La søsken hjelpe tll med stell av baby?

[AnonymBruker]

Hva lar dere storesøsken gjøre med stell av babyer? og evt når?

Jeg syns det er vanskelig å dele alt stell med storesøsteren til vår lille nyfødte.

Far bryr seg ikke og syns det er ok at storesøster får gjøre alt. Hun er 11.

Men jeg selv syns det er litt slitsomt - for de gangene jeg har lyst til å gjøre noe selv - og dermed sier nei - blir storesøster på 11 år sint og skjønner ikke hvorfor hun ikke kan få gjøre det - for hun har jo gjort det tidligere. Lillebror er et halvt år.

Og når far lar henne gjøre alt - så er det slike ting som bleiebytte, mating av grøt, alltid være den som tar opp lillebror først av vogna når han har sovet dupp, skal sove ned ham både på dagtid og kveldstid, bade ham og gjøre hele kveldsstellet. Alltid trille når vi er ute, og være den som skal ha lillebror ved siden av seg ved bordet hjemme - og når vi er borte osv. Og når far har latt henne gjøre det en gang - så blir jo jeg den store stygge ulven om jeg sier nei neste gang - fordi at JEG ikke syns hun skal gjøre det...

Selvsagt er jeg kjempeglad for at hun vil ta del av ting med lillebror - men samtidig sliter jeg selv med at etter som hun skal gjøre alt - så får ikke jeg til å føle at det er jeg som er mammaen... Jeg føler jo at det er kun amminga som gjør at jeg har mammafølelsen da.

Er det meg selv jeg bør jobbe med eller bør vi sette tydligere grenser - og evt fortelle at det er vi som er foreldre? Evt hvordan få henne til å forstå?

Jeg har prøvd noen ganger - når hun vil gjøre enkelte ting - og si at det er en voksen oppgave. Men hun svarer bare at hun klarer det likevel. Og alt jeg prøver å forklare gjør at hun bare blir surere og surere - og gir meg beskjed tilbake at jeg ikke stoler på henne/ikke tror hun klarer noen ting. Det er det vanskelig å høre syns jeg.

[Tropic]

Ville ikke sagt at det er voksenoppgave, fordi hun klarer det jo tydeligvis, hva med å heller si at du ønsker å gjøre det du også? At dere heller kan dele på det fordi du også ønsker å vekke barnet, mate barnet, stelle osv. Tror det er lettere for henne å forstå det enn å si at det er en voksenoppgave. Sett dere ned med henne f.eks og forklar at det er flott hun hjelper til, men noen ganger ønsker du også å gjøre disse tingene fordi det er jo din baby som du er veldig glad i, men at andre ganger kan hun få gjøre det.

[Gjest ch]

Først og fremst; snakk med faren! Dernest, gi jenta beskjed om at du vet at hun klarer, det har ikke noe med det å gjøre, det har med at denne gangen vil du gjøre selv - og at hun evt kan gjøre neste oppgave.

[AnonymBruker]

Først og fremst; snakk med faren! Dernest, gi jenta beskjed om at du vet at hun klarer, det har ikke noe med det å gjøre, det har med at denne gangen vil du gjøre selv - og at hun evt kan gjøre neste oppgave.

Enig.

veldig viktig at dere er på samme side.så prat med han!

nå vet jeg ingenting om hvordan denne pappan er men jeg tolker han som lat i forhold til hva du skriver.han lar en unge gjøre ALT...

[Gjest anonym]

du kan prøve å snakke med henne men ikke få fram følesen av at hun ikke gjør det bra nok, eller at at lillebror er så viktig at det er bare mamma som kan stelle ham å slikt, å at dere ikke har bruk for henne..

[AnonymBruker]

Er du sjalu på barnet?

Vær glad for at de etablerer et godt forhold mellom seg, og at storesøster gleder seg over å tilbringe tid med lillebror. I stadet for å reagere som du gjør, så ros henne og la henne glede seg over samværet mellom dem to. Om få år er interessene på helt andre plan: venner, festing, kino og egne behov. Sett pris på at hun bryr seg!

[Teriyaki]

Er du sjalu på barnet?

Vær glad for at de etablerer et godt forhold mellom seg, og at storesøster gleder seg over å tilbringe tid med lillebror. I stadet for å reagere som du gjør, så ros henne og la henne glede seg over samværet mellom dem to. Om få år er interessene på helt andre plan: venner, festing, kino og egne behov. Sett pris på at hun bryr seg!

Men det er jo ikke rart at ts ønsker å gjøre litt av de koselige tingene hun også?

[Orchideae]

Jeg får følelsen av at 11' åringen ikke er din biologiske datter? Jeg synes det er flott at hun vil hjelpe til, men at dere sammen må sette dere ned å snakke om hvor grensen går. Hun skal ha tid til å være barn hun også.

[Gjesten]

Jeg får inntrykk av at du er litt sjalu på dette barnet, og det er helt forståelig. Det er helt naturlig at du som mor har lyst til å ta deg av mammaoppgavene. Jeg synes du skal se på det som en kjempefordel at du har en storesøster som liker å hjelpe til, for det kan jo være kjempegreit når dere trenger eller har lyst på hjelp, men jeg synes faktisk du kan si rett ut at nei, i dag tar jeg kveldsstellet. Når hun spør hvorfor, så ikke fôr henne noe tull om at det er en voksenoppgave - bare si det som det er: "Jeg har lyst til å stelle ham i kveld ". Jeg mener det er flott at eldre søsken får hjelpe til, men det er ikke noe galt i å lære en 11-åring at mamma også synes det er gøy å stelle barnet.

[Gjest Rampolina]

Er ikke 11åringen på skolen da? Da har du masse tid med baby. Her er seksåringen suuuiuperivrig med lillesøster og mitt hjerte eksploderer av kjærlighet når jeg ser de styrer på.

Men! Hun respekterer når jeg sier nei og at hun ikke får lov, enten det gjelder stell av baby eller hva som helst annet. De voksne bestemmer her..

Lykke til!!!

[Gjest Annaires]

La nå søskenet få hjelpe til!

Du bør virkelig jobbe med deg selv.

Selvfølgelig er det kun du som er moren. At du skal føle deg truet av en 11åring, sier noe om deg. Ta deg sammen.

Det er da nok stell og bleieskift du vel kan ta når 11åringen enten er på skolen eller hos mammaen sin.

[Gjest Annaires]

Men det er jo ikke rart at ts ønsker å gjøre litt av de koselige tingene hun også?

Ja, ja, men 11åringeb er vel ikke hjemme døgnet rundt?

[misogynist]

Jeg skal ikke jeg mene noe om hvor mye storesøsteren skal delta. Men jeg vil gjerne få si at det er uheldig å si til barn at de ikke evner å gjøre ting. Tenker da på dette med å omtale ting som dette som en voksenting. Om et barn øsnker å prøve så vil de være bedre å veilede barnet i forsøket. Gjerne ved å i forkant forklare hvordan ting fungerer. Dette er en viktig oppgaven en har som forelder for å bidra til at barna blir trygge og selvstendige individer.

[Gjest Misteltein]

Jeg får følelsen av at 11' åringen ikke er din biologiske datter?

Jeg får samme følelsen av å lese hovedinnlegget.

[AnonymBruker]

Jeg sitter også med følelsen av at 11 åringen ikke er din biologiske, og at du ønsker å gjøre alt med ditt barn og ønsker ikke å dele med henne. En 11 åring er på skolen, ute med venner og har sikkert andre ting hun ønsker å gjøre, og da har jo du all mulighet til å bruke masse tid sammen med ditt barn.

Jeg syns du er vanskelig, for jeg klarer ikke å se at en 11 åring skal ha muligheten til å gjøre alt det du nevner hele tiden. 11 åringer har 26 timer på skolen hver eneste uke, og de timene har du alene sammen med barnet ditt.

Jeg regner med at du ikke ønsket å fortelle at 11 åringen ikke er ditt biologiske barn, for å slippe kommentarer angående ond stemor osv. Er det slik at dette er din biologiske datter, vil jeg si at det er helt vanvittig å tenke som du gjør. Noe det også er om hun ikek er ditt biologiske, men da kan man i alle fall forstå litt mer at du ikke har morsfølelser overfor henne.

Jeg ville vært veldig glad om søsken ønsket å ta del i de små, og siden 11 åringen er så mye vekke fra hjemmet forstår jeg ikke hvordan noen kan tenke tanken på at 11 åringen er med på alt og ønsker å gjøre alt, for det er komplett umulig om dere da ikke holder denne 11 åringen hjemme fra skolen hele tiden.

[AnonymBruker]

Men det er jo ikke rart at ts ønsker å gjøre litt av de koselige tingene hun også?

Mener du virkelig at du tror at en 11 åring er hjemme 24 timer i døgnet, og at ts ikke får muligheten til å gjøre noe med det yngste barnet?

[AnonymBruker]

Men det er jo ikke rart at ts ønsker å gjøre litt av de koselige tingene hun også?

Men hvordan tror du dette gjøres? 11-åringen skulker skolen, treffer ingen venner, ingen fritidsaktiviteter, ingen kino osv. for å gå oppå mor og babyen?

[Frk Turkis]

11-åringen er sikkert borte på skole osv ja. Men likevel bør ts få lov til å sette grenser og å velge å selv gjøre de tingene hun vil. Det er supert at 11-åringen vil hjelpe til, men det er ikke greit for noen av partene om hun skal styre så mye som ts beskriver.

TS må sette grenser for alles skyld. Og hun må prate med far om dette sånn at han kan forstå hennes behov og støtte henne.

Som andre sier her: Det kan være så enkelt som å si til 11-åringen at "i kveld har jeg lyst til å bade lillebror". Så lenge det blir sagt på en vennlig måte som ikke antyder at 11-åringen er plagsom eller i veien så må en mor få lov til å bruke tid på å knytte bånd til babyen sin, ikke bare mens 11-åringen er på skolen.

[Frk Turkis]

Her er forresten en ganske identisk tråd: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=576987&st=0

[Diddles]

Hva lar dere storesøsken gjøre med stell av babyer? og evt når?

Jeg syns det er vanskelig å dele alt stell med storesøsteren til vår lille nyfødte.

Far bryr seg ikke og syns det er ok at storesøster får gjøre alt. Hun er 11.

Men jeg selv syns det er litt slitsomt - for de gangene jeg har lyst til å gjøre noe selv - og dermed sier nei - blir storesøster på 11 år sint og skjønner ikke hvorfor hun ikke kan få gjøre det - for hun har jo gjort det tidligere. Lillebror er et halvt år.

Og når far lar henne gjøre alt - så er det slike ting som bleiebytte, mating av grøt, alltid være den som tar opp lillebror først av vogna når han har sovet dupp, skal sove ned ham både på dagtid og kveldstid, bade ham og gjøre hele kveldsstellet. Alltid trille når vi er ute, og være den som skal ha lillebror ved siden av seg ved bordet hjemme - og når vi er borte osv. Og når far har latt henne gjøre det en gang - så blir jo jeg den store stygge ulven om jeg sier nei neste gang - fordi at JEG ikke syns hun skal gjøre det...

Selvsagt er jeg kjempeglad for at hun vil ta del av ting med lillebror - men samtidig sliter jeg selv med at etter som hun skal gjøre alt - så får ikke jeg til å føle at det er jeg som er mammaen... Jeg føler jo at det er kun amminga som gjør at jeg har mammafølelsen da.

Er det meg selv jeg bør jobbe med eller bør vi sette tydligere grenser - og evt fortelle at det er vi som er foreldre? Evt hvordan få henne til å forstå?

Jeg har prøvd noen ganger - når hun vil gjøre enkelte ting - og si at det er en voksen oppgave. Men hun svarer bare at hun klarer det likevel. Og alt jeg prøver å forklare gjør at hun bare blir surere og surere - og gir meg beskjed tilbake at jeg ikke stoler på henne/ikke tror hun klarer noen ting. Det er det vanskelig å høre syns jeg.

Vi har ganske lik situasjon hos oss, eller rettere sagt; det har vært ganske likt! Storesøster er hos oss 50 %, en uke av gangen. Hun og jeg er sterkt knyttet til hverandre, jeg har vært en stor del av livet hennes så lenge hun kan huske. Hun var 9 år når Liten ble født, og gledet seg stort over å få en lillesøster Gleden var stor, men det var også mye sjalusi siden babyen "overtok" meg i stor grad! Hun ville også gjerne ta seg av stell og kos med babyen, i dette tilfellet en helt nyfødt baby, født 4 uker for tidlig og derfor veldig liten...Jeg var veldig usikker og redd for min lille, og satte tydelige grenser både for min egen del, for babyens del og for Storesøster sin del!

Hun kan gjerne furte og bli sur når jeg setter grenser, og si sånn som din bonusdatter sier; jamen jeg klarer det jo! Likevel holder jeg på mitt, det er jo tross alt jeg som er den voksne, og vi må iblandt tåle å ikke være poppis, selv om det føles tungt og vanskelig (og gjerne ekstra vanskelig i en overhormonell sårbar periode...) Hun får skifte bleier og være med på kveldsstellet (vaske babyen mens jeg eller pappaen holder henne i stampen og ta på pysj) og så lenge hun sitter i sofaen får hun holde lillesøsteren når hun vil/ når det passer! I begynnelsen gikk det veldig fint, men så tok helt litt av Storesøster ville gjerne gjøre mer, sånn som du beskriver, og i en periode slapp det hun hadde i hendene når hun skjønte vi skulle skifte bleie el.l. Det gikk såpass langt at hun ville helst ikke gå noe sted fordi hun virket redd for å "gå glipp av noe" Her satte jeg foten ned, og var henne i forkant et par ganger Istedet for at hun skulle måtte slippe det hun hadde i hendene fordi hun skjønte at vi skulle bytte bleie/ skifte klær el.l og hun måtte skyndte seg for å "rekke å ta over", spurte jeg henne om hun var opptatt eller ville hjelpe meg med lillesøsteren...Jeg "tok fra" henne endel av ansvaret hun tydeligvis følte på, sa hun hadde lov å fortsatt være liten selv om hun var blitt storesøster, og at ansvaret for babyen var mitt og pappaens Når hun "kranglet" om å få bære og løfte babyen fikk hun til svar at det skulle hun slippe, at det var vår jobb..ikke fordi vi ikke trodde hun kunne, men fordi vi var redd at noe skulle skje - det er et ganske stort ansvar å bære på en nyfødt baby! Hun fikk også trille vogna på tur så lenge hun hadde fokus på det hun skulle, så fort hun glemte seg ut og fulgte med på noe annet enn det hun skulle (med en 3-hjult vogn resulterte det mer enn en gang at vogna skjente ut til siden og nesten veltet!!!) overtok en av oss voksne og sa "nå skal du få slippe ansvaret med å trille, for nå ser vi at du mister interessen."

Nå er Liten 10 mnd og har verdens beste storesøster som innimellom vil bytte bleie, prøve å mate, leke med og kose med lillesøsteren sin Hun har slått seg til ro med at å løfte og bære på henne er ikke hennes ansvar, og sier fra til lillesøster når hun gir uttrykk for at hun vil opp; jeg skal ikke løfte deg lille venn, men jeg kan leke med deg alt du vil på gulvet Hun er trygg på at vi er like glad i henne som i Liten, og hun ser at lillesøsteren er spesielt glad i henne, hun lyser opp som en sol så fort Storesøster er i nærheten!!

For vår del gikk det mye på usikkerhet hos meg som nybakt mor (hvor mye kan hun egentlig gjøre?) og sjalusi og usikkerhet hos Storesøster (hvor står jeg ifht lillesøsteren min som bor her hele tiden? Er de mer glad i henne enn i meg?) Så fort vi klarte å knekke den nøtta gikk alt mye bedre

Lykke til :happy: