Personligheter på skolen

[Gjest Maash]

Hvilken type person var du når du gikk på ungdomsskolen?

Var du berta? Mobberen? Mobbeofferet? Klovnen? Den sjenerte? osv.

Hvem var du?

Endret 26. mai 2012 av Maash

[Gjest Applecore]

Den høye, rare, nervøse og nokså usynlige jenta med store fortenner, som brøt ut i hysteriske fniseanfall hver gang hun ble snakket til av en gutt

[Gjest Søgni]

Periodevis full av drama og et helvete å holde styr på. Jeg var aldri typisk populær eller upopulær, så sånn sett utmerka jeg meg ikke på noen måte. Jeg var også glad i skolearbeid.

Jeg har sagt det mange ganger: Om blogging og oransjefargede fjortiser hadde vært vanlig da jeg var yngre, så hadde jeg trolig hatt en kjeempeinteressant hverdagsblogg om "verdensproblemer" og dagens outfit jeg også.

[belle_]

Jeg var blant de populære. Var en skikkelig bråkmaker, frekk i kjeften og manglet respekt, gjorde akkurat som det passet meg. Glad jeg har forandret meg siden den tiden. Aner ikke hvorfor jeg var slik jeg var, har hatt en fin oppvekst med god oppdragelse...

[Gjest -J-]

The outsider.

Selv om jeg mener at de andre var og fortsatt er utenfor.

[TheHairyToothfairy]

jeg var diplomaten. den som fikset opp mellom alle og sa akkurat det jeg mente.

[Chloe-]

Var sprettballen. I det ene øyeblikket var jeg emo, det neste supersoss, det neste nerdete, det neste gangsteren, osv. Fant meg ikke helt til rette før siste halvåret på uskolen.

[mammamora90]

Jeg var ¨the outsider¨ på ungdomsskolen.. Ble mobbet av jentene, hadde noen gutter i klassen jeg snakket med av og til, men jeg VAR ikke med dem.. Vi var bare 6 jenter, hun ene HATET meg etter han kjekke fotballduden i klassen over ville prate med meg og BARE meg, han ba henne om å holde kjeft når hun prøvde å overta samtalen han sa ¨Åh hold nå kjeft, nå vil jeg snakke med XXXX¨.. Tror det var det lykkeligste øyeblikket på hele ungdomsskolen (altså i skoleverdagen, hadde jo venner fra en større ungdomsskole).. Heldigvis forandret det seg da jeg flyttet for å gå på vgs som 15 åring. Jeg kom egentlig fra en storby, men ville bort fra ¨alle¨ jeg kjente der, så flyttet alene til bergen og bodde på hybel, det beste valget jeg kunne ha tatt på den tiden. På vgs fikk jeg noen nære venner i klassen, pluss at det egentlig ikke var noe problem å snakke med hvem som heslt, var ganske bra klassemiljø.

Endret 8. april 2012 av mammamora90

[Martinique]

Den sjenerte, deprimerte jenta med dårlig selvtillit

[Gjest imli]

På barne/ungdomsskulen var eg outsideren med få/ingen vener. Dårleg klassemiljø og stort sett berre dritt. Eg var flink på skulen og hadde heilt andre interesser enn alle dei andre, følte meg alltid annerleis. Hjalp då eg kom på vgs ein heilt anna plass. Takk Gud for at den tida er over, seier berre eg.

[Destin]

Den reserverte jenta som heller likte å være med gutter enn med den skumle jentegjengen som var full i drama.

[Gjest Hannee]

Jeg var ganske aggressiv og oppgitt over hvordan skolehverdagen var. Jeg kjeda meg mye og hadde problemer med å forstå hvorfor en del lærere var lærere. Ellers var jeg mekler i jenteintriger.

[Cata]

Jeg begynte som "den skoleflinke" og hadde litt status som det. Etterhvert ble jeg "hun rare, sjenerte" og endte som mobbeofferet. Sistnevnte til tross for at jeg aldri klarte å se meg selv som noe offer. Jeg hadde visst litt for god selvtillit til akkurat det.

[Lady Stardust]

Den "kule" (ja, not so cool when I think about it) jenta med hanekam som hang på røykehjørnet og lå med pønkergutta. Jentene var redd for meg (har jeg hørt i ettertid), og de fleste guttene så på meg med avsky.

Har blitt mye mer avslappet nå, og takk for det. Litt pinlig å tenke på hvor oppmerksomhetssyk jeg var..

[Gjest norah]

Jeg var ikke helt overraskende i besittelse av veldig mange meninger om det meste og ganske frekk i kjeften når det passet meg. Jeg sa hva jeg ville, når jeg ville, hvordan jeg ville - og gav blaffen i om noen var uenig.

Jeg husker godt jeg irriterte meg over venninner som lot gutta kalle dem hva som helst(da inkludert hore) - jeg var heller ikke overraskende den som tok høyest til motmæle.

Jeg synes de jeg gikk sammen med da hadde litt kjedelige hobbyer(ingen hobbyer egentlig) - jeg ville helst bare drive med musikk, lese Sigrid Undset&Bjørneboe og sånt. Jo mer tragiske skjebner, jo bedre. Den store drømmen var å gå på musikklinja og ta en skikkelig tung utdannelse.

Jeg synes alle gutter på min egen alder var nokså uinteressante, og ikke smarte nok

Var elevrådsledertypen, men samtidig ikke flink pike nok til å bli lærerens yndlingselev.

Jeg var dessverre slem(av typen baksnakke) når det passet meg mot andre jeg synes fortjente det, samtidig som jeg skjelte ut de som mobbet den "svake" i klassen. Det var jo dobbeltmoral, og jeg skjønte det egentlig selv.

[Anglofil]

Jeg var på én side mobbeofferet, samtidig som jeg hadde forsåvidt mange venner. Jeg var sjenert, stille og pliktoppfyllende. Og jeg var sterk og veldig sårbar på samme tid. På vgs ble jeg mobbet, men da hadde jeg blitt såpass moden at jeg kledde og gjorde som jeg ville. Tror det irriterte vann av et par av mine mobbere.

Mvh Yvonne

[pinar]

Stille sjenert nerd. Som av og til fikk raserianfall fordi jeg ikke fikk til det vi skulle gjøre. Typ kaste kladdebøker og penal i veggen. Relativt upopulær.

(Liker å tro jeg er som den stygge andungen...)

Endret 8. april 2012 av eplebit

[Amarinda]

Jeg var den skoleflinke jenta som var stor i kjeften mot lærerne men likevel gjorde det bra. Var ikke spesielt populær, men ikke upopulær heller. Følte meg veldig annerledes, og så på de andre som umodne og barnslige. Gadd ikke å bli innblandet i all drama som foregikk, holdt meg heller til en liten gruppe gode venner som ga litt F*** i hva alle andre gjorde og mente.

[Surriball]

Jeg var hun skoleflinke nerden. På barneskolen hadde jeg masse venner og lekte med alle, men på ungdomsskolen ble det vel slått litt mer fast at jeg egentlig var ganske ukul. På vgs var jeg også klassifisert som nerd/skolelys/tilsvarende, men jeg brydde meg vel egentlig ikke så veldig mye om at jeg ikke var så kul. Jeg hadde gode venner likevel og blåste en lang gang i om folk syns jeg var teit som rakk opp hånda når jeg visste svaret.

Jeg er vel fortsatt ganske nerd, og nå syns jeg bare at det er bra. Jeg har funnet meg tilsvarende nerdete venner og har bare kontakt med de beste fra ungdomstiden. Samboeren min er også akkurat passe nerdete, og det elsker jeg ham for

[BarteSatan]

Jeg var den gale, og ikke på noen bra måte.

De andre elevene var redd for meg, og hva jeg kunne gjøre mot meg selv. Samtidig skremte jeg dem med ville historier om alkohol, festing og sex. Jeg kuttet meg flere ganger på skolen og jeg prøvde å ta livet av meg på skolen.

Det er ikke disse tingene jeg husker best, heller ikke sånn jeg følte at det var, men det er en kort oppsummering av hva læreren min og flere medelever mente, mens jeg gikk tre år uten å skjønne det eller at noen sa noe.

Idag har jeg nesten ingen kontakt med noen fra ungdomsskolen, fordi jeg er flau.