Jeg klarer ikke å glemme han!!

[Gjest Moonshadow]

Det er over ett år siden det ble slutt mellomoss nå, men jeg savner han like mye. Klarer ikke å slippe noen andre inn i livet mitt, han er jo den eneste jeg vil ha. Jeg kan bli betatt og tro jeg vil bli forelsket men etter en liten stun, før det rekker å bli noe, så trekker meg unna. Ingen kan ta hans plass i hjertet mitt og jeg har ikke plass til en ny.

Legger med noe jeg har skrevet til han, men som han aldri har fått lese, ettersom vi nå ikke har hatt kontakt på lenge.

Hvorfor gjør du dette?

Jeg trodde alltid at det vi hadde hatt sammen, var spesielt for oss begge.

Uten tvil trodde jeg på deg da du sa at det fortsatt var noe du ofte tenkte på og savnet!

Det falt meg aldri inn at du kunne sitte å lyge om det mens du så meg rett inn i øynene.

Hvorfor?

Du har aldri latt meg få en avslutning på det vi hadde.

Hver gang vi har møttes etter at det ble slutt, sa du at du savnet meg, angret og ville prøve igjen.

Men hver gang du har brukt lang tid på og overbevise meg om at jeg hadde rett når jeg trodde jeg kjente deg, så har du forsvunnet for meg, uten forklaring på noe som helst,

Så sitter jeg igjen her da og setter spørsmålstegn ved alt du noen gang har sagt og gjort.

Du ødelegger alle de gode minnene jeg har fra tiden med deg.

Hva har jeg gjort mot deg for å fortjene dette her?

Det er så mange spørsmål jeg så sårt trenger svar på.

Så mye jeg trenger og vite for jeg klarer å legge det bak meg,

Du må aldri tro at jeg ikke vil glemme for jeg prøver så godt jeg kan og har prøvd lenge.

Men jeg trenger og vite hvorfor du gjør dette mot meg, har jeg tatt helt feil av deg hele tiden?

En avslutning er det eneste jeg vil ha i fra deg, er det for mye å kreve?

Jeg vil bare legge alt bak meg og komme meg videre med livet mitt!!

Tina

[Gjest Anonymous]

Det e typisk jenter som ikkje tåle å bli dumpa

[Gjest Anonymous]

Idiot-svar.

[Gjest Moonshadow]

Det er liksom ikke det å bli dumpa som var så fælt.. Det er bare det at jeg ikke klarer/vil tro at jeg kjenner han så dårlig. Det er jo han som kommer tilbake gang etter gang å sier at nå har han insett hvem han elsker og vil gi oss en sjanse til, for så å forsvinne etter en liten stund uten noe som helst forklaring

[Gjest Brunhilde]

Det eneste rådet jeg har er at neste gang han komme så sier du "NEI!"-for hver gang du tar ham tilbake ripper du opp i alt, og skal til å reparere på nytt.

Tøft? Javisst, men allikvel det beste. Mener heksa.

[Gjest Moonshadow]

Joa.. Jeg vet det.. Men nå vet han at han ikke kan komme tilba flere ganger fordi jeg har fortalt han akkurat va jeg synes om det han gjør. Er jo lenge siden jeg har sett han eller pratet med han, men alikevell klarer jeg ikke å gå videre. Lurer på om jeg bare vil at han skal komme en gang til, så jeg får min "hevn" kanskje og en avsluttning.. Kanskje teit men, jeg kan ikke noe for det jeg føler

[Gjest Anonymous]

Da var han ikke den pesonen du trode han var, eller ønsket han var.

Hvor lenge var dere sammen da?

Du vil nok aldri glemme han helt.

Han var ikke slik du ville, for feig kansje. Du må prøve å akseptere at det ikke er han du er ment å leve sammen med.Se fremover, ikke nødvendigvis at du må få en type.

Drit i forklaringen hans, det finnes ikke unnskyldnig for hvordan han var mot deg alikevel. Lite respekt.

Synes synn på deg for det er ikke lett.

[Gjest Madam Felle]

Har han ikke avsluttet det?

Må du ha en forklaring på hvorfor?

Hvorfor ikke bare akseptere at han er en drittsekk som tenkter på seg selv?

Det er klart han kommer når det passer han, for du er jo der hver gang han ønsker det. Du kommer aldri til å komme deg videre om du ikke bare snur ryggen til nå.

Det er ingen som sier at du må finne deg en ny en med en gang. Tror du må bearbeide alt før du er klar for noe nytt forhold, ellers vil det bare bli at du bruker dne andre for å dekke din egen sorg.

Snu ryggen til han, og ikke vær der for han når det passer han, for du kommer aldri videre om du ikke bryter alle båndene.

[Gjest Moonshadow]

Det er det som er så absurd med hele greia, vi var ikke sammen noe lenge, bare tre mnd. Vi var mye sammen en stund før vi ble sammen også da, men jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke skal klare å glemme han. Det var lissom så spessielt det vi hadde sammen, eller, jeg trodde i alle fall det. Var vennskapet som sto sterkest egentlig og jeg har aldri møtt noen som har fått meg til å føle meg så bra før, men det er heller ingen som har fått meg til å føle meg så dårlig i etter tid.

Har hatt forhold som har vart myye lengere enn det, men ingen var så viktig for meg. Mulig jeg savner tia vi hadde mest, er ikke sikker. Bare så vannskelig å gå vidre uten en avsluttning. Hadde han bare kunnet fortelle meg at han bare lurte meg og at jeg tok helt feil av han hele tiden, så tror jeg det hadde vært enklere.

Men men... det er vel bare å ta tia til hjelp :-?

[Gjest Moonshadow]

Snu ryggen til han, og ikke vær der for han når det passer han, for du kommer aldri videre om du ikke bryter alle båndene.

Har snudd ryggen til han, han vet ikke at jeg fortsatt føler det sånn, han tror jeg er over han for lenge siden og at jeg ikke vil ha noe med han å gjøre. Det vil jeg jo heller ikke, vil ikke ha han tilbake, men klarer alikevell ikke å glemme han.

[Gjest Madam Felle]

Hvorfor behøver han å fortelle deg det? han har jo egentlig sagt det med å oppføre seg slik han gjør. Du vet at det er egentlig det han mener, men jeg tror du innerst inne higer etter at han skal fortelle deg at han fortsatt bryr seg om deg. Du ønsker fortsatt å være en del av livet hans, og klarer ikke å se realiteten.

Det du bør fokusere på i førtste omgang er det negativet, og ikke det positivet, for jeg tror ikke du får det tilbake. Seinere kan du tenkte på det som en fin greie som har var, men ikke la han styre deg slik han gjør nå.

Som en klok person en gang sa, "en skal aldri gi mer enn det en tåler å tape".

[Gjest Moonshadow]

Jeg skjønner hva du mener og jeg skjønner at han ikke er den personen som jeg trodde jeg kjente, men det er alikavell vanskelig :-?

Men det er vel bare å fortsette å prøve å glemme, så kanskje jeg våkner en dag å ikke tenker på han mer :D

Det er vel en del av meg som holder fast på den jeg trodde han var og kanskje en del av meg håper på å få det tilbake. Jeg er lissom veldig splitta i meg selv tror jeg. For en dag tenker jeg at han er bare ikke verdt det og at han fortjener meg ikke, slik som han har behandla meg, men dagen etter kan jeg kjenne det stikker langt inne meg etter å bli hold av han igjen. Så du har vel rett, men det er så mye lettere å tenke på at jeg skal gi slipp på han og minnene, enn det å faktisk gjøre det...om du skjønner hva jeg mener??