Hva skal jeg gjøre

[sebra]

Vi har hatt en katt gående her i flere år periodevis. I begynnelsen så mata vi han fordi vi trodde han ikke hadde hjem siden han var her heeele tiden, med de andre kattene.

Han ser veldig velholdt ut og ser ikke ut som han sulter. Men han er veldig sky så det er umulig å få tak i han, og få tatt han med til veterinær og se om han er chippa.

Nå har katten min blitt utekatt, og han henger da med han som vi lurer på om er hjemløs. Og han har prøvd å komme seg inn gjennom vinduet, men jeg er litt redd for å slippe han inn siden han mest sannsynlig er ukastrert og vi har sett han markere seg ute i gården.

Hva hadde du gjort, skal jeg ikke gi han mat?

Kan en katt overleve flere år ute? Vi har jo ikke mata han hver dag så da er det jo isåfall flere som mater han.

[Mari*Nade]

Hvis du ønsker å beholde han er det vel bare å fortsette å mate han.. Men dersom du ikke vil ha han der må du bare kutte ut matinga! Sørg for at han ikke for tak i noe form for mat ute også, fra søppel osv. Kanskje noen som har flyttet fra han? Eller bare en villkatt som har begynt å tilnærme seg mennesker hvor det finnes andre katter? Dersom han ikke vandt til å være inne vil han mest sannsynlig markere der også dersom du slipper han inn.

[Gjest Lille-pus]

Å leve flere år som hjemløs er mulig, men det er en beintøff tilværelse og man holder ikke så mange årene før man bukker under...

Du sier han er svært sky. Det betyr da antageligvis at du ikke får lov til å ta på ham ? Kose ham litt - uten å gjøre det minst forsøk på å løfte ham ?

Hadde du fått lov til å kose litt med ham så kunne du kanskje kjent om han har en chip i nakken.

Er han kortpelset ? Slik at det er lett å se at han er i rimelig 'godt hold' ?

- det kan vært fort gjort å la seg lure litt av pelsen til en katt med tykkere pels.

Får du kanskje tatt et bilde av ham ?

Jeg tenker på å henge opp lapper på butikkene og etterlyse eier.

Det er absolutt ikke umulig at det er flere som av ren vennlighet gir ham noe å spise.

[Strange Doll]

Om du på et eller annet vis klarer å få tak i den kan du sette på et halsbånd med navnetube og skrive "hvem eier meg?" og nummeret ditt.

Da kan du finne ut om det er noen som eier denne katten, og ta saken videre derfra.

[Aurora M.]

Annonser etter eier, helst med bilde som Lille-pus sier. Hvis ingen melder seg, så prøv å gjøre han trygg nok på til at du får komme helt nært og klappe. Bestill så time hos veterinær, event. gjør en avtale slik at dere kan få slippe til innimellom. Få den i et bur (lån event. en felle hos det lokale mattilsynet hvis du ikke kan håndtere han nok til å få han i buret) og så bærer det til veterinær for helsjekk og event. kastrering!

Da kan pus slippes ut igjen til det utelivet han er vant til, under forutsetning av av dere påtar dere å mate den fast (avtal event. med naboer om mating når dere drar på ferie el.lign).

Nå har jeg tatt som utgangspunkt at dere vil stille opp for denne katten. Vil dere ikke det, ser jeg det dessverre som det beste for pus at den får sovne stille inn hos veterinæren.

En skal ikke la seg lure av et ok ytre når det gjelder hjemløse katter, for det kan jeg love deg at det skjuler seg mye lidelse bak..

[sebra]

Det gjør meg ingenting at han er her, og hvis han ikke har hjem, og ved god helse så åpner jeg gledelig hjemmet mitt for han. Men hvis det skulle vise seg at han har ett hjem så har jeg ikke lyst til å "stjele" katten dems. Han har ikke fått mat her på lenge nå, fordi jeg ikke har sett han så mye. Men han er god og rund så ett eller annet sted får han jo mat.

Han har ganske kort pels.

Jeg får dessverre ikke nærma meg han, han stikker så fort jeg prøver. Men det skal sies at han virker litt tryggere på meg nå enn det han gjorde helt i begynnelsen.

Han har vel hengt rundt her i par år nå, kan en villkatt virkelig overleve så lenge ute? Så han nesten ikke noe i vinter, men på våren sommeren er han alltid her mye, og har hengt med de andre kattene som har bodd her. Så tror jo og håper at han har ett hjem, men at han bare liker å være ute mesteparten av tiden når det er varmt nok.

Jeg skal nok få prøvd å tatt noen bilder å henge opp rundt her, har bare vært vanskelig å få noen hvor han synes fordi han som sagt stikker av.

Jeg har vært innom tanken på å låne kattefelle fra dyrebeskyttelsen lenge, men det som har holdt meg litt tilbake er det at vi aldri vet når han er her, pluss at jeg har vært redd for å traumatisere stakkaren siden han er så menneskesky.

[Aurora M.]

Det er kjempefint at du vil åpne hjemmet ditt for han! Men forsikre deg først om at han ikke allerede har et.

De kan overleve 3-4 år ja, om de blir matet innimellom, finner ly i den verste kulden og i tillegg er gode jegere med rimelig god tilgang på byttedyr. Overleve, ikke stort mer enn det- og godt har de det ikke! Gjennomsnittet ligger på rundt 2 år, men det er en og annen seig en der ute..

Traumatiseringen skal du ikke være redd for. Jeg har gjort dette flere ganger selv. Satt ut feller, fått de inn til helsesjekk, vaksinering og kastrasjon med avtale om foring og ly (i f.eks en låve) med gode mennesker. De får panikk når de går i fella, men står de der noen timer (ofte det må gjøres slik) resignerer de rett og slett. De blir som oftest dopet ned hos veterinær mens de sitter i fella, og når de drar derfra er de enda så groggy at de ikke enser stort. I de tilfellene jeg har tatt meg av dem på denne måten, synes det hele å være glemt et par dager etterpå.

En av de jeg tok meg av var på alder med 'din'. En diger ukastrert rakker som hadde overlevd ved å finne mat i søppeldunker i tillegg til å jakte mus rundt en stall. Det nærmeste jeg kom han (etter mange ukers smiger) var 4 meter.

Han gikk i fella en kveld, men jeg hadde ikke muligheter for å ta han til veterinær før neste morgen. Så jeg tok med fella hjem og satte den utenfor (hadde jeg tatt den inn hadde han om mulig klikket enda mer).

Han sto og remjet som besatt i 2 timer i strekk mens han prøvde å bite seg ut gjennom nettingen... Jeg var ute med jevne mellomrom og matet mellom sprinklene, og det var de eneste pausene han tok (siden det er vanskelig å skrike og spise samtidig.. ). Jeg la et mørkt teppe over buret, og etter nok en time var det heelt stille.. Så stille at jeg måtte ut og se om det var liv i karen. Det var det, men han lå rett ut og purksov! Utslitt stakkar.. Neste morgen da jeg listet meg ut for å se, satt han og halvsov. Da han fikk se meg krøp han sammen i ene hjørnet og knurret mens han så på meg med et blikk som kunne drepe..

Så han 'kjente' meg etterhvert. Det var jeg som holdt han fanget, jeg som kjørte han til veterinær og jeg som bisto der.

Likevel: 1 ukes tid senere var jeg tilbake for å se etter han på samme sted. Og gjett hvem som saakte nærmet seg meg.. Han stoppet bare 2 meter unna denne gang og tittet på meg med hodet på skakke. Vi 'snakket' litt sammen, så vendte han ansiktet sakte bort og ruslet deretter sin vei med viftende hale! Skjønningen...

Så du skal ikke være redd for å bruke felle om det blir nødvendig. Heller noen timers redsel enn et helt liv i lidelse sier jeg, og det tror jeg disse pusene er skjønt enig med meg i.

[sebra]

Så koselig å lese Aurora.

Jeg har bestemt meg for å lage plakater først, og hvis det ikke skulle gitt noen resultater, så blir det kattefelle og veterinær.

[Aurora M.]

Det er flott! Kom gjerne med oppdatering etterhvert!

[sebra]

Det skal jeg gjøre