Katt med angst

[Gjest Mikako]

Høsten 2010 tok vi til oss en 15 uker gammel guttepus. Han hadde vært gitt bort tidligere, men levert tilbake grunnet allergi. Pus har blitt behandlet som en konge her hos oss, men oppførselen kan tyde på tidligere traumer.

Pus har hele tiden vært nervøs, spesielt for ringeklokken og i bil, men tåler etterhvert også andre voksne mennesker i tillegg til matfar og matmor. Koser med oss, leker og ligger gjerne på fang, men når andre mennesker enn matfar og matmor er i rommet vil han helst ikke røres.

Dette er greit, men når vi får besøk av barn er katten en helt annen. Han springer med livet som innsats og gjemmer seg på loftet, der han hyperventilerer. Prøver vi å løfte ham opp og nærme oss etasjen barnet er i klorer han oss opp og rømmer tilbake til gjemmestedet. I dag måtte vi jobbe lenge med å gjøre ham trygg nok til å gå tilbake til stua etter at barnet hadde dratt. Når vi endelig fikk roet ham ned, viste han tydelige tegn til redsel en lang stund etterpå(spiste med rompa inn til veggen for å holde oversikt, sjekket hver krik og krok av stua, ble nervøs av hver minste lyd)..

Etterhvert har jo jeg og samboeren lyst på barn, og katten må bare finne seg i det.. Men er det noe vi kan gjøre for å gjøre det lettere for katten å omgås barn? Er det noen som har gode metoder for å dempe angst?

Jeg liker ikke å se lillepusen så redd..

[AnonymBruker]

Katt med angst?! Seriøst? Kan katter ha angst? De er jo rovdyr. Høres sært ut?

[Gjest Mikako]

Er nok ikke mye rovdyr igjen i denne karen ;-)

Han er mye ute, men fanger hverken mus eller fugl.

[Gjest Bobler]

Først og fremst er det viktig å aldri tvinge pus til å hilse på noen. Aldri hold han fast, prøv å bære han mot de han ikke ønsker å hilse på og besøkende skal heller ikke gå etter pus om den løper.

Har selv en katt som ble funnet 6 uker gammel, ute, med et kjøttsår over halve ryggen. Han er en redd liten pus, og det er kun jeg og samboeren som kan løfte han. Jeg er den eneste han stoler helt på, men ingen av oss får tatt på han ute. Når det kommer folk, så løper han enten ut eller til soverommet.

Det er noen få som kan kose med han (på hans premisser!) og det har gått med tålmodighet, godbiter og tid. Han har aldri blitt tvunget til noe, og det kommer ikke til å skje heller.

Det er større sansynlighet for at pus vil akseptere et barn fra dere, enn en "fremmed" unge som kommer og går. Hadde f.eks en vilt fremmed person flyttet inn hit ville jo pus latt seg kose med til slutt. Det er noe annet med de som bor der fast, enn de som kommer og går.

Du må bygge opp tilliten hans til andre mennesker, da ved at besøkende kaster noe godt til han, eller serverer han kosemat uten å ta på han. Det er viktig at han ikke blir presset til noe, eller at dere tar han med til de. Det er "hans" hjem, og der skal han føle seg 100% trygg, uansett.

Her får besøkende beskjed om å ikke oppsøke pus, og de skal være rolige om pus oppsøker dem. Overholder de ikke det, får de ikke komme på besøk. Pusen min skal føle seg trygg i vårt hjem, og det er viktig at den lille tilliten han har til et knippe folk fortsetter.

Jeg regner med at han aldri blir helt trygge på folk. Det bør ikke dere heller. Det er dumt med høye forhåpninger til en katt som oppfører seg slik. Ta et skritt av gangen, og ta det i katten sitt tempo Det er ikke verdens undergang hvis pus bare tolerer deg og samboeren. Det er jo tross alt deres katt, og ikke "alle andre sin"

Vi lider ihvertfall ingen nød. Noen syntes pus er sær og sky, men det får så være. Han er verdens beste mot oss, og det holder i massevis for meg!

Red; Det er også ikke umulig at pus har blitt dårlig behandlet av barn tidligere. Da er det viktig at barn forholder seg rolig inne, og ikke løper og herjer for å gi dårlige opplevelser. Barna må "holdes i bånd" og ikke oppsøke pus, uansett hvor vanskelig det kan være.

Endret 5. april 2012 av Bobler

[Gjest badeand1]

Jeg elsker innleggene dine om dyr, Bobler.

[Gjest Bobler]

Jeg elsker innleggene dine om dyr, Bobler.

Så koselig å høre!! :)

[Gjest Mikako]

Takk for et godt svar, Bobler!

Pus er heldigvis helt trygg på oss, og er en fantastisk pus! Vi har ingen problem med å nå tak i ham hverken inne eller ute da han er veldig kontaktsøkende overfor oss

Vi har skiftet lyden på ringerklokken til fuglelyder slik han ikke skal bli redd når det kommer folk. Det fungerer godt og han tåler besøk bedre.

Prøver også å la han utforske bilen når den står stille slik han ikke blir så redd for turen til dyrlegen..

Når det gjelder barn og herjing, har ikke barna hatt tid til så mye som å lage en lyd før katten var på loftet. Det var nok at pus oppdaget at barnet var der. Kommer til å ha åpne dører på loftet når jeg vet det kommer barn, slik han får gjemme seg akkurat der han vil. Kanskje han en dag tør å komme ned?

[Gjest Bobler]

Takk for et godt svar, Bobler!

Pus er heldigvis helt trygg på oss, og er en fantastisk pus! Vi har ingen problem med å nå tak i ham hverken inne eller ute da han er veldig kontaktsøkende overfor oss

Vi har skiftet lyden på ringerklokken til fuglelyder slik han ikke skal bli redd når det kommer folk. Det fungerer godt og han tåler besøk bedre.

Prøver også å la han utforske bilen når den står stille slik han ikke blir så redd for turen til dyrlegen..

Når det gjelder barn og herjing, har ikke barna hatt tid til så mye som å lage en lyd før katten var på loftet. Det var nok at pus oppdaget at barnet var der. Kommer til å ha åpne dører på loftet når jeg vet det kommer barn, slik han får gjemme seg akkurat der han vil. Kanskje han en dag tør å komme ned?

Hehe, fuglelyd Fint gjort av dere da!

Er lurt å la han utforske bilen ja, er det pent vær så lukk gjerne opp døren så han kan titte litt inni.

Ville latt loftet stå oppe ja, hvis pus føler seg trygg der Hvis han bråreagerer slik, så er det nok sansynligvis traumer fra opplevelser med barn fra tidligere. Og da er det bare å ta tiden til hjelp Som sagt tror jeg ikke dette vil bli et problem når dere evt får egne barn. Da blir det litt andeledes for pus, pus får utforsket barnet når den ikke gjør noe annet enn å sove, og pus blir vant til dette barnet med tiden

Får håpe han kommer ned en dag ja Skjønner jo at du ikke vil han skal være redd når dere får besøk Men bare husk på det at pus aldri skal tvinges til noe, heller ikke bæres vekk fra loftet "sitt". En redd katt blir som regel bedre med tiden til hjelp

[Gjest Doh]

Min katt er også livredd for fremmede. Ble funnet ute i en låve da han var et par mnd gammel og hadde dermed lært at mennesker er kjempeskumle! Bor i leilighet på 56 kvadratmeter, og hvis vi får besøk av bare et par personer har jeg begynt å lukke døren til soverommet og badet så han ikke skal gjemme seg der. Henter han gjerne ut i stua fra kjøkkenet også, og da blir han gjerne i stua etterpå(ikke ved de andre menneskene, men sånn at han ser de). Sikkert ikke pedagogisk riktig ovenfor katten, men han har blitt bedre pga dette da. Men om han er skikkelig redd lukker vi han inne på soverommet med litt god mat, leker, doen osv.

Skal også sies at jeg venter en time eller noe før jeg henter han ut i stua da, sånn at han er vant til stemmene til de som er her. Og han har alltid mulighet til å gå vekk om han vil. Om det er noen her en hel kveld kan han gjerne begynne å kose eller leke med de er også spent hvordan det blir når vi får barn...

[AnonymBruker]

Min katt er også livredd for fremmede. Ble funnet ute i en låve da han var et par mnd gammel og hadde dermed lært at mennesker er kjempeskumle! Bor i leilighet på 56 kvadratmeter, og hvis vi får besøk av bare et par personer har jeg begynt å lukke døren til soverommet og badet så han ikke skal gjemme seg der. Henter han gjerne ut i stua fra kjøkkenet også, og da blir han gjerne i stua etterpå(ikke ved de andre menneskene, men sånn at han ser de). Sikkert ikke pedagogisk riktig ovenfor katten, men han har blitt bedre pga dette da. Men om han er skikkelig redd lukker vi han inne på soverommet med litt god mat, leker, doen osv.

Skal også sies at jeg venter en time eller noe før jeg henter han ut i stua da, sånn at han er vant til stemmene til de som er her. Og han har alltid mulighet til å gå vekk om han vil. Om det er noen her en hel kveld kan han gjerne begynne å kose eller leke med de er også spent hvordan det blir når vi får barn...

Det syntes jeg er dårlig gjort og ganske brutalt for psyken til pus..

og hvordan vet du at han har blitt bedre av det? hadde du brukt like lang tid på å la han ta det i sitt tempo så ville han sikkert blitt trygg da også.

signerer bobler. ikke tving pus, det er slemt rett og slett..

[Gjest Doh]

Det syntes jeg er dårlig gjort og ganske brutalt for psyken til pus..

og hvordan vet du at han har blitt bedre av det? hadde du brukt like lang tid på å la han ta det i sitt tempo så ville han sikkert blitt trygg da også.

signerer bobler. ikke tving pus, det er slemt rett og slett..

Nå ser jo jeg hvordan katten min reagerer da. Og som sagt så har han mulighet til å gjemme seg, ikke bare på badet og soverommet hadde han vært skikkelig redd hadde han prøvd å komme seg unna, i stedet sitter han på fanget mitt litt unna de andre eller setter seg ved døra til gangen. Og så kommer han tuslende inn etter hvert. Det er ringeklokka han er mest redd for, så etter det pleier det å gå ganske bra

[Gjest Lille-pus]

Min aller første feline elskede hadde to ting her i verden som han var livredd for; små guttebarn (kun gutter. Jeg observerte ham leke med en liten pike på 3-4 år ute, - til begges store fornøyelse )

Og lange 'kjepper', type langkost, håndtak til mopp, feiekost o.l.

Årsaksforhold; med overveiende sannsynlighet jaget og slått av små gutter (4-5 år og oppover til ca. 10) med kjepper/brøytestikker, pinner.

Ikke så rart egentlig, siden han gjennomsøkte hele borettslaget på desperat jakt etter ett sted å 'kalle for sitt hjem'.

Siste stedet han oppsøkte var... hos meg

Og der fant han det han desperat hadde lett etter. Bare skinn & bein (hodet hans så ut aldeles urimelig stort ut på den utmagrede kroppen.

Så, jeg tror det er erfaringene som spiller inn også for deres pus.

Kraftige, brå lyder er alltid skremmende. Dørklokker inngår i den kategorien (med mindre de spiller fuglekvitter da )