Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi har en liten situasjon i familien.

Jeg er bedt i dåpen til mitt søskenbarn, en søt liten attpåklatt:)

Men jeg greier ikke å gå i dåpen og støtte opp under den. Det er helt i mot min ovebevisning da jeg synes dåp er groteskt og et overgrep mot det stakkars lille barnet.

Jeg går gjerne i dåpen hans den dagen han er klar over hva det innebærer og han vil det selv- da vil jeg respektere det.

Men jeg har ingen respekt når foreldrene tvangsinnmelder barnet på denne måten.

Jeg har takket nei til invitasjonen og forklart hvorfor. Kan ikke si jeg møtte no særlig forståelse- de ble rett og slett sure på meg.

Og jeg fikk noen strofer om "tradisjoner" og " han kan jo melde seg ut igjen" osv

Jeg er en sterk tilhenger av "Tenke først- så handle" ikke omvendt. Har aldri forstått denne tvangskristningen.

Så her er det dårlig stemning i familien.

Noen innspill?

  • Liker 24
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

jeg finnes ikke kristen og mine barn er døpte i kirken... det handler om tradisjoner. Synes du virker noe firkantet og trangsynt

  • Liker 36
Skrevet

Jeg hadde blitt fryktelig skuffet og lei meg om noen i familien nektet å komme i dåpen til mitt barn. Jeg synes det er dårlig gjort. Og jeg forstår godt at det er dårlig stemning i familien.

  • Liker 45
Gjest Rastl0s
Skrevet

Hvis du ikke vil i dåpen, så går du ikke i dåpen.

  • Liker 8
Skrevet

Jeg skjønner hva du mener, TS, men jeg synes allikevel det er i overkant kranglete å nekte å gå i dåpen. Om barnet faktisk blir kristent, vil det være glad for å ha levt sitt liv som døpt. Om det ikke blir kristent kan det melde seg ut, og det har ingen emosjonelle konsekvenser på samme måte som ikke å være døpt når du er kristen. Tankegangen din er selvfølgelig logisk og helt rasjonell, men du oppnår ingen verdens ting ved å sette deg på bakbena på denne måten.

  • Liker 42
Skrevet

Jeg skjønner deg på en måte Ts. Er selv ateist og ville aldri døpt mine barn på grunnlag av at det er "tradisjon". Det holder ikke for min del.

Men syns likevel du burde gå i og med at dette ikke er dine barn som skal døpes. Det er ikke for din skyld du drar.

Jeg ville aldri ha giftet meg i en kirke, men om jeg ble invitert i et bryllup hadde jeg jo likevel dratt.

  • Liker 21
AnonymBruker
Skrevet

Overgrep?

Tror du bør roe deg ned et par hakk og skru av dramatendensene.

  • Liker 32
Skrevet

Jeg har full respekt for ditt syn, og har absolutt sans for innstillingen din (tenke først, så handle). På den annen side så har det veldig mye å si hvordan man legger frem sitt syn overfor andre.

Hvis du takket høflig nei og sa at det var av overbevisningsgrunner, så er det ingen som har den minste grunn til å være sure. Hvis du derimot sa "nei, vet du hva! Å tvinge små barn inn i et religiøst system på den måten, har jeg ingen sans for!" eller noe lignende, så kan jeg saktens forstå at noen ble støtt.

Men du er ikke vanskelig eller trangsynt fordi du ikke vil være med på andre folks religiøse seremonier.

  • Liker 7
Skrevet

Jeg synes tvangsinnmelding i religiøse trossamfunn, sekter og politiske ærier uhørt om noe er tradisjon for noen spiller ingen rolle.

Tvangsekteskap er også en tradisjon- gjør det d no mer akseptabelt?

  • Liker 10
Skrevet

Det er foreldrenes valg hvorvidt de ønsker å døpe barnet sitt eller ei, og et barn tar neppe skade av å bli døpt. Jeg syns det er sært å ikke klare å svelge sin egen overbevisning for en eneste dag for å være med å feire dagen.

Du skal selvsagt få ha dine meninger om dåpen, men for mange er ikke dåpsdagen annet enn ren tradisjon og noe man "bare gjør". Det kan selvsagt diskuteres om det er riktig å døpe dersom man ikke legger noe mer i det, men her har foreldrene tatt et valg, og da syns jeg det er bare respektløst å demonstrativt nekte å delta i feiringen.

  • Liker 10
AnonymBruker
Skrevet

Skjønner godt at de ble sure på deg hvis du beskyldte dem for å begå overgrep mot barnet sitt. Ta deg sammen og prøv å se litt lenger enn din egen nesetipp.

  • Liker 25
Skrevet

Jeg har egentlig samme oppfatning som deg og kommer ikke til å døpe mine egne barn. Det får de velge selv når de blir store nok. Men jeg hadde allikevel respektert at andre ikke har samme syn som meg og jeg hadde takket ja til invitasjonen.

Man må ikke gjøre seg upopulær hos familien bare fordi man han sterke meninger om ting. Når du får barn så kan du la være å døpe dem og gjøre et standpunkt da. Du må ikke gjøre en big deal ut av ting bare fordi du ikke er enig bestandig.

Men det er selvfølgelig ingen som kan tvinge deg til å dra. Men du kan heller ikke tvinge dem til å føle at det er helt greit for dem.

Jeg kan bare si min mening om saken og det er at jeg ser at enkelte ting er viktigere enn mine meninger. F.eks. å ta vare på familierelasjoner:)

  • Liker 8
Skrevet

Jeg hadde blitt fryktelig skuffet og lei meg om noen i familien nektet å komme i dåpen til mitt barn. Jeg synes det er dårlig gjort. Og jeg forstår godt at det er dårlig stemning i familien.

Det finnes de som har en annen tro enn den kirkelige, og som tar sin tro såpass alvorlig at de ikke vil kompromittere den. Det synes jeg vi skal akseptere uten å tillegge dem vond vilje.

Det gjelder selvsagt alle trossamfunn. For eksempel ville noen kristne gjerne møtt opp i en moské eller et hindutempel for å overvære et bryllup, mens andre ikke kunne tenkt seg å sette sine ben der under en religiøs seremoni.

AnonymBruker
Skrevet

Hadde du beskyldt meg for overgrep med bakgrunn i at jeg ønsket at barnet mitt skulle døpes, så hadde det jammen blitt litt dårlig stemning her også :)

For meg fremstår du ikke som nobel og prinsippfast. Jeg synes faktisk det faktum at du tror ditt livssyn skal styre andre familiers valg er litt kvalmende selvrettferdig og viser mangel på kunnskap om tro, om jeg skal være ærlig.

  • Liker 21
Skrevet

Syns det er helt kurant å ikke dra. Jeg ser ingen grunn til å tekkes familie når det strider mot hva man tror på, eller ikke tror på. Å gå mot sine prinsipper bare for å skape fred er en vei for feiginger.

  • Liker 5
Skrevet (endret)

Syns det er helt kurant å ikke dra. Jeg ser ingen grunn til å tekkes familie når det strider mot hva man tror på, eller ikke tror på. Å gå mot sine prinsipper bare for å skape fred er en vei for feiginger.

Egentlig ganske enig med deg der.

Men er vel måten gir avslag på som kanskje har noe å si for stemningen etterpå.

(Forøvrig tror jeg dåp er noe av det kjedeligste jeg har vært med på...)

Endret av eplebit
Skrevet

Jeg går gjerne i kirka og selskaper i forbindelse med voksendåp (altså selvalgt) brylup og begravelse.

Det er den tvangskristningen jeg ikke kan fordra!

Jeg har selv blitt døpt og tvangskristnet i den norske kirke. Jeg ble 17 år før jeg forsto hva kirken sto for og hva jeg hele livet hadde vært medlem av og det følte jeg som et sterkt overgrep

  • Liker 4
Skrevet

Jeg går gjerne i kirka og selskaper i forbindelse med voksendåp (altså selvalgt) brylup og begravelse.

Det er den tvangskristningen jeg ikke kan fordra!

Jeg har selv blitt døpt og tvangskristnet i den norske kirke. Jeg ble 17 år før jeg forsto hva kirken sto for og hva jeg hele livet hadde vært medlem av og det følte jeg som et sterkt overgrep

Det kan jeg skjønne.

Selv er jeg hverken konfirmert eller døpt. Hverken kristelig eller borgelig.

Gjest Survival
Skrevet

Jeg er enig med deg med tanke på prinsippene og årsak til at du ikke ønsker å gå. Men jeg mener også at noen ganger må man legge prinsippene til side for å støtte opp de man holder kjær. I det lange løp er støtte overfor de man er glad i viktigere enn å holde fast ved prinsipper.

  • Liker 6
Gjest Survival
Skrevet (endret)

Dobbelpost*

Endret av Survival

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...