisk er interesert. Ellers blir det aldri noe ...med mindre mannen er extremt frempå hele tiden.

Men mange menn trenger å få tydelige signaler på at du liker han - før de tør å ta initiativ ovenfor deg.

[AnonymBruker]

Hvis du er redd for å vise at du er interesert i noen - og prøver heller å skjule det, late som ingenting osv. Blir du nok gående EVIG SINGEL.

Man må faktisk vise interesse fra begge kanter - dersom man faktisk er interesert. Ellers blir det aldri noe ...med mindre mannen er extremt frempå hele tiden.

Men mange menn trenger å få tydelige signaler på at du liker han - før de tør å ta initiativ ovenfor deg.

Jeg er nok redd for virke interessert nå siden jeg ikke vet helt om jeg er interessert. Men "interessert" nok til å ville finne mer ut av det. og da er jo eneste måten å kanskje ta et eller annet inititativ siden jeg tror jeg har gitt han signaler om at jeg kanskje ikke har vært veldig ivrig til nå. Iallefall blanda signaler.

Men uansett, jeg føler meg ofte dum når jeg viser interesse. Det er plagsomt, for det er jo bare hyggelig