"Disiplinere" ettåring?

[AnonymBruker]

Jenta mi er 14 mnd. Om hun gjør noe hun ikke har lov til skifter jeg toneleie og sier nei med litt streng, dyp stemme. Mannen min derimot mener at "du må jo ikke kjefte på henne". Reiser hun seg opp i stolen sin sier han "nå må du sitte, sant?" med helt normal/lys stemme, biter hun ham sier han au og ler! Jeg mener at hun ikke forstår at det hun gjør er galt slik som han holder på mens han mener jeg kjefter på henne. Hvem har rett?

Og en ting til: hva gjør man når hun ikke forstår alvoret med streng stemme heller? Hun syns biting er kjempemorsomt og kan finne på å le og fortsette om jeg sier nei og at mamma får vondt. Er litt vanskelig å være konsekvent hvertfall når pappaen ikke vil være streng med henne i det hele tatt.

[AnonymBruker]

dere må gjøre det samme,at den ene gjør noe annet hjelper ikke.hva med å begynne med time-out?

jeg begynte med det relativt tidlig og det funket. bruker det kun et par ganger så trengte jeg ikke bruke den mer.holder med en advarsel.

gir hun en advarsel,fortsetter hun plasserer jeg henne på time out,går hun derfra plasserer jeg henne der om og om igjen helt til hun sitter der.1 minutt for en 1 åring. etter når hun er ferdig forklarer jeg engang til hvorfor hun er der og så må hun si unnskyld så klemmer vi.men viktig at den samme personen gjør dette at ikke en setter hun der og en annen tar henne når hun er ferdig.

[Marsipan]

Spørsmålet du må stille deg, er jo hvorfor ungen biter? Hva oppnår hun med det?

Jeg ville prøvd en stund å ikke gi henne noe oppmerksomhet på det, for uten reaksjonen fra dere har bitingen mistet sin misjon, og er bortkastet!

Jeg er totalt uenig i bruk av Time-out som virkemiddel, Super-Nanny's formaninger om at "Nå har du vært slem og skal straffes" er helt på jordet, spør du meg. Ihvertfall på en unge på 14 måned

Prøv å ta fokuset vekk fra straff, og bruk heller energien på å se på egne reaksjoner. Et barn gjentar alltid en handling fordi de ser at atferden fungerer for å oppnå det de vil!

Årsak-virkning...

[AnonymBruker]

Time-out syns jeg hun er for ung til uansett, så det kommer vi nok ikke til å bruke. Det er litt vanskelig å ikke reagere når hun biter, hun biter hardt og det gjør vondt. Men det er tydelig at hun syns det er morsomt siden hun smiler og ler mens hun gjør det.

TS

[Gjest _Blomsten_]

Det med å være streng varierer fra barn til barn tror jeg. Når jeg var liten ble jeg lei meg bare noen hevet stemmen, og jeg tok det veldig tungt, mens tantebarna mine bare ler og hører ikke før man eksploderer. Høres ut som ungen din er av typen som tåler å bli snakket hardt til, utover det har jeg ikke noen råd mot bitingen.

[O'hara]

Smør deg inn med pepper eller lignende der hun biter.

Ikke gi henne oppmerksomhet for det, barn er bare glad for oppmerksomhet og skiller ikke i samme grad mellom positiv og negativ oppmerksomhet, tenker jeg.

Time-out synes jeg er en uting, uansett alder. Det hjelper mer å snakke med ungene gjennom en sitiasjon. Hjelpe de til å forstå.

[AnonymBruker]

En venninne gjorde som mannen din gjør, satte ikke grenser og lo det bort/tøysekjeftet når datteren gjorde ting hun ikke fikk lov til. Det endte med en unge som gjorde akkurat som hun ville, for hun trodde aldri at moren mente noe med det hun sa. Så ungen bare ler og er umulig å oppdra flere år etter.

[Hedda-78]

Jeg er enig med deg, man må si ifra med streng stemme når ungen gjør noe som ikke er lov. Kosemose-oppdragelse funker ikke i lengden.

Bruk dypt toneleie og bestemt blikk, men ikke hev stemmen eller bruk makt. Du kan evt holde hendene hennes mens du prater til henne for å få henne til å konsentrere seg og se på deg.

Hun er for liten til lange forklaringer på hvorfor ting ikke er lov, men du kan godt si ifra slik du gjør når hun biter. "Nei, ikke lov å bite, mamma får vondt". Hvis hun ikke slutter, bør du fjerne henne fra situasjonen ved å f.eks. sette henne ned på gulvet, flytte henne bort fra deg e.l. Eller du kan selv gå ut av situasjonen. "Hvis du biter meg, vil jeg ikke leke med deg" og gå bort fra henne/sett deg et annet sted.

Vi har forøvrig en sele i stolen til minsten, så ramler han i allefall ikke ned og skader seg.

[fruBeist]

Om pappa ler når barnet biter, så blir det hele lek for barnet, det er jo logisk. Om biting er blitt lek med far, så vil hun jo leke på samme måte med mor/andre barn.

Far bør tenke over hva slags reaksjoner han gir på forskjellig adferd hos datteren. Man skal ikke leke bort uønsket oppførsel.

[SummerJoy]

Time-out syns jeg hun er for ung til uansett, så det kommer vi nok ikke til å bruke. Det er litt vanskelig å ikke reagere når hun biter, hun biter hardt og det gjør vondt. Men det er tydelig at hun syns det er morsomt siden hun smiler og ler mens hun gjør det.

TS

Flott at du er kritisk til timeout. Det er idiotisk å foreslå timeout til en 1 åring.

Jeg mener at du har rett. Unger har godt av å høre et rolig men bestemt nei. Det gir trygghet for dem å ha tydelige voksne.

[AnonymBruker]

Når min var et år hadde vi samme problemet. Jeg satt h*n rett ovenfor meg med en gang og forklarte at det ikke var noe greit. Og at h*n ikke måtte gjør det, for det var au.

Sluttet med det rimelig greit. Viktig at begge gjør likt, ellers har det ingen mål og mening. Du burde sette typen din litt på plass, så han skjønner at man ikke skal tøyse det vekk med slike saker. Da kommer barnet aldri til å slutte.

[AnonymBruker]

Jeg sier med streng (ikke høyt, men bestemt) stemme f.eks "Det er ikke lov å bite/slå. Det gjør vondt!" mens jeg tar i armen hennes (ikke hardt, men så hun skjønner hva jeg reagerer på). Om hun ikke hører etter, så tar jeg henne bort fra situasjonen eller går bort selv.

Vi har sele på tripp-trapp-stolen, så vi har ikke problemer med det, men om hun griser for mye (hun får selvsagt lov til å utforske masse, men jeg ser når hun blir mett og det bare blir fjas), så tar jeg bort maten og tilbyr henne en bit uten at hun får spise selv. Om hun fortsatt er sulten tar hun den, om ikke sier jeg "Da sier vi takk for maten" og løfter henne ned. Hun blir gjerne litt sinna med en gang, men det går over på kort tid.

Vi er aldri langsinte på henne, så fort vi har "irettesatt" og hun er borte fra situasjonen/sluttet å sutre, så er vi ferdige. Og hun slå f.eks aldri mer enn en gang. (Huff, det høres ut som hun slår hele tiden, men det gjør hun heldigvis ikke. )

[Harlekin]

Det er viktig å vise barnet ditt at du (mamma) også er et menneske, og at du har menneskelige reaksjoner. Barnet tar ikke skade av å se at hun blir lei deg / sin / får vondt osv., tvertimot vil det hjelpe henne å takle omgivelsene. Jeg gjør som du, sier "du får ikke bite / slå" med streng stemme. Jeg holder henne også i ro og ser henne i øynene, slik at hun skal forstå at dette ikke er lek. Det kan godt være at hun blir lei seg da, og da trøster jeg, men jeg har likevel gjort det klart at biting/slåing ikke er lov.

Time-out er bare tull, spesielt med et så lite barn. Hva hendte med kommunikasjon og sunn fornuft?

Endret 1. april 2012 av Harlekin

[Gjest Sobril]

At man ler og tuller bort at ungen biter er utenfor all logikk og sunn fornuft der jeg kommer fra. Forstår ikke en gang at det er mulig, og selv hadde jeg nok klikket i vinkel - på MANNEN riktignok.

Å si "nei" er ikke å kjefte. Synes det hørtes greit ut å ta noe på fingeren, jeg, som en annen her foreslo.

[Sequax]

Det er viktig å vise barnet ditt at du (mamma) også er et menneske, og at du har menneskelige reaksjoner. Barnet tar ikke skade av å se at hun blir lei deg / sin / får vondt osv., tvertimot vil det hjelpe henne å takle omgivelsene. Jeg gjør som du, sier "du får ikke bite / slå" med streng stemme. Jeg holder henne også i ro og ser henne i øynene, slik at hun skal forstå at dette ikke er lek. Det kan godt være at hun blir lei seg da, og da trøster jeg, men jeg har likevel gjort det klart at biting/slåing ikke er lov.

Time-out er bare tull, spesielt med et så lite barn. Hva hendte med kommunikasjon og sunn fornuft?

Hei, Harlekin!

Veldig enig i mye av det du sier her, men jeg trøster ikke umiddelbart etter at jeg har vært streng. Jeg gjør som deg, sier "nei" med streng stemme, og holder ham fast mens jeg ser ham i øynene. Blir han lei seg, da, så fortsetter jeg med å si "du får ikke lov å gjøre sånn", mens stemmer blir litt mildere. Når han ser på meg, slutter med den mest umiddelbare gråten og ikke fortsetter den uønskede adferden, får han gjerne kos.