AnonymBruker Skrevet 5. april 2012 #1 Skrevet 5. april 2012 Vi hadde et fosterbarn i et par år en tid tilbake. Vi ble veldig glade i gutten, og gutten ga inntrykk av å trives hos oss. Vi hadde mange fine stunder sammen. Men så ble det bestemt at han skulle flytte fra oss, og på det tidspunktet virket det som han hatet oss. Jeg kan ikke gå i detaljer, så vær så snill ikke spør om hva og hvorfor. Det jeg kan si er at vi alltid prøvde å gjøre det rette og stille opp for ham, men mot slutten av tida hos oss ble han så sterkt påvirket av ytre ting at det ble umulig for ham å bli hos oss. Det var nok en traumatisk opplevelse for oss alle. I årene som har gått siden den gang har vi hatt sporadisk kontakt med ham. Alltid på hans premisser. Vi har stilt opp når han har tatt kontakt, og vi har holdt oss på respektfull avstand når han har vært sint. I de periodene vi har hatt kontakt har vi hatt et nært og godt forhold igjen. Nå er vi inne i en periode der han ikke vil ha noe med oss å gjøre, og det respekterer vi. Vi har ikke hørt fra ham på et års tid. Jeg og mannen min har sendt korte mail/sms 2-3 ganger dette året bare for å si at vi tenker på ham, at vi håper han har det bra og at vi er her for ham om han skulle ønske å ha kontakt med oss. Til sommeren fyller han 18 år. Vi har lyst å gi han en gave til den anledningen (vi kjenner tanten hans såvidt, så hun kan viderebringe gaven), for han har en helt spesiell plass i hjertene våre, og 18 er jo en stor dag. Men vi er så i tvil om hva som er rett å gjøre. Kanskje vil han bli glad for at vi tenker på ham, selv om han ikke vil/kan vise det akkurat nå. Eller kanskje han blir provosert og sint sånn at det tar enda lenger tid før han tar kontakt igjen. Vi har tenkt mye på dette og lurer på hva som er rett å gjøre. Vi vil ikke gjøre ham opprørt, men det er nettopp det han kan bli enten vi gjør det ene eller det andre. Hva ville dere gjort?
Kosemose Skrevet 5. april 2012 #2 Skrevet 5. april 2012 Jeg ville gitt gave. Uten tvil! Og spesielt hvis dere gir den via tanten. Da ligger det jo ingen press eller forventing bak. 7
kisskissbangbang Skrevet 5. april 2012 #4 Skrevet 5. april 2012 (endret) Jeg hadde definitivt gitt en gave, ja. Dere høres ut som flotte folk, forresten. Endret 6. april 2012 av kisskissbangbang 7
Chloe- Skrevet 6. april 2012 #8 Skrevet 6. april 2012 Signerer denne. Gi gave. Alle har godt av å vite at man er i andres tanker! Dere kan nok ikke forvente at han skal vise takknemlighet etterpå, men det virker det som dere er forberedt på. 2
Gjest Doh Skrevet 6. april 2012 #10 Skrevet 6. april 2012 Han kommer nok til å sette stor pris på gaven, så jeg ville gjort det. Om han skulle bli provosert av det går det sikkert over når han får tenkt seg litt om 3
AnonymBruker Skrevet 6. april 2012 #11 Skrevet 6. april 2012 Vi har vært i samme situasjon, så jeg forstår deg veldig godt. Jeg ville gitt gave. Selv om han ikke greier å vise det akkurat nå, så er jeg sikker på at dere betyr veldig, veldig mye for ham. Og det er jo når de fortjener det minst at de trenger sånt mest. 1
SmallTalk Skrevet 6. april 2012 #12 Skrevet 6. april 2012 Gi gave! Det er mye bedre å angre på noe dere eventuelt har gjort enn noe dere ikke gjorde. Selv om han i perioder har gitt intrykk av at han hater dere, så er han nok uansett så knyttet til dere at dere gjør mer feil ved ikke å gi noe enn ved å gi noe.
AnonymBruker Skrevet 6. april 2012 #13 Skrevet 6. april 2012 Tusen takk for alle tilbakemeldingene! Da blir vi å gi gave ja. Sjansen for at han (og/eller hans foreldre) blir sinte er absolutt tilstede, men det tåler vi. Og som noen her sier så kan det jo hende han i såfall blir glad for oppmerksomheten senere når ting får roet seg. Takk for rådene! TS 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå