er det noe galt med meg eller min mor

[AnonymBruker]

Hei. Helt siden jeg var liten så har jeg alltid fått sinneutrbudd, jeg har klikka helt osv. Moren min hu klikka alltid tilbake på meg , hun dro imeg sparka, slo, la seg over meg med puter slik at jeg ikke fikk puste. uansett om jeg slo sparka osv som liten hadde hun rett til å være sånn?

Når jeg skriiker osv, bråker så gråter jeg i kansakje 5 timer istrekk etterpå osv, og mamma bryr seg ikke når jeg gråter. hun drar i og holder håndlettet som jeg har forstuet også sier jeg au jeg har ødelagt det så si er hun aat hun ikke bryr seg, og n¨¨r jeg f¨r sinneutbrudd så ler hun osv . Jeg har tatt et friår fordi jeg ikke klarte skolen, er 17 år. Og jeg kjeder meg sykt, og mamma skriker heletiden til meg "herregud du sitter bare inne og ikkeg jør noe. men jeg spør hun heletiden om hu kan hjelp meg med jobb osv, men hun gjør det aldri. hun har altså latt meg sitte helt siden skole start i august og bare latt meg sitt ehjemme og ikke gjort noe som helst for ¨hjelpe meg. jeg har heller ingen v enner og det er ganske tungt. Jeg bare lurer er det jeg eller min mor som det er noe galt med

[Muscae]

Innlegg redigert

Sophie-Ann, mod

Endret 4. april 2012 av Sophie-Ann

[AnonymBruker]

Du har skrevet her inne flere ganger før, sant? Jeg kjenner deg igjen.

Flytt vekk fra moren din og begynn på videregående skole et annet sted. Ta kontakt med helsesøster eller legen og forklar situasjonen. Du kan ha rett på pengestøtte.

Flytt. Gjør noe med livet ditt før det er forsent. Du er allerede veldig umoden (jf tidligere innlegg) og du har behov for å komme deg ut blant folk, eller så kommer du til å bli akterutseilt både i sosial og intellektuell utvikling.

[AnonymBruker]

Hjelpes, moren din høres ut som en psykopat.

Hun hadde ingen rett til å behandle deg sånn, nei, og du må komme deg vekk fra henne før hun ødelegger deg helt.

Det er det første steget som er det vanskeligste, men om du kontakter BV kan de kanskje være behjelpelig med å finne en løsning så du kan komme deg vekk. Du er 17 år, så teknisk sett er du fortsatt et barn og kan be om hjelp fra dem, om du kan be om hjelp fra dem nr du fyller 18 vet jeg ikke.

Uansett, ta kontakt med dem så fort som mulig så du får orden på livet ditt, ikke la moren din trekke deg ned.