Forelsket

[AnonymBruker]

Jeg er så ulykkelig forelsket at det gjør vondt. På begynnelsen va følelsen herlig, men nå har det hele bare blitt slitsomt.

Jeg har ikke sagt til gutten at jeg liker ham, tør rett og slett ikke. Denne gutten er singel, jeg har han på FB, vi går tom. på samme skole. Han tar initativ til å snakke med meg, han stopper altid opp når han ser meg, men jeg vet jo ikke om han bare er hyggelig eller om han er interessert. Det er bare en måte å finne det ut, men jeg er så redd for å bli avist, for så å se han på skolen hver dag.

Jeg vet at han har vært interessert før(i 2010), vi skulle på date, men det ble aldri noe av. Vi hadde ikke kontakt før etter jul igjen. Kjenner jo ikke gutten godt, men når han så meg på skolen stoppet han opp og snakket masse, noe han gjør hver gang når han ser meg. Om jeg ser han på andre siden av gaten pleier vi å vinke til hverandre og smile, så vi har jo på en måte blitt kjent nå etter jul. Men jeg tenker hvis han var virkelig interessert hvorfor ble aldri noe date på oss? Det var han som spurte om vi skulle ta kaffe en dag, men så ble det aldri noe av. Og når jeg nevnte det så var det midt i eksamenstiden hans, så vi skulle vente til han var ferdig. Jeg har hørte aldri fra han igjen, tok ikke kontakt selv heller. Men så plutselig ser jeg han igjen etter 1,5 år, og alle følelsene kommer tilbake. Tenker at det er nå vi har blitt "kjent" kan jo hende han finner meg interessant.

Hadde jeg vært modig nok hadde jeg spurt om han ville ta en kaffe med meg nå, men hvorfor er det så vanskelig? Og hvorfor blir jeg så fjollete hver gang jeg ser ham?

Nei, jeg bli svimmel av å lese mine egene tanker. Jeg skjønner ingenting av dette tullet, skulle ønske ting var mye lettere. Eller at jeg kunne slippe å bli forelsket i gutter jeg ikke kan få.

[Nicolina]

Jeg synes du skal gjøre noe med følelsene dine. Ikke gå rundt grøten, men gå rett på sak og spørre om han vil være med å ta den kaffen dere snakket om.

Du taper ikke noe på det!

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal gjøre noe med følelsene dine. Ikke gå rundt grøten, men gå rett på sak og spørre om han vil være med å ta den kaffen dere snakket om.

Du taper ikke noe på det!

Nei, jeg gjør vel egentlig ikke det, men er jo redd for å se han på skolen om han aviser meg. Men jeg begynner å bli små sint og irritert, for dette plager meg mer enn det gjør meg godt. Det er ikke gøy å være forelsket.

[BergenBy]

Jeg mener at det er jentas oppgave å være tilgjengelig og å vise interesse, mens det er guttens oppgave å ta det første steget. Om gutten ikke gjør det, så er det tegn på:

* At han ikke er interessert

* At han ikke har baller nok til å ta steget

En av de to, uten tvil. Er det greit for deg at han du evt skal bli sammen med er for sjenert til å ta steget? Om ja, så er det veldig enkelt. Ta steget selv. Du får aldri verre svar enn nei. Lykke til!

[Reaper]

Jeg mener at det er jentas oppgave å være tilgjengelig og å vise interesse, mens det er guttens oppgave å ta det første steget. Om gutten ikke gjør det, så er det tegn på:

* At han ikke er interessert

* At han ikke har baller nok til å ta steget

* At han tror at han har tapt før han i det hele tatt har prøvd, siden dere er så jævla ultrakresne.

Kvinnfolk i Norge =

Endret 4. april 2012 av Reaper

[AnonymBruker]

Kvinnfolk i Norge =

Jeg skjønner at du er mannen med ljåen. Skjærer alle kvinnfolk over en kam.

[AnonymBruker]

Jeg mener at det er jentas oppgave å være tilgjengelig og å vise interesse, mens det er guttens oppgave å ta det første steget. Om gutten ikke gjør det, så er det tegn på:

* At han ikke er interessert

* At han ikke har baller nok til å ta steget

En av de to, uten tvil. Er det greit for deg at han du evt skal bli sammen med er for sjenert til å ta steget? Om ja, så er det veldig enkelt. Ta steget selv. Du får aldri verre svar enn nei. Lykke til!

Hm.. dere gutter forstår jo aldri når vi viser interesse. Jeg smiler jo når jeg ser han, hilser og slår av en prat. Samme gjør han, men hvordan kan jeg vise mer interesse enn det jeg gjør, for det jeg gjør kan jo blitt tatt som at jeg bare er hyggelig, samme gjelder han.

At han en sjenert bryr jeg meg ikke om, men jeg tror faktisk ikke det er problemet her hos meg. Nei, jeg kan ikke få et verre svar enn nei, men det å se han på skolen hele tiden etter at jeg får et nei kan gjøre ting ubehagelig.

[AnonymBruker]

* At han tror at han har tapt før han i det hele tatt har prøvd, siden dere er så jævla ultrakresne.

Kvinnfolk i Norge =

Jeg er faktisk ikke kresen på utseendet, men jeg synes det er viktig med en flott personlighet, sjarm er også viktig. Jeg blir altid glad når noen sier de liker meg, er aldri slem om jeg ikke liker personen tilbake. Men som regel er det ikke meg gutter liker, gutter liker tydeligvis den samme pene blonde jenta som alle andre liker.

[Gjest UngKalven]

Du legger jo bare vekt på handlingene hans. Du sier han stopper når han ser deg og snakker masse. Hva sier han? Hvordan sier han det?

[AnonymBruker]

Du legger jo bare vekt på handlingene hans. Du sier han stopper når han ser deg og snakker masse. Hva sier han? Hvordan sier han det?

Jeg legger faktisk ikke bare vekt på det, jeg tenker han bare kan være hyggelig.

Nei, han spør om jeg har forelesning eller om jeg skal lese, så han forteller om seg selv..

Feks. sist gang fortalte han meg at han var stresset, noe han var ofte.. og at han var lat.. men så ombestemte han seg og sa at han faktisk ikke var sååå lat, jeg lo og sa at han måtte bestemme seg om hva han var osv. Så begynte han å "mobbe" meg litt, ikke vondt, men morsomt mobbe.

Før sist gang så fortalte han meg at han hadde vært på ferie osv, jeg fortalte at jeg hadde vært i samme land for ikke lenge siden, så vi snakket litt om det. Så fortalte han om at han ikke var så mye i forelesningene sine, at han leste en del på egenhånd, og at likte maten i kantinen.

Altså han forteller meg unødvendige ting, men jeg synes det er søtt.

Håper han ikke leser her på KG. for han vil nok kjenne seg igjen

[AnonymBruker]

Jeg legger faktisk ikke bare vekt på det, jeg tenker han bare kan være hyggelig.

Nei, han spør om jeg har forelesning eller om jeg skal lese, så han forteller om seg selv..

Feks. sist gang fortalte han meg at han var stresset, noe han var ofte.. og at han var lat.. men så ombestemte han seg og sa at han faktisk ikke var sååå lat, jeg lo og sa at han måtte bestemme seg om hva han var osv. Så begynte han å "mobbe" meg litt, ikke vondt, men morsomt mobbe.

Før sist gang så fortalte han meg at han hadde vært på ferie osv, jeg fortalte at jeg hadde vært i samme land for ikke lenge siden, så vi snakket litt om det. Så fortalte han om at han ikke var så mye i forelesningene sine, at han leste en del på egenhånd, og at likte maten i kantinen.

Altså han forteller meg unødvendige ting, men jeg synes det er søtt.

Håper han ikke leser her på KG. for han vil nok kjenne seg igjen

[AnonymBruker]

Noen andre som har noe godt å komme med?

[Steinar40]

Noen andre som har noe godt å komme med?

Dette er en helt vanlig situasjon.

Det du kan gjøre er å være tålmodig og se hva som skjer.

Enten går det over eller så går det seg til.

[AnonymBruker]

Dette er en helt vanlig situasjon.

Det du kan gjøre er å være tålmodig og se hva som skjer.

Enten går det over eller så går det seg til.

Takk, Steiner.

Trodde at det å bli forelsket skulle bli litt lettere med alderen, men er jo like fjollete nå som jeg var 14 år gammel. Skulle ønske ting var lett, at man bare kunne invitere en man liker på kaffe. Men alt er spill nå om dagen, en kaffe er ikke kaffe lengre. Gutter har blitt mer kresene, og jentene er kanskje verre? Nei, om dette kunne gå over så hadde jeg blitt lykkelig, særlig hvis følelsene mine er ensidige.