Gjest Anonymous Skrevet 19. januar 2004 #1 Skrevet 19. januar 2004 Hei Har hatt et forhold til en mann i 8-9 mnd nå.. I begynnelsen var magen full av sommerfugler når vi skulle treffes. Dette har avtatt etterhvert som vi er mer og mer sammen. Treffes omtrent daglig, og noen ganger er vi sammen hele helgene der vi også har med ungene våre. Sommerfuglene er vel ikke så ofte tilstede lenger, men er blitt erstattet av noe annet som er vanskelig å forklare. Når jeg tenker på ham, og ikke minst ser på ham, så fylles jeg av en varme og ømhet som nesten er ubeskrivelig. Kjenner formelig at hjertet svulmer av et eller annet. Er det forelskelsen som nå er gått over til kjærlighet? Er midt i 30-åra, men vil gå så langt at jeg vil si at slik har jeg aldri følt før.. Blir nesten skremt av disse følelsene.. De er så sterke at jeg er nesten beg å bli redd for at dette er for godt til at det kan vare. Noe annet som opptar tankene mine veldig om dagen er følgende: Først i desember fikk jeg sms fra ham der han avslutta med at han elska meg. Dette sa han til meg omtrent hver kveld, enten når vi traff hverandre, eller på ei godnatt meldig på sms. Dette fyllte meg med en sånn glede, og jeg svevde rundt som verdens lykkeligste person. Bekreftet selvfølgelig at jeg også elsket ham. Jule/ nyttårshelga var vi sammen hele tiden med barna. Etter dette har jeg lagt merke til at han helt har sluttet med å si at han elsker meg. Han sier han er veldig, veldig glad i meg.. Snakker om at vi skal bo sammen etterhvert, og at vi skal få det fint sammen. Jeg har sagt til ham at jeg elsker ham, han svarer meg da med at han er masse gla i meg.. Er han beg. å tvile tror dere? Siden han tidligere har brukt dette, så reagerer jeg på at han helt har sluttet å si det. Merker vel ikke ellers at han har forandret seg noe særlig. Mindre sms, men det er vel helt naturlig vil jeg tro.. Må ikke for enhver pris høre hele tiden at han elsker meg, men når noe som har vært vanlig plutselig opphører, så lurer jeg jo på om noe er galt.. Selvfølgelig kan jeg snakke med ham om det, men synes det er vanskelig. Er nok litt redd for svaret også.. Hva tror dere? Skal jeg slappe av, og roe meg ned, eller tror dere det er grunn til bekymring?
la Flaca Skrevet 19. januar 2004 #2 Skrevet 19. januar 2004 Legestanden påstår av forelskelse er en kjemisk reaksjon i hjernen, som går over etter 2 år! Personlig tror jeg det er mye mer enn det. Jeg har bodd sammen med mannen min i 3,5 år - og tør påstå at jeg er like forelsket. Selvfølgelig beror det på hvordan man definerer 'forelskelse'. Men jeg får fortsatt sommerfugler i magen når vi skal møtes et sted i byen, og jeg ser han komme i mot meg med det viltre mørke håret sitt. Har det samme behovet for å sitte klin oppi han på sofan på kveldene. Venter spent på mail fra han hver eneste dag, og kommer det ingen MÅ jeg ringe for å høre stemmen hans. Blir like glad hver gang han tar hånden min når vi er ute og går. Og er sånn passelig sjalu, og overbevist om at ALLE kvinnfolk med vettet i behold er ute etter mitt fantastiske mannfolk! Sånne småting som gjør at jeg føler meg ganske fjortis til tider. Forelsket kan man sikkert være hele livet!
Gjest gjest1 Skrevet 19. januar 2004 #3 Skrevet 19. januar 2004 En gjennomsnittlig forelskelse varer i ett år.
Polly Ester Skrevet 19. januar 2004 #4 Skrevet 19. januar 2004 Kan dessverre ikke si noe om hva som skjer med mannen din, men hos meg gikk forelskelsen over til noe dypere etter ganske kort tid egentlig. Samboeren min er fortsatt like forelsket som da vi traff hverandre for ca ett år siden, og han sier ofte at han elsker meg. Jeg elsker han også og sier det til han. Men hvorfor mannen din har sluttet å si at han elsker deg...kanskje han bare ikke tenker på hvor stor forskjell det er på elsker og gla' i deg... Eller kanskje han gjør det, og føler at det er for sterkt å si elsker? Skjønner deg når du sier at du ikke helt vet om du tør å spørre, det er kjedelig hvis du får et negativt svar. Men, hvis han ikke elsker deg så kanskje det er like greit å vite det nå, før dere evt flytter sammen? Jeg har også hørt at en forelskelse i gjennomsnitt varer et år, og det skal visstnok være fra da våre forfedre hadde i "oppgave" å forplante seg med mange og få så mange barn som mulig med flere forskjellige. Da var man forelsket i så lang tid det tok å gjøre en kvinne gravid - og så var det "vær-så-god-neste"... (leste det i en litt humoristisk bok, "Hvorfor menn ikke kan...ett eller annet! og kvinner ikke kan lese kart" tror jeg det var.)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå