Dropper ut...

[På vent]

Hvorfor dropper mange fra videregående helse-sosialfag ut? Hvorfor er det bare 1 av 10 som velger læretid som Helsefagarbeider? Hvorfor velger så mange allmenn påbygging? Hadde vært interessant å høre deres syn på dette?

[Porcelain]

Det å "droppe ut" brukes stort sett om de som slutter på skolen. Ikke på de som tar allmenn påbygg..

Jeg vet at flere av mine elever på helsefag drømmer om å bli sykepleiere/helsesøster/jordmødre, og ser på helse&sosial som en mulighet til å få en smakebit på hva yrket går i. Det synes jeg virker fornuftig.

[På vent]

Det å "droppe ut" brukes stort sett om de som slutter på skolen. Ikke på de som tar allmenn påbygg..

Jeg vet at flere av mine elever på helsefag drømmer om å bli sykepleiere/helsesøster/jordmødre, og ser på helse&sosial som en mulighet til å få en smakebit på hva yrket går i. Det synes jeg virker fornuftig.

Jeg er enig med deg, men lurer likevel på hvorfor yrkesfag og spesielt Helsefagarbeider taper i forhold til høgskolen og sykepleierutdanningen?

[Gjest Søgni]

Jeg har ikke lest rapporten, men jeg har skjønt at man ikke vet nok om årsakene til frafallet, med at dette trolig dreier seg om bl.a. motivasjon, hvordan elever møtes og møter sektoren i løpet av utdanningen, læreplasser, utdanningsmodeller osv. Jeg tror spesielt at større muligheter for heltidsstillinger ville vært motiverende for en del av de som i dag faller fra. Og så tror jeg det dreier seg om ulike undergrupper av elever som faller fra, siden det ikke er slik at ni av ti som begynner går over til høyere utdanning via allmenn påbygging, selv om bare en av ti fullfører helsefagarbeiderutdanningen.

Jeg synes ikke det er feil å bruke begrepet "droppe ut" her, og jeg synes heller ikke at det automatisk er positivt at såpass mange av ulike grunner faller fra på veien til helsefagarbeiderutdanningen, uansett om årsaken for en del er at de er mer motivert til høyere utdanning. Det er rett og slett ganske alarmerende, og vitner om brister i dagens modell (og kanskje andre deler av/ledd i skolesystemet), at det i dag trengs ti elever for å få utdannet en eneste helsefagarbeider. Vi vet at helsefagarbeidere trengs i enda større grad i årene som kommer, og at de utgjør en betydelig del av arbeidskraften i helsesektoren. Det går ikke an å basere seg på arbeidsinnvandring (eller i verste fall mer bruk av ukvalifisert arbeidskraft) alene.

Hvor blir det av de som dropper ut? Jeg tror ikke at dette dreier seg om at man mister alle disse elevene til allmenn påbygging, og heller ikke at alle disse igjen går videre til høyere helsefaglig utdanning. Det må nok tas med i beregningen rundt frafall at vi i dag har et skolesystem som gir alle rett til videregående, og at dette vil være en medvirkende årsak til at flere elever som ikke er så motiverte (og generelt "utrusta" - med alt det innebærer) i utgangspunktet begynner på/faller fra videregående, iallefall i forhold til tidligere. Både fordi de slutter, men også grunnet stryk. Det er også et sosialt problem at flere av disse faller fra, for i dag trenger man utdanning utover det rent obligatoriske i større grad enn før, og en del av formålet med utdanning er jo sosial utjevning. Frafall generelt er et ganske stort samfunnsproblem, og jeg tror altså noe av årsaken til det TS tar opp, og løsningen på en del av dette, kan knyttes til generell frafallsproblematikk.

Det er uansett bra at man skal ha inn praksis i utdanningen tidligere enn før, i stedet for at det først er to års teori etterfulgt av to års praksis.

Jeg synes også at det er positivt at man nå skal se på muligheten for å innføre opptak til bl.a. sykepleieutdanning for helsefagarbeidere gjennom y-veien. Slik vil høyere utdanning bli en form for påbygging på helsefagarbeiderutdanningen, i stedet for at elever velger å gå veien til høyere helsefaglig utdanning ved å avbryte utdanningsløpet for å ta allmenn påbygging.

[På vent]

Da blir mitt neste spørsmål om Helsefagarbeider er en utdanningsvei rådgivere og andre i skolesystemet råder svake elever som ikke er så godt " utrustet " til å gå? Er det derfor imaget og utdanningen har en så lav status? Da blir mitt neste spørsmål om det er riktig å sende de svakeste elevene til den tyngste omsorgen med de sykeste pasientene?

Er det et problem at elevene er pur unge uten livserfaring som må ta et slikt ansvar? Som pårørende synes jeg spørsmålene må stilles, da jeg har møtt disse utfordringene i dette.

[Gjest Søgni]

Nei, jeg mente ikke at de som går helsefagarbeider er dårligere utrustet enn andre. Kommentaren min til det gikk mer på at skolesystemet i dag plukker opp alle, ikke bare de mest motiverte, siden alle har rett til videregående nå. Noe som i utgangspunktet er bra, men som nok påvirker frafall generelt en del. Fra hovedinnlegget skulle man jo nesten tro at ni av ti som starter på helsefagarbeider begynner på allmenn påbygg og sykepleie i stedet

Jeg synes ikke det er et problem at unge mennesker får et slikt ansvar. Men den største gruppen som rekrutteres til denne utdanningen er jo uansett voksne, ufaglærte.

Og jeg tror ikke du bør bekymre deg for at yrket har lav status pga. elevenes utrustning. Det var kanskje feil begrep av meg uansett. I tillegg har man ingen holdepunkter for å si at teoretisk svakere elever (i den grad de begynner på en slik utdanning) blir dårlige helsefagarbeidere eller at denne "elevgruppen" senker kvaliteten i sektoren.

Endret 6. april 2012 av Søgni

[AnonymBruker]

Da blir mitt neste spørsmål om Helsefagarbeider er en utdanningsvei rådgivere og andre i skolesystemet råder svake elever som ikke er så godt " utrustet " til å gå?

Folk klarer å velge selv. De kan få råd om hva som passer best utifra egne interesser.

Er det derfor imaget og utdanningen har en så lav status?

Det har lav status fordi du ser på det som et lavstatus yrke.

Da blir mitt neste spørsmål om det er riktig å sende de svakeste elevene til den tyngste omsorgen med de sykeste pasientene?

For å svare på det så er man nesten nødt til å hilse hver eneste elev, og se hvordan de er.

Er det et problem at elevene er pur unge uten livserfaring som må ta et slikt ansvar?

Svar ovenfor. Vi er nesten nødt til å se hva slags livserfaring de har. Vi kan ikke gjette oss fram til at du er pur unge uten livserfaring.

Som pårørende synes jeg spørsmålene må stilles, da jeg har møtt disse utfordringene i dette.

[På vent]

Dette ble jeg svært lite beroliget av, eller kanskje det ikke var svar?

[Porcelain]

Jeg har ikke lest rapporten, men jeg har skjønt at man ikke vet nok om årsakene til frafallet, med at dette trolig dreier seg om bl.a. motivasjon, hvordan elever møtes og møter sektoren i løpet av utdanningen, læreplasser, utdanningsmodeller osv. Jeg tror spesielt at større muligheter for heltidsstillinger ville vært motiverende for en del av de som i dag faller fra. Og så tror jeg det dreier seg om ulike undergrupper av elever som faller fra, siden det ikke er slik at ni av ti som begynner går over til høyere utdanning via allmenn påbygging, selv om bare en av ti fullfører helsefagarbeiderutdanningen.

Jeg synes ikke det er feil å bruke begrepet "droppe ut" her, og jeg synes heller ikke at det automatisk er positivt at såpass mange av ulike grunner faller fra på veien til helsefagarbeiderutdanningen, uansett om årsaken for en del er at de er mer motivert til høyere utdanning. Det er rett og slett ganske alarmerende, og vitner om brister i dagens modell (og kanskje andre deler av/ledd i skolesystemet), at det i dag trengs ti elever for å få utdannet en eneste helsefagarbeider. Vi vet at helsefagarbeidere trengs i enda større grad i årene som kommer, og at de utgjør en betydelig del av arbeidskraften i helsesektoren. Det går ikke an å basere seg på arbeidsinnvandring (eller i verste fall mer bruk av ukvalifisert arbeidskraft) alene.

Hvor blir det av de som dropper ut? Jeg tror ikke at dette dreier seg om at man mister alle disse elevene til allmenn påbygging, og heller ikke at alle disse igjen går videre til høyere helsefaglig utdanning. Det må nok tas med i beregningen rundt frafall at vi i dag har et skolesystem som gir alle rett til videregående, og at dette vil være en medvirkende årsak til at flere elever som ikke er så motiverte (og generelt "utrusta" - med alt det innebærer) i utgangspunktet begynner på/faller fra videregående, iallefall i forhold til tidligere. Både fordi de slutter, men også grunnet stryk. Det er også et sosialt problem at flere av disse faller fra, for i dag trenger man utdanning utover det rent obligatoriske i større grad enn før, og en del av formålet med utdanning er jo sosial utjevning. Frafall generelt er et ganske stort samfunnsproblem, og jeg tror altså noe av årsaken til det TS tar opp, og løsningen på en del av dette, kan knyttes til generell frafallsproblematikk.

Det er uansett bra at man skal ha inn praksis i utdanningen tidligere enn før, i stedet for at det først er to års teori etterfulgt av to års praksis.

Jeg synes også at det er positivt at man nå skal se på muligheten for å innføre opptak til bl.a. sykepleieutdanning for helsefagarbeidere gjennom y-veien. Slik vil høyere utdanning bli en form for påbygging på helsefagarbeiderutdanningen, i stedet for at elever velger å gå veien til høyere helsefaglig utdanning ved å avbryte utdanningsløpet for å ta allmenn påbygging.

Jeg siterer innlegget ditt, men jeg kommer ikke til å svare på alle deler. Mitt første svar i denne debatten var kun basert på de totalt ca 30 elevene jeg har hatt personlig kjennskap til, som går fra vg2 helsefagarbeider til allmenn påbygg. Av disse 30 har jeg hatt 3 stk som søkte læreplass, 1 som tok omvalg, 1 som kommer til å søke seg inn på en annen helsefaglig vg2 linje, ca 16 som vil på påbygg og videre innenfor helsevesenet - og resten vet ikke hva de vil. De tok helse og sosial fordi de ikke visste, og de går stort sett helsefagarbeider fordi det var vg2tilbudet som fantes på skolen der de tok vg1.

Mitt inntrykk (uten å si for mye om elevene mine) er at man kan dele en klasse med helsefagarbeidere sånn omtrent i to. Det er , som nevnt over, de som ikke visste noe annet valg - og det er de som ser på dette som noe annet enn studieforberendede, men som vil videre på høyere utdanning.

Vi sliter i videregående skole med at "alle skal med". Det er en del elever som ikke vil "være med", men som holdes i skolesystemet fordi det ikke finnes noe alternativ. Veldig ofte er dette negativt både for skolen og for eleven, da umotiverte elever som ikke føler mestring sjelden bidrar til positivt læringsmiljø.

Herav kommer mitt første svar - disse elevene dropper ikke ut. De flyter rundt litt uten mål og mening, og har det sjelden bra.

Det snakkes også om mye teori i de yrkesfaglige studieretningene - her kan også noe av svaret ligge. På helsefagarbeider forstår jeg på mine elever som at det er en del til dels vanskelig teori (anatomi etc) også i programfagene, og for teoretisk svake elever vil dette bli enda verre.

Enkelte elever får og et mindre godt inntrykk av helsevesenet gjennom praksis/lærlingtid. De har ulike grunner for hva som gir dette mindre gode inntrykket.

I en masteroppgave som tok for seg elever som hadde falt ut av videregående opplæring oppga elevene ulike grunner til dette. Enkelte sa at de følte det manglet krav, at all oppførsel bare ble godtatt. En sa at det var kjekkere å sitte hjemme og spille dataspill enn å være på skolen, så da gjorde han bare det. Det ubevisste frafallet (der elevene bare sklir ut og forsvinner) er kanskje verre enn de som tar et aktivt valg om å slutte. Jeg har inntrykk av at elevene som finner ut at "Nei, nå slutter jeg" i større grad er mottagelige for råd om hva de da bør gjøre, og i større grad ser at de må finne seg et alternativ til det å være på skolen.

Kanskje har jenter større terskel for å ta dette valget? Kanskje er det færre "ufaglærte" jobber tilgjengelige for jenter (gutta jobber kanskje i f.eks butikker som selger traktorer og søker TIP året etter).

[AnonymBruker]

Jeg siterer innlegget ditt, men jeg kommer ikke til å svare på alle deler. Mitt første svar i denne debatten var kun basert på de totalt ca 30 elevene jeg har hatt personlig kjennskap til, som går fra vg2 helsefagarbeider til allmenn påbygg. Av disse 30 har jeg hatt 3 stk som søkte læreplass, 1 som tok omvalg, 1 som kommer til å søke seg inn på en annen helsefaglig vg2 linje, ca 16 som vil på påbygg og videre innenfor helsevesenet - og resten vet ikke hva de vil. De tok helse og sosial fordi de ikke visste, og de går stort sett helsefagarbeider fordi det var vg2tilbudet som fantes på skolen der de tok vg1.

Mitt inntrykk (uten å si for mye om elevene mine) er at man kan dele en klasse med helsefagarbeidere sånn omtrent i to. Det er , som nevnt over, de som ikke visste noe annet valg - og det er de som ser på dette som noe annet enn studieforberendede, men som vil videre på høyere utdanning.

Vi sliter i videregående skole med at "alle skal med". Det er en del elever som ikke vil "være med", men som holdes i skolesystemet fordi det ikke finnes noe alternativ. Veldig ofte er dette negativt både for skolen og for eleven, da umotiverte elever som ikke føler mestring sjelden bidrar til positivt læringsmiljø.

Herav kommer mitt første svar - disse elevene dropper ikke ut. De flyter rundt litt uten mål og mening, og har det sjelden bra.

Det snakkes også om mye teori i de yrkesfaglige studieretningene - her kan også noe av svaret ligge. På helsefagarbeider forstår jeg på mine elever som at det er en del til dels vanskelig teori (anatomi etc) også i programfagene, og for teoretisk svake elever vil dette bli enda verre.

Enkelte elever får og et mindre godt inntrykk av helsevesenet gjennom praksis/lærlingtid. De har ulike grunner for hva som gir dette mindre gode inntrykket.

I en masteroppgave som tok for seg elever som hadde falt ut av videregående opplæring oppga elevene ulike grunner til dette. Enkelte sa at de følte det manglet krav, at all oppførsel bare ble godtatt. En sa at det var kjekkere å sitte hjemme og spille dataspill enn å være på skolen, så da gjorde han bare det. Det ubevisste frafallet (der elevene bare sklir ut og forsvinner) er kanskje verre enn de som tar et aktivt valg om å slutte. Jeg har inntrykk av at elevene som finner ut at "Nei, nå slutter jeg" i større grad er mottagelige for råd om hva de da bør gjøre, og i større grad ser at de må finne seg et alternativ til det å være på skolen.

Kanskje har jenter større terskel for å ta dette valget? Kanskje er det færre "ufaglærte" jobber tilgjengelige for jenter (gutta jobber kanskje i f.eks butikker som selger traktorer og søker TIP året etter).

Vi lever i et kunnskapssamfunn. Dette kunnskapssamfunnet har ikke gitt hjelpepleiere flere utviklende jobber - heller færre. Når du så gir et bilde av skolen med enkelte trøtte umotiverte elever som skal sluser inn på en vei fordi det er eneste tilgjengelige mulighet blir jeg skremt. Ikke rart helse- og sosialfag sliter med en image.

Så er det slik at anatomi, fysiologi og patologi er helt nødvendige kunnskaper også for Helsefagarbeideren. De skal altså til den tyngste delen av helsevesenet vårt hvor pasienter har 7 - 8 diagnoser i gjennomsnitt. Skal disse arbeidstakerne ikke falle totalt igjennom som hjelpepleierne har gjort , må kompetansen økes og ikke svekkes.

Historien til hjelpleierne forteller egentlig alt. Helsedirektoratet og div. andre samfunnsaktører lover og skryter om mulighetene denne nye utdanningsveien har. Det er mye ord og lite sannhet i dem.

Utviklingsmuligheter og videreutdanning innen eget yrke er forsvinnende små, og totalt verdiløse for enkelte arbeidsgivere. I sykehus er de ikke eksisterende. Har arbeidet med mange hjelpepleiere i sykehus som har både en og flere etterutdanningsløp. Det er verdiløst når omorganisering og nedbemanningsprosesser skjer. Disse omorganiseringsprosesser er ikke et engangstilfelle, det er kontinuerlige prosesser som pågår hele tiden. I dette vil Helsefagarbeideren tape som Hjelpleieren har gjort til nå.

Det er nok ikke uten grunn rekrutteringen svikter. Kompetansen er antagelig for dårlig, og viljen er ikke tilstede for å gjøre noe med det. Du vet når umotiverte pur unge elever setter en standard, kan en ikke vente at sektoren reagerer som den gjør. Derfor er det svært klokt at helse-og sosialfagelever søker til påbygg eller velger andre retninger. De forholder seg til en virkelighet kunnskapsdepartement og helsedepartementet ikke har.

[Sulosi]

Jeg registrerer at motivasjonen til disse elevene samt statusen til disse yrkene har sunket etter reform 94 OG etter at hjelpepleier ble til omsorgsarbeider osv. Før 94 var karaktersnittet for å komme inn på hjelpepleien svært høy (i min kommune nesten 6 i snitt)om mange gikk allmenn for å samle poeng til å komme inn og flesteparten av elevene var 17 eller eldre når de startet på gk helse og sosial.

[På vent]

Jeg registrerer at motivasjonen til disse elevene samt statusen til disse yrkene har sunket etter reform 94 OG etter at hjelpepleier ble til omsorgsarbeider osv. Før 94 var karaktersnittet for å komme inn på hjelpepleien svært høy (i min kommune nesten 6 i snitt)om mange gikk allmenn for å samle poeng til å komme inn og flesteparten av elevene var 17 eller eldre når de startet på gk helse og sosial.

Dette har du helt rett i!