Lærere - hvordan orker dere dette?

[AnonymBruker]

Hvor vanlig/uvanlig er slike hendelser? Forekommer dette mest på ungdomsskolen?

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10072957

[AnonymBruker]

Jeg har ikke opplevd akkurat dette, men de kan nok fort lire av seg både den ene og den andre "leksen" som egentlig er rettet mot systemet, mot dem selv, mot samfunnets forventninger osv. - Og noen ganger mener de nok virkelig å ramme læreren også, men det tror jeg er blant sjeldenhetene. Stort sett er det frustrasjon og oppgitthet på mer generelt grunnlag, og er det noen som skjønner det så er det lærere...

[Mamma1]

Jeg har aldri opplevd det.

[bruker123]

Leste nylig at de fleste tilfeller av "vold" mot lærere forekommer i barneskolen. Uansett forekommer nok slike hendelser du refererer til nokså sjeldent, heldigvis.

[AnonymBruker]

Dette er nok veldig forskjellig ettersom hvor i landet man jobber. Jeg har jobbet som lærer i 15 år, og har jobbet på skoler der drapstrusler var forholdsvis vanlig, og ble en del av "hverdagen". (I den grad det å bli truet på livet kan bli hverdagslig).

Jeg har også opplevd å bli truet på livet av foresatte (dette har også flere kolleger opplevd), og personlig synes jeg vel dette er enda verre enn trusler fra elever.

[AnonymBruker]

Har opplevd det, jobber på vgs. Å bli kalt fitte, hore, uthengt på facebook osv er også helt dagligdags.

[AnonymBruker]

Dette er nok veldig forskjellig ettersom hvor i landet man jobber. Jeg har jobbet som lærer i 15 år, og har jobbet på skoler der drapstrusler var forholdsvis vanlig, og ble en del av "hverdagen". (I den grad det å bli truet på livet kan bli hverdagslig).

Jeg har også opplevd å bli truet på livet av foresatte (dette har også flere kolleger opplevd), og personlig synes jeg vel dette er enda verre enn trusler fra elever.

Hvor var dette (trinn, ikke navn på skole)?

Jeg har vært lærervikar en god stund og har mest positive erfaringer. Har blitt slått, men det var av en liten gutt som utagerte pga sykdommen sin. Tok ikke det personlig, selv om det var litt skremmende der og da.

Noen elever kommer med "åå, skal vi ha DEG?"-kommentarer, men det er vel det verste jeg har opplevd. Bare barnemat ift andre her.

Er snart ferdig utdannet allmennlærer, så sånne historier skremmer meg litt. Må nok bli ganske hardhudet!

[AnonymBruker]

Har aldri opplevd det, men har hørt andre som har vært igjennom mye.

[Bjørn82]

Det er jo ikke mere en 15 år siden jeg gikk på ungdomsskole og jeg husker jo at vi hadde ok respekt for lærerne vi hadde. Noen hadde vi mere respekt for en andre. De vi hadde mest respekt for var også de som var flinkest til å sette seg i respekt. De gjorde alvor av å ture med å sende deg på gangen eller sette ned orden og oppførsel hos de som prøvde seg litt for mye. Er det ikke greit for en lærer å bruke de midlene de har for å vise sin klasse at det er de som har styringa, ikke elevene.

[AnonymBruker]

Jeg er utdannet lærer, men har valgt å ikke jobbe som lærer. Det er mange grunner til det, men en stor del av årsaken er rett og slett det at både elever og foreldre har stadig mindre respekt for lærere.

Mangel på disiplin i klasserommet er et økende problem slik jeg ser det. Noen vil si at det er lærernes feil, og det er det såklart i enkelte tilfeller. Dårlige lærere finnes akkurat som det finnes dårlige sykepleiere eller dårlige ingeniører osv.

Men når det skjer i så stort omfang som det gjør i dag så må man se på rammene rundt. Lærere i dag har så godt som ingen virkemidler å ta i bruk overfor elever som oppfører seg dårlig, annet enn å be dem pent om å sette seg og være stille. Sånt virker kun på de allerede rolige og veltilpassede elevene.

Jeg husker godt frustrasjonen jeg følte da jeg sto i et klasserom med 30 elever og prøvde å undervise. To elever kastet papir og viskelær på hverandre, en elev ropte frekke ting og en annen sto oppå pulten og lekte klovn. Dette var en klasse som var kjent for å være en utfordring, og skolen lå i et belastet område. Hva kunne jeg gjøre akkurat der og da som vikar? Det var opp til de faste lærerne å jobbe med elevene over tid, og det hadde de gjort i årevis. Resultat: Elevene fungerte til en viss grad med sin klassestyrer, mens alle andre lærere (både i enkeltfag og vikarer) var svette og slitne etter en time i den klassen. Og dette var en sjetteklasse. Jeg kunne ikke sende elevene som laget bråk på gangen, det er ikke lov. Jeg kunne heller ikke ta dem med meg ut av klassen, for da ville resten av klassen blitt stående alene. Jeg hadde ingen virkemidler å ta i bruk, for disse elevene var også så vant til at skolen tok opp problemene med foreldrene deres at det ikke plaget dem det minste.

Min erfaring er at det er stor forskjell på skoler og klasser ut fra et sosioøkonomisk perspektiv. I områder med mange gamle slitte blokker og billige boliger er det ofte større utfordringer enn i strøk med større eneboliger eller nyere rekkehus. Men også på de mer balanserte skolene så er det mindre respekt for lærerne enn før. Velstående foreldre med mer penger enn vett truer gjerne med advokat om gullet deres ikke blir behandlet som konger og dronninger.

Jeg elsket å undervise, men jeg orket ikke atferdsproblemene, vanskelige foreldre og uendelig lange rapporter som skulle skrives hele tida. Jeg klarer ikke å se for meg at jeg på noe tidspunkt skal orke å jobbe som lærer igjen.

Så mitt svar til overskriften i denne tråden er vel egentlig: Nei, jeg orker ikke dette.

[Porcelain]

Er i mitt første år som lærer, underviser i fellesfag på Vgs. Har kun yrkesfagklasser, og har aldri følt meg truet/redd. Har heller ikke opplevd at elever ikke har respekt for meg.

[AnonymBruker]

Hvor var dette (trinn, ikke navn på skole)?

Det er jeg som hadde opplevd drapstrusler fra både elever og foresatte. Jeg opplevde dette på ungdomstrinnet (har kun jobbet på u.trinnet) på to forskjellige skoler i Oslo-området. Har også jobbet ved en skole der dette ville ha vært nærmest utenkelig (tror det har mye sammenheng med hvilket elevgrunnlag skolen har).