Trassig 4 åring.

[Gjest TS]

Er det flere med 3-4 åringen som kan være ordentlig umulige til tider?

Jeg og manne min håndterer sønnen vår forskjellig og er ofte uenige i hverandres avgjørelser, som resulterer i at vi ofte må ta "time out" på oss selv for og bli enige om hvordan vi skal gå frem videre.

Det er nok helt vanlig for hans alder men jeg trenger råd om hvordan dere andre takler det når det oppstår situasjoner.

Han svare frekt når han ikke får det som han vil og brøler høyt og hyler når han skal prøve å overgå beskjeder vi gir.

Når noen sier hei, eller hade, god helg, ha en fin påske osv, så vil han så å si aldri svare dem tilbake, noe jeg synes er uhøflig.

Vi har visse ting vi forventer av han som han skal klare å gjøre, som å ta av seg klærne når vi har vært ute eller kommer hjem fra bhg, at han må pusse tenner, at vi spiser ved spisebordet og ikke i sofaen og andre småting.

Da kan jeg spørre han f.eks skal jeg eller du pusse tennene først, om han nekter å svare fordi han er sur for at han må pusse tenner(pusse tenner betyr leggetid og da vil han ikke)så sier jeg, dette er siste sjanse, viss du ikke kan svare meg på om du elle jeg skal pusse tennene dine først, så gjør jeg det.

Han skal krangle på alt og vil ikke spise når vi andre skal spise, ikke bade eller dusje når han må, ikke legge seg, ikke ha på klær vi finner osv osv osv.

Når han har slike utbrydd i bhg så må jeg ærlig innrømme at jeg blir flau og stressa og vet ikke hvordan jeg skal takle det når jeg føler "alle" ser på oss av personal og foreldre.

Off, ble gjerne litt rotete dette, men blir utrolig glad om dere har noen tips og råd jeg kan få på veien?

[Gjest navnelapp]

I enkelte situasjonar fungerer det å gi eit valg. No skal vi pusse tennene, vil du bruke tannbørsten først eller etter at eg har pussa? Du kan også ha to ulike tannkremar, og la han velge den eine eller den andre. No skal vi spise vil du ha den tallerkenen med bamse på, eller vil du ha den med bil på? vil du hjelpe meg å dekke på? Kan du finne gaflane? Kan du telle fire gaflar? No er det badetid, eller kanskje du heller vil dusje i kveld? Vil du bruke den såpa eller denne såpa her? Her er knaggen din, den står og frys og lurer på om den kan få på seg jakka di, vennen. Lua ligg her på golvet åleine og er lei seg, den vil så gjerne ligge saman med dei andre i korga. Kan du hjelpe den?

Det handlar ofte om å endre si eiga holdning og sine eigne talemåtar. Mange er utruleg flinke til å gi beskjedar, og ikkje så flinke til å få ting gjort.

[AnonymBruker]

I enkelte situasjonar fungerer det å gi eit valg. No skal vi pusse tennene, vil du bruke tannbørsten først eller etter at eg har pussa? Du kan også ha to ulike tannkremar, og la han velge den eine eller den andre. No skal vi spise vil du ha den tallerkenen med bamse på, eller vil du ha den med bil på? vil du hjelpe meg å dekke på? Kan du finne gaflane? Kan du telle fire gaflar? No er det badetid, eller kanskje du heller vil dusje i kveld? Vil du bruke den såpa eller denne såpa her? Her er knaggen din, den står og frys og lurer på om den kan få på seg jakka di, vennen. Lua ligg her på golvet åleine og er lei seg, den vil så gjerne ligge saman med dei andre i korga. Kan du hjelpe den?

Det handlar ofte om å endre si eiga holdning og sine eigne talemåtar. Mange er utruleg flinke til å gi beskjedar, og ikkje så flinke til å få ting gjort.

Mye morsomme forslag, som sikkert funker godt.

Men er det lurt å tilegge ting personligheter ovenfor en unge på fire år? Hva om han begynner å synes synd på ting og får sterke følelser for ting? Bare han ikke får sånn "syke samlere" tendenser som aldri kan kvitte seg med ting fordi de har følelsemessige tilknytninger.

TS har jo faktisk også gitt ungen et valg, som skal jeg eller du pusse tennene. (Kansje det vil hjelpe å feks en tannbørste som spiller musikk, tror de finnes..tooth tunes eller noe)

[Gjest navnelapp]

Mye morsomme forslag, som sikkert funker godt.

Men er det lurt å tilegge ting personligheter ovenfor en unge på fire år? Hva om han begynner å synes synd på ting og får sterke følelser for ting? Bare han ikke får sånn "syke samlere" tendenser som aldri kan kvitte seg med ting fordi de har følelsemessige tilknytninger.

TS har jo faktisk også gitt ungen et valg, som skal jeg eller du pusse tennene. (Kansje det vil hjelpe å feks en tannbørste som spiller musikk, tror de finnes..tooth tunes eller noe)

Hæ? Barn gir jo ting personlegheit i eit bankande køyr. Kva trur du dei tenker med dokker, bilar, bamsar og greier? Eg ser verkeleg ikkje problemet.

[Xanadus]

Først og fremst må du og mannen din bli enige om oppdragelsen og om hvordan håndtere gutten.. Kan jo faktisk hende at det er litt derfor at han er så vanskelig og stadig skal prøve grensene. Han er usikker, blir ikke klok på dere, og han merker han kan stadig strekke strikken, han må stadig teste dere. Veldig uheldig at dere er uenige. Det er også viktig å tenke over og bli enige i hva gutten skal få bestemme selv i større og mindre grad, og hva dere (i full enighet) skal bestemme. Dette bør være ting som barnet ikke bør forhandle om uansett.

[AnonymBruker]

Hæ? Barn gir jo ting personlegheit i eit bankande køyr. Kva trur du dei tenker med dokker, bilar, bamsar og greier? Eg ser verkeleg ikkje problemet.

Du trenger ikke bli så sinna da Jeg mente det ikke som kritikk.

Jeg tenkte at om voksne sier til ungen at den og den tingen blir lei seg, så er det vel ikke bra vel? Da kan man kansje heller si positive ting, at knaggen gleder seg til å få jakka si ihvertfall.

Jeg hadde lenge problemer med å synes synd på ting som ble kastet, feks gamle dataskjermer og sånt som ble stuet bort. Om man som voksen sammen med barnet gir ting følelser så vet jeg ikke om det er så bra, ettersom man får en så sterk tilknytning til tingen, og aldri vil kaste den. Det var det jeg mente.

[Gjest Ellevill]

Synes ikke han skal få så mange valg, det blir bare vanskelig for ham.

Det er leggetid - basta.

Forbered ham heller på at det straks er tannpuss, slik at det ikke kommer så brått på.

Ha faste rutiner på kvelden uten særlig slingiringsmonn, og bruk heller god tid på kos og lesing/synging som en del av og etter kveldsstellet.

Ellevill, ikke innlogget

[Gjest Ts]

Synes ikke han skal få så mange valg, det blir bare vanskelig for ham.

Det er leggetid - basta.

Forbered ham heller på at det straks er tannpuss, slik at det ikke kommer så brått på.

Ha faste rutiner på kvelden uten særlig slingiringsmonn, og bruk heller god tid på kos og lesing/synging som en del av og etter kveldsstellet.

Ellevill, ikke innlogget

Er der jeg og mannen min er ulike, han mener også at det er leggetid dermed basta, og mener at når sønnen vår har fått en beskjed så skal den gjennomføres uten for mye "dill og dall"

Vi er stort sett enige om barneoppdragelsen, men det dukker jo stadig opp noe som vi ikke har vært gjennom før som vi da må diskutere sammen etter sønnen vår har lagt seg, vi er flinke til å høre på hva den andre har å si.

Vi har faste rutiner på det meste, er derfor jeg blir så frustrert at han altid skal diskutere og svare frekt på omtrent alt vi gjør, han har ikke mangel på kos og nærhet, han har regler og forholde seg til og trives i barnehagen, men er det å håndtere utbruddene jeg sliter med, skal jeg overse brølingen og de frekke svarene jeg får eller skal jeg slå hart ned på det?

[Xanadus]

Er der jeg og mannen min er ulike, han mener også at det er leggetid dermed basta, og mener at når sønnen vår har fått en beskjed så skal den gjennomføres uten for mye "dill og dall"

Vi er stort sett enige om barneoppdragelsen, men det dukker jo stadig opp noe som vi ikke har vært gjennom før som vi da må diskutere sammen etter sønnen vår har lagt seg, vi er flinke til å høre på hva den andre har å si.

Vi har faste rutiner på det meste, er derfor jeg blir så frustrert at han altid skal diskutere og svare frekt på omtrent alt vi gjør, han har ikke mangel på kos og nærhet, han har regler og forholde seg til og trives i barnehagen, men er det å håndtere utbruddene jeg sliter med, skal jeg overse brølingen og de frekke svarene jeg får eller skal jeg slå hart ned på det?

Ja, du skal overhøre utbruddene og de frekke svarene. Om du reagerer så får han jo oppmerksomhet hver gang han er frekk, og det er jo ikke å forakte. Lat som du ikke hører. Det skal aldri lønne seg å få noe ved en slik måte. Gjelder også om han vil ha noe. Brøler han "kjeks, kjeks, kjeks", så ikke reager. Si at han må snakke ordentlig. Sier han: Vær så snill, kan jeg...Så reager på en blid måte med en gang. Si "Så pent du spurte nå, selvfølgelig skal du få (om han kan få) eller " Så pent du spurte, men desverre passer det ikke i dag". Får han da raserianfall, så si" "Jeg forstår du vil det, men jeg har sagt at vi ikke kan idag" Gir han seg ikke, så ikke gi han oppmerksomhet, og gi for all del ikke etter, og ikke lov han noe annet som plaster på såret, det er kanskje det han vil. Og en annen ting er at om du gir etter når du først har sagt nei, så holdt du ikke det du lovet. Og når man ikke holder det man lover først, så er man egentlig upålitelig.

Barn lærer veldig fort hvordan de skal oppføre seg for å få akkurat det de vil. Det er ofte mest lønnsomt å oppføre seg slik foreldrene ikke liker. Det er sjelden lurt å bare være snill og grei om man skal få det slik man ønsker.

Barn som oppfører seg dårlig, har den fordelen at når de endelig oppfører seg bra så får de belønning for det. Barn som alltid er snill og grei, får ikke noen særlige fordeler pga det, og de blir lettere oversett, desverre. Det er noe å tenke på.

Om du sier til han: "Ville det ikke vært hyggelig å spise is nå?" Og han svarer:"Nei, det vil det ikke" . Da svarer du "Det var synd du ikke ville ha is" og så blir det ingen is likevel. Kanskje sier gutten din da" Jo, jeg vil ha is likevel". Men da sier du" Du sa selv du ikke ville ha is,så da blir det ingen is i dag" Selv om han da beg. å gråte fordi han egentlig ville ha is, så ikke gi etter. Gir du etter da, så har du tapt, og han har vunnet den kampen.

Endret 3. april 2012 av Xanadus

[Umuriel]

Vi har en meget enkel fireåring, men vi har hatt noen utfordringer underveis. Det som har hjulpet oss på veien har vært:

1. Foreldrene MÅ være enige om oppdragelse og rutiner. Ungene lukter fort hvor det er noe å hente hvis ikke mor og far er enige.

2. Ikke gi for mange valg. Unger blir forvirret om de må velge hele tida. La de få velge i situasjoner som er viktig for barnet, og ikke alt mulig småtteri. I vanskelige påkledningssituasjoner, la barnet få velge mellom to plagg.

3. Ikke spør "skal vi pusse tenner?", si heller "nå går vi på badet og pusser tenner".

4. Forbered barnet, si fra at det snart er leggetid, og la barnet avslutte leken eller det han/hun holder på med.

5. Klare rutiner uten for mye dikkedikk, rutiner gir barn trygghet og forutsigbarhet.

6. Bytt på hvem av foreldrene som gjør hva. Ikke gjør deg selv uunnværlig.

7. Overse negativ atferd, ros positiv atferd.

8. Hvis barnet ikke vil takke for maten eller si "god påske" og liknende, si det sammen med barnet. Noen blir rett og slett forlegne når de skal si sånt.

9. Avslutt dagen på en positiv måte. Ta seg tid til en liten prat på sengekanten hvis barnet ønsker. Småen vår er i alle fall i modus for betroelser når det er leggetid.

[Gjest Ts]

Vi har en meget enkel fireåring, men vi har hatt noen utfordringer underveis. Det som har hjulpet oss på veien har vært:

1. Foreldrene MÅ være enige om oppdragelse og rutiner. Ungene lukter fort hvor det er noe å hente hvis ikke mor og far er enige.

2. Ikke gi for mange valg. Unger blir forvirret om de må velge hele tida. La de få velge i situasjoner som er viktig for barnet, og ikke alt mulig småtteri. I vanskelige påkledningssituasjoner, la barnet få velge mellom to plagg.

3. Ikke spør "skal vi pusse tenner?", si heller "nå går vi på badet og pusser tenner".

4. Forbered barnet, si fra at det snart er leggetid, og la barnet avslutte leken eller det han/hun holder på med.

5. Klare rutiner uten for mye dikkedikk, rutiner gir barn trygghet og forutsigbarhet.

6. Bytt på hvem av foreldrene som gjør hva. Ikke gjør deg selv uunnværlig.

7. Overse negativ atferd, ros positiv atferd.

8. Hvis barnet ikke vil takke for maten eller si "god påske" og liknende, si det sammen med barnet. Noen blir rett og slett forlegne når de skal si sånt.

9. Avslutt dagen på en positiv måte. Ta seg tid til en liten prat på sengekanten hvis barnet ønsker. Småen vår er i alle fall i modus for betroelser når det er leggetid.

Gode råd som vi også bruker i hverdagen vår, alikevel så skal han krangle på det meste.

Det jeg sliter mest med er de frekke svarene han kommer med, Som f.eks viss han ikke får viljen sin i noe så kan han si at han skal slå meg, at jeg er en bæsj, han spenner hele kroppen mens han Kniper igjen tennene i sinne så hele kroppen sjelver, er da jeg ikke vet hvordan jeg helt skal takle han.

[Gjest lilly]

..

Om du sier til han: "Ville det ikke vært hyggelig å spise is nå?" Og han svarer:"Nei, det vil det ikke" . Da svarer du "Det var synd du ikke ville ha is" og så blir det ingen is likevel. Kanskje sier gutten din da" Jo, jeg vil ha is likevel". Men da sier du" Du sa selv du ikke ville ha is,så da blir det ingen is i dag" Selv om han da beg. å gråte fordi han egentlig ville ha is, så ikke gi etter. Gir du etter da, så har du tapt, og han har vunnet den kampen.

Hva med: Åj, nå er det så fint ute at jeg har lyst på en is. Men du sander vil vel ikke ha is.

Sander: JOOOOO

Case solved med litt omvent psykologi. ;D

[Gjest Ts]

Hva med: Åj, nå er det så fint ute at jeg har lyst på en is. Men du sander vil vel ikke ha is.

Sander: JOOOOO

Case solved med litt omvent psykologi. ;D

Jepp, omvent psykologi funker utrolig godt, må vi ofte bruke

[SummerJoy]

at jeg er en bæsj,

Jeg er også en bæsj til tider i følge 3 åringen min..

Si rolig og enkelt at det sier man ikke, og overse. Snakk om noe annet.