Hvorfor har folk et behov for å dømme andre?

[Gjest .-L-.]

Synes det her er veldig spesielt. Jeg ser det over alt! På kg, med vennene mine, hos alle folk!. Et gjenganger nå for tiden er jo: "Disse folkene på paradise hotel er jo helt idiot og mangler iq. Man må jo være helt dum i hodet for å melde seg på noe slikt". Jeez sier noe jeg, hvor kommer all denne dømmingen fra?

Bunner dette i ego problemer? At man på en måte føler seg truet når noen gjør noe man ikke tør selv. Virker som folk takler dårlig at enkelte rett og slett bare er flinkere på noen områder.

En gjenganger hos folk som tar høyere utdanning kan jo være: Ja, disse som tok fagbrev var jo ikke smarte nok til å ta høyere utdanning. Synes disse tingene er så tåpelige å høre på. Er det så vanskelig å forstå at folk er flinke til forskjellige ting?, og at man rett og slett bare må akseptere at man aldri kan slå Petter Northug i langrenn og i cockyness. Aaaaaaaaaarg!

Det jeg egentlig synes er mest irriterende er ubehaget man får når folk står å dømmer deg i en samtale man har med vedkommende. Man får jo bare lyst å snu seg, gå der i fra, å la hver å snakke med personen. Synes dette med å dømme andre er en umoden ting, og jeg ser vokse mennesker gjøre dette hele tiden!

Hvorfor har mennesket en trang til å dømme andre?

[AnonymBruker]

"Disse folkene på paradise hotel er jo helt idiot og mangler iq. Man må jo være helt dum i hodet for å melde seg på noe slikt". jaa men vis du har sett en episode av det (det var alt jeg orket) så skjønner du hvorfor folk sier det!

[AnonymBruker]

Hvorfor har mennesket en trang til å dømme andre?

For da føler de med en gang at de blir et bedre menneske.

"Se så dumme de der er, haha, for noen idioter, ja, det er godt at vi (jeg) er så mye smartere enn dem".

[Frk Johansen]

Jeg dømmer ikke folk med "bare" fagbrev selv om jeg har høyere utdannelse selv, alle "nivåer" er viktige for å holde samfunnet i gang, det skjønner alle som har noen år på baken. Når det gjelder Paradise Hotell så jeg på det i 20 min i går og jeg blir helt fasinert over hvor blonde og dumme enkelte av disse er. Vet de egentlig hvor ødeleggende det kan være for deres fremtid? Enkelte skulle vært beskyttet mot seg selv tenker jeg da, og er nok som du er ute etter bedømmende. Mitt motto er likevel "det er godt vi er forskjellige" . Jeg synes ikke jeg møter mange dømmende sjeler, men det er kanskje fordi jeg generelt er lite dømmende selv? Bortsett fra det jeg kaller søpletv... Der er det lett å dømme.

[AnonymBruker]

Jeg har masse fordommer og dømmer folk stadig vekk. Jeg tror egentlig de fleste gjør det i større eller mindre grad, man har bare ulike måter å kommunisere det på. Jeg tror ikke på at du er så prektig at du ikke har fordommer mot noen eller noe, jeg tror heller ikke på at det aldri skjer at du kommer med negative meninger om noen eller noe (=dømming).

De fleste av fordommene mine kommer av at jeg har en hypotese om noe (vanligvis ut i fra erfaring) jeg ofte har sestt bekreftet. Jeg prøver likevel å være diskret om fordommene mine, jeg ønsker ikke å såre folk, og jeg prøver også å utfordre dem.

Noen av mine fordommer:

- jeg mener at damer som kler av seg i blader/på nett er oppmerksomhetssyke og liker at menn ronker til dem, og sidestiller dem med prostituerte

- jeg synes gjenger med utlendinger og ungdommer er skumle og prøver å unngå å gå forbi dem

- jeg vil helst ikke stille meg i kassekø bak eldre mennesker, da jeg frykter de skal bruke lang tid og betale med femtiøringer

- jeg er skeptisk til "importekteskap"

- jeg synes deltakerne i programmer som paradise hotel er uinteressante, oppmerksomhetskåte og overfladiske

- damer med masse sminke, farga hår og utfordrende klær ønsker seksuell oppmerksomhet, er lette å sjekke opp og ligger med "alle"

- menn med masse solarium og store muskler og tatoveringer er forfengelige og veldig opptatt av eget utseende og overfladiske

[Gjest Gjest]

Gruppering hvor en har oss mot røkla, den følelsen alle får blir som limet i gruppa, noe felles som er så hinsides at ihvertfall det er man enig om, bare se på sladder hvor noen drar på.. og alle himler med øynene. Det er i slike stunder en ikke er politisk korrekt ettersom det er dørgendes kjedelig, empatien brukes til å se seg selv i en situasjon og påstå at en selv på ingen som helst måte hadde oppført seg slik.

Som sagt.. det er mange kloke på land når det skjer en ulykke på sjøen.

[Okapi]

Man dømmer andre fordi det er et helt essensielt verktøy når man skal avgjøre hvem man omgås.

[Gjest Okusan]

Selv om de fleste i utgangspunktet ønsker å være fordomsfrie og lite dømmende, så er det (etter hva jeg erfarer) nesten umulig å unngå. Noen fordommer har vi alle, og det er de færreste som ikke setter folk i bås eller kommenterer negativt på et eller annet tidspunkt.

Jeg tror det bunner i en menneskelig trang til å kategorisere omverdenen. Og på en måte kan det være positivt, i den forstand at det forteller noe om de verdier man har satt for seg selv. I ytterste konsekvens er 100% fordomsfrihet det samme som fullstendig relativisme, og det synes jeg heller ikke er noe å trakte etter.

Det betyr selvsagt ikke at man skal spre om seg med edder og galle og sure kommentarer, og hvis man har et enormt behov for å dømme alt og alle bør man nok kikke på sin egen selvfølelse.

Jeg synes serier som Paradise Hotel er søppel. Det er ikke noe jeg paraderer rundt i gatene, men hvis noen spør meg er jeg klar på hva jeg synes. Mulig noen da dømmer meg som snobbete, men det gir jeg jo beng i- poenget er at slike serier bryter fullstendig med mitt verdigrunnlag og hva jeg synes er verdt å bruke tid på, og det står jeg for selv om andre måtte mene det er fordomsfullt eller dømmende. If you don't stand for something, you will fall for anything

[Gjest Gjest]

Jeg syns egentlig TS er ganske dømmende selv. Det helt uten at han/hun er klar over det engang.

[Ethereal]

Attribusjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Attribusjon er et sosialpsykologisk begrep som betegner det å årsaksforklare hendelser. Vi tillegger gjerne det vi opplever og blir utsatt for, en (bakenforliggende) mening. Brukes særlig om de måter vi forklarer andre menneskers atferd. Attribusjon er da selve det å tilskrive andres atferd mening og årsak, eller intensjon og motiv.

Sett at du går på et fortau en regnfull dag. En bilist kommer kjørende, og i det den passerer deg raser den rett gjennom en vannpytt så spruten står, og du blir spylt ned av vann. Hvordan reagerer du da? Du tillegger hendelsen en mening om hva som var årsaken til at det skjedde, om hva som var bilistens motivasjon, og kanskje du tillegger bilisten en hensikt. Det morsomme er at dette ikke bare er bestemt av hendelsen selv, men også av din personlighet. Noen vil tenke at jaja, sånt skjer, det var et uhell. Andre vil tenke at «Åh så du den billisten han svingte inn bare for å sprute mest mulig!». Atter andre vil tenke at «Åh, jeg er så uheldig, det slår ikke feil. Det hender meg alltid og uansett hvor jeg oppholder meg så.»

Attribusjonsprosesser er befengt med "feil" og "slagsider" i strengt objektiv forstand. Eksempelvis er "den fundamentale attribusjonsfeilen" når vi har en tendens til å forklare andres atferd med deres personlighet eller andre disposisjoner, mens våre egne handlinger forklarer vi selv med faktorer i miljøet - situasjonelle faktorer.

Lenke.

Ikke den grundigste forklaringen av hva attribusjon og attribusjons-biaser er, men det forklarer greit hvorfor man ofte dømmer andre og tenker at deres handlinger er disposisjonelle fremfor situasjonelle. En av grunnene til at vi gjør det er forøvrig at det gjør verden mer forutsigbar og forståelig. Det er også kulturelt avhengig (mer bias i individualistiske land enn kollektivistiske).

Edit; skriveleif.

Endret 5. april 2012 av Ethereal

[AnonymBruker]

Det er ikke noe galt med å dømme i seg selv. Det som er galt er å dømme noen for å være moralske.

[AnonymBruker]

Eller å dømme noen på feil/tynt grunnlag.

[AnonymBruker]

Vi dømmer hele tiden. Det handler om verdier.

[Silfen]

Jeg syns folk som tar fagbrev er smarte. Tenk å være ferdig når man går ut av vgs og slippe åresvis med videre utdanning. Ofte er jo en del som tar fagbrev istand til å starte eget og har muligheten til å tjene godt. Skjønner ikke hvorfor folk dømmer dette ...

[Okapi]

Eller å dømme noen på feil/tynt grunnlag.

Det er jo ikke noe galt i det, så snart man er åpen for at man tar feil, og korrigerer feilen dersom man gjøres oppmerksom på den. Man må nesten ordne en midlertidig dom før man går videre. Se her, for eksempel:

Jeg syns folk som tar fagbrev er smarte.

Dette er jo dømming. Man vet jo ikke om individet man snakker om, som har fagbrev, er spesielt lur, men i mangel av mer informasjon er det en helt rimelig antagelse. Så kan man heller bytte den ut dersom fagbrevinnehaveren viser seg å være en ravende tulling.

[Silfen]

La meg omformulere da; jeg syns det er ganske lurt å bestemme seg for å ta fagbrev og at det er ikke noe dummere enn de som bestemmer seg for å ta høyere utdannelse.

Men uansett så ser jeg ikke helt hvordan det er dømming, som er noe negativt i mine øyne, å anta noe positivt om mennesker.

Endret 5. april 2012 av Silfen

[Okapi]

Men uansett så ser jeg ikke helt hvordan det er dømming, som er noe negativt i mine øyne, å anta noe positivt om mennesker.

Er det noen vesensforskjell på en negativ og en positiv antagelse? Hvorvidt du kaller det vurdering, dom eller avgjørelser spiller igrunnen ingen rolle, det er jo fortsatt det samme. Poenget er at man gjør slikt hele tiden, at det både er menneskelig og nødvendig for å fungere. Det blir ikke problematisk før man insisterer på å beholde denne fordommen i lys av ny informasjon.

[Silfen]

Ja, jeg syns det er en vesensforskjell. Positivitet styrker og negativitet bryter ned.

[Leonaen]

Ja rart med det ts.

Det kan være mange grunner til at man dømmer. Vi har alle en historie vi går å bærer på, som gjør oss til den vi er.

Noen dømmer fordi de har dårlig selvtillit og dermed har behov for å opphøye seg selv. Andre dømmer fordi de ikke vet om annet. Man er oppvokst med dømmende foreldre. Opprettholde klasseskille. Frykt osv.

The list goes on and on.

Det ligger i oss alle. Noen dømmer mer enn andre.

Jeg dømmer selv...Tar meg i det noen ganger. Prøver å forstå hvorfor. Ta det derfra. Gi mennesker en sjanse så jeg bedre kan forstå andre og meg selv.

[mammamora90]

Synes det her er veldig spesielt. Jeg ser det over alt! På kg, med vennene mine, hos alle folk!. Et gjenganger nå for tiden er jo: "Disse folkene på paradise hotel er jo helt idiot og mangler iq. Man må jo være helt dum i hodet for å melde seg på noe slikt". Jeez sier noe jeg, hvor kommer all denne dømmingen fra?

Bunner dette i ego problemer? At man på en måte føler seg truet når noen gjør noe man ikke tør selv. Virker som folk takler dårlig at enkelte rett og slett bare er flinkere på noen områder.

En gjenganger hos folk som tar høyere utdanning kan jo være: Ja, disse som tok fagbrev var jo ikke smarte nok til å ta høyere utdanning. Synes disse tingene er så tåpelige å høre på. Er det så vanskelig å forstå at folk er flinke til forskjellige ting?, og at man rett og slett bare må akseptere at man aldri kan slå Petter Northug i langrenn og i cockyness. Aaaaaaaaaarg!

Det jeg egentlig synes er mest irriterende er ubehaget man får når folk står å dømmer deg i en samtale man har med vedkommende. Man får jo bare lyst å snu seg, gå der i fra, å la hver å snakke med personen. Synes dette med å dømme andre er en umoden ting, og jeg ser vokse mennesker gjøre dette hele tiden!

Hvorfor har mennesket en trang til å dømme andre?

Jeg må innrømme jeg har litt fordommer til paradise hotell deltagerne, men jeg går ikke rundt og tror de virkelig er mindre intelligente, men jeg skjønner rett og slett ikke hvorfor de melder seg på et slikt program som får dem til å virke mindre intelligente hvis de ikke er det. Men jeg tenker at jeg ikke vet så veldig mye mer om dem enn hva som blir vist på tv, har bare sett en episode da, men for alt jeg vet så kan de i virkeligheten være normale..

Å dømme folk med fagbrev er rett og slett idiotisk egentlig, som regel har de som har gått på yrkedsrettede linjer gått der fordi de har lyst til å bli kokk, frisør, elektriker osv, alle kommer inn på vanlig allmenn hvis de vil en eller annen plass, så her (der jeg bor) er det i hvertfall ikke det som er grunnen. Dessuten kjenner jeg mange som har tatt fagbrev som har tatt generell studiekompetanse senere, fordi de senere har funnet ut at de vil studere på universitet. De jeg kjenner som ¨bare¨ har yrkedsrettet utdanning og fagbrev er smarte nok til å studere hvis de absolutt vil, men når de allerede har drømmejobben så er det jo ikke vits?

Endret 5. april 2012 av mammamora90