Takket nei til å være fadder

[Dolce]

Det er flere tråder her nå om faddere/pengegaver.

Derfor tar jeg denne opp nå. Det er riktignok 7 år siden, men kanskje aktuelt for flere.

Langt innlegg, men den som orker får lese

Jeg er ateist. Dvs. at jeg ikke tror på hverken Gud, Jesus (eller Allah, for den saks skyld).

Av den grunn, giftet jeg meg heller ikke i kirken. Jeg har respekt for Kirken som kulturell og historisk institusjon - og har også respekt for dem som tror: Dvs. innenfor rimelighetens grenser, fanatikere har jeg ikke sansen for. Derfor ble det helt feil i mine øyne å gifte meg i kirke. Love overfor Gud og denne forsamling osv. Hvilken Gud? For meg eksisterer det ingen Gud. Og det føltes da veldig "fake".

Til saken: Min bestevenninne fikk barn for 7 år siden. Og ville ha meg som fadder. Jeg takket nei, og prøvde å forklare henne at jeg følte meg ukomfortabel med å "fake" at jeg ville påta meg de pliktene en fadder tross alt har. Hun mente (og mener fremdeles) at det er ingen som bryr seg likevel, og at dåp for henne er kun en familietradisjon - uten religiøst innhold. Så derfor mente hun at jeg bl.a. skulle "fake" flg. (sitat fra hjemmesiden til Den Norske Kirke):

# Fadderens oppgave

En fadder påtar seg en ansvarsfull oppgave. Fadderen skal for det første være vitne om at barnet er døpt med en kristen dåp. For det andre lover fadderen å be for barnet og lære barnet å be. Dessuten skal fadderen hjelpe barnet til å bli kjent med bibelfortellingene og oppmuntre det til å gå til nattverd. I en sum skal fadderen hjelpe til at barnet ”skal bli hos Kristus når det vokser opp”.

# Barnets oppvekst

En fadder påtar seg et langtidsoppdrag. Fadderen skal følge barnet gjennom oppveksten, og vise det kjærlighet og omtanke. Fadderansvaret kan for eksempel følges opp ved å gi barnet en barnebibel, besøke barnet eller sende det en hilsen på dåpsdagen, oppmuntre foreldrene til å ta med barnet på familiegudstjenester og søndagsskole, eller ved å tilby seg å ta barnet med på gudstjeneste selv.

Og for meg ble dette helt feil. Lære barnet å be? Hjelpe til at barnet skal "bli hos Kristus"? Ta med barnet på gudstjeneste?

Jeg vet at mange gir blaffen i hva en fadder-rolle egentlig innebærer. Men jeg gir ikke blaffen. Men likevel - venninnen min kommer stadig med små hint som viser at hun fremdeles er litt såret/skuffet over at jeg ikke ville være fadder. Jeg skjønner jo at å bli spurt om å være fadder er en tillitserklæring og en "ære". Men jeg skjønner ikke at hun fremdeles etter så mange år ikke forstår hvorfor jeg takket nei?

[AnonymBruker]

Jeg er 100% enig med deg og har også takket nei til å være fadder til barnet til en venninne av meg for nøyaktig samme grunn.

[Gjest O___o]

Hadde valgt å gjøre det samme som deg

[Rara]

Herregud det er jo ikke bare ta det seriøst. Bare snakk litt om religioner i blandt, uten noe propaganda greier, og ta godt vare på barnet. Tror ikke gud vil noe mer enn det

[Kvist]

Jeg har også takket nei, da broren min spurte meg. Av samme grunner som deg, men også den grunnen at jeg ikke er med i noe trossamfunn som støtter barnedåp. Og det er nemlig et krav for å få være fadder, at du er medlem i statskirken, eller et annet trossamfunn som støtter barnedåp, hvis ikke kan du faktisk ikke være fadder.

Da jeg ble spurt sa jeg at jeg gjerne ville være litt "ekstra" tante, følge barnet gjennom oppveksten og at jeg synes det var stas at de spurte. Men nei, jeg kan aldri love å bidra til kristendomsopplæring, kirkegang, bønn eller noe annet religiøst. Jeg kan jo ikke det når jeg ikke tror selv!

Tror heldigvis de forsto det, men det var nok det med medlemsskapet som gjorde det mer "greit" å si nei.

Håper venninnen din forstår og tilgir etterhvert, kanskje det kan være en idé å ta det opp i en skikkelig samtale en gang? Hvis det har gått syv år med små stikk og ingen ordentlig samtale.

[Dolce]

Jeg har også takket nei, da broren min spurte meg. Av samme grunner som deg, men også den grunnen at jeg ikke er med i noe trossamfunn som støtter barnedåp. Og det er nemlig et krav for å få være fadder, at du er medlem i statskirken, eller et annet trossamfunn som støtter barnedåp, hvis ikke kan du faktisk ikke være fadder.

Jeg oppfyller nok kravene. Jeg er fremdeles medlem av statskirken, som det så vakkert heter. Har tenkt på å melde meg ut mange ganger. Men lenge leve latskapen

Og joda, jeg har prøvd å ta det opp med henne mange ganger. Men hun tviholder på at "det er ingen som bryr seg likevel".

[Gjest Jim Jones]

Helke fadderordningen er en vits uten like. Gjør ditt for å avskaffe dette uvesenet

[Gjest Eurodice]

Jeg har også takket nei, da broren min spurte meg. Av samme grunner som deg, men også den grunnen at jeg ikke er med i noe trossamfunn som støtter barnedåp. Og det er nemlig et krav for å få være fadder, at du er medlem i statskirken, eller et annet trossamfunn som støtter barnedåp, hvis ikke kan du faktisk ikke være fadder.

Her mener jeg du tar feil. Jeg ble spurt om å være fadder for ca. 14 år siden. Jeg hadde meldt meg ut av statskirken flere år før dette, og det fortalte jeg foreldrene. Jeg er heller ikke tilknyttet noe annet trossamfunn. På den annen side er jeg ikke motstander av kristendommen som sådan. Foreldrene undersøkte saken. Det var ingenting i veien for at jeg ikke kunne være fadder, dersom jeg ikke aktivt motarbeidet kirken.

[MalloryK]

Nå kom jeg på at jeg er fadder for den ene fetteren min. Det ble jeg for rundt 15 år siden. Kan ikke akkurat si at jeg har gjort noe aktivt. Lurer på om jeg muligens fikk noe i posten en gang etter dåpen fra kirken, som jeg skulle gi videre til fetteren min.

Bortsett fra det har vi aldri gjort noe. Vi er ikke en kristen familie heller. Var igrunn bare symbolsk hele greien

[Sol79]

Så vidt jeg så kan hvem som helst være fadder i kirken uavhengig av tro, men jeg syns det blir noe feil å be noen som har tatt er aktivt standpunkt som å melde sef ut til å være fadder. Helt ok å si nei.

[Arlea]

Så vidt jeg så kan hvem som helst være fadder i kirken uavhengig av tro, men jeg syns det blir noe feil å be noen som har tatt er aktivt standpunkt som å melde sef ut til å være fadder. Helt ok å si nei.

Man må være medlem av statskirken for å være fadder.

[Gjest Jim Jones]

Man må være medlem av statskirken for å være fadder.

Nei, en må ikke det.

[Arlea]

Nei, en må ikke det.

Eller et annet kirkesamfunn som ikke forkaster barnedåp, men om ikke oppfyller man ikke kravene for å være fadder.

[Gjest Jim Jones]

Eller et annet kirkesamfunn som ikke forkaster barnedåp, men om ikke oppfyller man ikke kravene for å være fadder.

Dette er også feil... Har praktisert faddere som definitivt forkaster barnedåp. Det er jo hele poenget deres for å ikke være medlem av staskirken.

[Gjest Gjest]

Man må være medlem av statskirken for å være fadder.

Feil!

Syns det er utrolig hvor bastante folk er når de ikke har peiling. Dårlig egenskap;-)

[Arlea]

Søsteren min ble i alle fall avvist da hun skulle være fadder for en i familien til kjæresten hennes fordi hun ikke var medlem. Det står jo forøvrig på hjemmesiden til den norske kirken også. Så jeg prøver ikke å være bastant for stahetens skyld.

http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=3124

"Fadder-fakta

Hvert barn som blir døpt, skal ha minst to høyst seks faddere. Fadderne må ha fylt 15 år og være medlemmer av den norske kirke, eller et annet kirkesamfunn som ikke forkaster barnedåp. Foreldrene kan ikke være faddere. Presten har ansvar for å se til at fadderne oppfyller disse forutsetningene. Fadderne blir ført inn i kirkeboka."

[Gjest pysepusen]

Jeg har gjort det samme som deg, TS. Ble spurt om å være fadder, men takket nei ettersom jeg ikke tror. De ble litt snurt til å begynne med, men så gikk det over Her er det ikke et år siden dåpen en gang. Og når jeg tenker over det så er jeg jo medlem av HEF så jeg hadde ikke hatt lov til å være fadder heller.

Jeg må si det er rart at din venninne enda ikke har kommet over det ´. Hun viser jo ingen respekt for ditt livssyn.

Her mener jeg du tar feil. Jeg ble spurt om å være fadder for ca. 14 år siden. Jeg hadde meldt meg ut av statskirken flere år før dette, og det fortalte jeg foreldrene. Jeg er heller ikke tilknyttet noe annet trossamfunn. På den annen side er jeg ikke motstander av kristendommen som sådan. Foreldrene undersøkte saken. Det var ingenting i veien for at jeg ikke kunne være fadder, dersom jeg ikke aktivt motarbeidet kirken.

Så lenge du ikke er medlem av noe trossamfunn så kan du være fadder.

Så vidt jeg så kan hvem som helst være fadder i kirken uavhengig av tro, men jeg syns det blir noe feil å be noen som har tatt er aktivt standpunkt som å melde sef ut til å være fadder. Helt ok å si nei.

Helt enig

Man må være medlem av statskirken for å være fadder.

Nei, det må man ikke. Så lenge man ikke er medlem av et livssyns- eller trossamfunn som forkaster barnedåp så kan man være fadder Hadde ikke jeg meldt meg inn i HEF kunne jeg vært fadder om jeg ville.

[AnonymBruker]

Med samme tanker omkring fadderrollen som andre her, valgte jeg å takke ja til fadderrollen.

For meg er barnet jeg er fadder til det viktigste.

[Sol79]

Man må være medlem av statskirken for å være fadder.

Nei, det må man ikke. Kjenner flere som er utmeldt og faddere i den rekkefølgen.

Mulig de forskjellige kirkene ikke er så nøye på det?

Endret 1. april 2012 av Sol79

[Gjest pysepusen]

For meg er barnet jeg er fadder til det viktigste.

Man trenger jo ikke være fadder for å vise det? Jeg er ikke fadder til verken tantebarn eller venninners barn, men jeg klarer da helt fint å vise dem at de betyr noe for meg og at jeg er glade i dem.

Jeg kritiserer ikke valget ditt, jeg bare måtte kommentere