Kommer jeg til å finne noen?

[AnonymBruker]

Jeg er langt i fra desperat, egentlig trives jeg best som singel akkurat nå. Har hatt et "seriøst" (i den grad det kan være seriøst når man er 17-18 år) forhold i mitt liv, men har nå vært singel i flere år og synes det går greit.

Men jeg tenker jo at det kanskje kan bli ensomt etter hvert, og utelukker ikke at jeg en gang i fremtiden vil komme til å ønske meg en partner. Problemet er bare - finnes det noen som vil ha en slik som meg?

Jeg leser stadig her inne om folk som aldri kunne vært kjæreste med en person som er slik og gjør sånn, og veldig ofte handler det om ting som stemmer for meg. Jeg føler bare at det blir så mange ting på en gang, og lurer på om det i det hele tatt er sjanse for at jeg finner en person som er okey med alle de tingene som mange ser på som problemer. Hadde det vært bare en ting hadde det kanskje vært lettere, men jeg tror det er mange sider ved meg som en mann hadde hatt problemer med å takle.

For det første så er jeg psykisk syk, såpass ille at jeg ikke er i jobb. Jeg kommer nok aldri til å kunne jobbe full eller tilnærmet full stilling. Jeg er heller ikke noe glad i sex, og vil helst slippe å ha det. Jeg er avholds, og liker ikke å gå ut på fester/utesteder. Er heller ikke så veldig sosial, og synes egentlig det er greit å sitte hjemme og se på tv i stedet for å gå på besøk. Jeg er ikke glad i å trene eller være fysisk aktiv på andre måter (fjellturer etc). Jeg er heller ikke spesielt pen, men kanskje ikke utpreget stygg heller. Sånn litt under "midt på treet". Og det siste som mange ser på som negativt, er at jeg ikke ønsker barn (har ment det lenge, men det kan jo hende at tiden får meg til å skifte mening).

Jeg føler liksom ikke at jeg har noe å tilby en mann, og tviler på at jeg noen gang kommer til å finne meg en partner. Kanskje kommer jeg til å klare meg helt fint uten, men jeg vet jo ikke hvordan ønskene mine blir når jeg blir eldre (jeg er jo ennå ung).

[AnonymBruker]

Du må finne en aseksuell og psykisk syk. Det finnes nok ikke mange av dere, men sikkert ikke umulig å finne.

[belle_]

Det kan bli vanskelig for deg å finne noen i og med at du har så mange "negative" sider eller hva jeg skal kalle det. Du må rett å slett finne noen som er som deg. Det kommer nødvendigvis ikke til å bli lett. Du trenger ikke å finne noen som sliter psykisk, men noen som er aseksuell vil være en fordel. Evt. om du kan ha et åpent forhold hvor din partner kan ha sex med andre e.l. Kan ikke garantere deg at du kommer til å finne en partner, men om du er heldig så kan det hende du finner deg en

[AnonymBruker]

jeg er seksuell, psykisk syk, har intet å tilby enn meg selv. ønsker ikke barn. har vært i flere langvarige samboerforhold men funnet ut at jeg trives best alene. nyt alenetiden din...

[AnonymBruker]

Jeg er mann, psykisk syk, og usikker på om jeg kommer tilnake til arbeidslivet. Har heller ikke lyst på barn, og er etterhvert blitt såpass gammel at det begynner å bli uaktuelt uansett. Men jeg er ikke aseksuell da, selv om jeg ikke er noen sengeløve.

"Vi" er nok ikke så veldig gangbar vare på sjekkenettsteder, og jeg kjenner meg veldig igjen i det der med å føle at man ikke har noe å tilby på slike sjekkesteder.

TS:

1.Som du er inne på, du er fortsatt ung, og mye kan endre seg. Får du hjelp til de psykiske problemene?

2.Tror du skal ta det du leser her inne om alle "kravene" som stilles, med en klype salt. Det er ikke ett representativt utvalg som henger her inne, og folk har naturligvis en tendens å snakke mer om ting som er negativt, og ting som er problematisk, enn om ting som er helt ok. KG er ikke en miniversjon av samfunnet, bare ett rart utdrag.

[AnonymBruker]

Finnes det ikke et sjekkested for aseksuelle?

[AnonymBruker]

Ut fra hovedinnlegget ditt virker det først og fremst som du trenger å få litt høyere tanker om deg selv og hva du har å "tilby" en annen, hvis jeg skal være ærlig. De fleste punktene du skriver er negative, kan nok snarere være positive for det rette mennesket.

Jeg kan ikke helt forstå det første AB skriver om at du må finne en som er psykisk syk heller, det er vel ikke slik at folk som er psykisk syke ikke kan være sammen med noen som ikke er det.

Har du i det hele tatt prøvd å få deg kjæreste? Hvis ikke så synes jeg ikke du skal avskrive muligheten Men han kommer mest sannsynlig ikke dalende ned i fanget på deg, så du må trolig prøve (og feile) slik som de fleste andre.

Og så må du ikke ta disse listene her inne om hva som er negativt ved kvinner/menn alt for tungt, eller ta de for noe de ikke er. For all del, folk er nok ærlige, men de uttaler seg ikke på vegne av andre enn seg selv.

Jeg får litt vondt av deg..

[AnonymBruker]

1.Som du er inne på, du er fortsatt ung, og mye kan endre seg. Får du hjelp til de psykiske problemene?

2.Tror du skal ta det du leser her inne om alle "kravene" som stilles, med en klype salt. Det er ikke ett representativt utvalg som henger her inne, og folk har naturligvis en tendens å snakke mer om ting som er negativt, og ting som er problematisk, enn om ting som er helt ok. KG er ikke en miniversjon av samfunnet, bare ett rart utdrag.

Ja, jeg får hjelp.

Det er ikke bare her inne jeg har fått inntrykk av at "sånne som meg" er lite ønsket. Det virker bare som at det er forventet at når man er på min alder så skal man ønske seg barn, ha ambisjoner om alt mulig, like å være sosial og gjerne hoppe til køys flere ganger i uka. Sånn er bare ikke jeg.

Finnes det ikke et sjekkested for aseksuelle?

Jeg er ikke aseksuell, jeg tenner jo på forskjellige ting, men jeg bare synes ikke at sex er noe særlig. Liker det ikke rett og slett.

Ut fra hovedinnlegget ditt virker det først og fremst som du trenger å få litt høyere tanker om deg selv og hva du har å "tilby" en annen, hvis jeg skal være ærlig. De fleste punktene du skriver er negative, kan nok snarere være positive for det rette mennesket.

Jeg kan ikke helt forstå det første AB skriver om at du må finne en som er psykisk syk heller, det er vel ikke slik at folk som er psykisk syke ikke kan være sammen med noen som ikke er det.

Har du i det hele tatt prøvd å få deg kjæreste? Hvis ikke så synes jeg ikke du skal avskrive muligheten Men han kommer mest sannsynlig ikke dalende ned i fanget på deg, så du må trolig prøve (og feile) slik som de fleste andre.

Og så må du ikke ta disse listene her inne om hva som er negativt ved kvinner/menn alt for tungt, eller ta de for noe de ikke er. For all del, folk er nok ærlige, men de uttaler seg ikke på vegne av andre enn seg selv.

Jeg får litt vondt av deg..

Jeg føler at jeg har et ganske realistisk syn på meg selv og mine egenskaper. Jeg vet jo at det er positive ting ved meg også, men det er ikke slike ting som blir satt pris på av andre. Og det er klart at for en som ikke ønsker barn så er det jo positivt at jeg ikke ønsker det heller, men jeg har følelsen av at de fleste ønsker det, på samme måte som at de fleste ønsker å ha sex jevnlig, de fleste ønsker å kunne være sosial etc.

Å være sammen med en annen psykisk syk hadde ikke gått for meg, nei. Jeg har alt for store problemer med min egen sykdom til å takle å måtte engasjere meg i noen annens sykdom også.

Jeg har hatt kjæreste tidligere, vi var samboere, i 17-18årsalderen. Etter det har jeg egentlig ikke forsøkt å få kjæreste, men jeg har ikke hatt behov for det heller tror jeg. Men jeg vet ikke om det er fordi jeg ikke tror det finnes noen der for meg, eller om det er fordi jeg virkelig er okey med å være alene. (Tungvindt forklart, håper dere forsto.) Akkurat NÅ ønsker jeg ingen kjæreste, det passer dårlig i livssituasjonen min akkurat nå. Men det kan jo bli ensomt å leve alene resten av livet..? Jeg skal jo sikkert leve i 60 år til..

[Steinar40]

Ja, jeg får hjelp.

Det er ikke bare her inne jeg har fått inntrykk av at "sånne som meg" er lite ønsket. Det virker bare som at det er forventet at når man er på min alder så skal man ønske seg barn, ha ambisjoner om alt mulig, like å være sosial og gjerne hoppe til køys flere ganger i uka. Sånn er bare ikke jeg.

Jeg er ikke aseksuell, jeg tenner jo på forskjellige ting, men jeg bare synes ikke at sex er noe særlig. Liker det ikke rett og slett.

Jeg føler at jeg har et ganske realistisk syn på meg selv og mine egenskaper. Jeg vet jo at det er positive ting ved meg også, men det er ikke slike ting som blir satt pris på av andre. Og det er klart at for en som ikke ønsker barn så er det jo positivt at jeg ikke ønsker det heller, men jeg har følelsen av at de fleste ønsker det, på samme måte som at de fleste ønsker å ha sex jevnlig, de fleste ønsker å kunne være sosial etc.

Å være sammen med en annen psykisk syk hadde ikke gått for meg, nei. Jeg har alt for store problemer med min egen sykdom til å takle å måtte engasjere meg i noen annens sykdom også.

Jeg har hatt kjæreste tidligere, vi var samboere, i 17-18årsalderen. Etter det har jeg egentlig ikke forsøkt å få kjæreste, men jeg har ikke hatt behov for det heller tror jeg. Men jeg vet ikke om det er fordi jeg ikke tror det finnes noen der for meg, eller om det er fordi jeg virkelig er okey med å være alene. (Tungvindt forklart, håper dere forsto.) Akkurat NÅ ønsker jeg ingen kjæreste, det passer dårlig i livssituasjonen min akkurat nå. Men det kan jo bli ensomt å leve alene resten av livet..? Jeg skal jo sikkert leve i 60 år til..

Det er svært lite som er sikkert i dette livet. Blant annet hvor lenge man skal leve.

Men det jeg tror at du bør konsentrere deg på akkurat nå; det er å prøve å få din psykiske sykdom under din kontroll. Jeg antar nemlig at det er den som skaper de største problemene for deg og ditt liv.

Og så lenge du ikke har denne sykdommen under kontroll så vil dette også skape problemer for din partner. Og gjøre alt mye vanskeligere.

Lykke til.

[AnonymBruker]

Tror at når du finner den rette kjæresten for deg, så kommer du til å like sex. Sånn var det hvertfall for meg.. så den biten ville jeg ikke bekymre meg for Lykke til! Plutselig en dag dukker det opp en mann som er perfekt nettopp for deg.

[Gjest _Blomsten_]

Jeg tenker at selv om du et psykisk syk nå betyr ikke det at du ikke kan bli bedre. Du bør ha dom

Mål å bli så bra at du kan komme ut i jobb, i hvertfall deltid. Det vil hjelpe deg veldig sosialt, da du ikke har muligheten til å utvikle din sosiale kompetanse like mye uten jobb, og det vil gjøre deg mer attraktiv som partner.

[Lizbeth]

Jeg har selv vært der; psykisk syk og ingen ønsker om sex. Det eneste jeg kan si er at det KAN endre seg! Ikke om du tvinger deg til det (tro meg, motsatt effekt), men med tiden kan alt endre seg etterhvert som du blir bedre Godt å høre at du ikke stresser med å finne noen, det er det aldri noe særlig poeng i