Ønsker ikke barn, når bør en si ifra?

[AnonymBruker]

Som tittel sier så ønsker jeg meg ikke barn. Jeg er fremdeles ung så kan hende jeg ombestemmer meg senere men ser egenetlig ikke at det kommer til å forandre seg siden jeg ikke kan fordra barn.

Ønsker å vite hva DU mener i følgende scenario:

Jeg ønsker meg en kjæreste som forhåpentligvis blir min livspartner, men tingen er den at jeg mest sansynligvis aldri kommer til å ønske meg barn. Bør en da fortelle dette tidlig i date-fasen siden dette er et ganske viktig punkt for mange kvinner?

Føler det blir litt feil å bli sammen, være sammen i si noen år og så drar dama frem temaet om unger så buser jeg ut "vet du hva, jeg har ikke lyst på barn". Da har en jo allerede brukt masse tid og energi på hverandre og investert masse følelser i hverandre som gjør at saken blir vanskelig. En må nesten bare si at "greit, da gjør vi som du vil" eller slå opp.

Ønsker ikke at dette skal bli en "folk som ikke ønsker barn er egoistiske, fæle folk"-tråd og masse råd om at "du kommer til å skifte mening når du blir litt mer *voksen/moden*".

[Cata]

Jeg synes det er smart å ta det opp ganske tidlig i forholdet. Riktignok er det ikke noe tema for første date akkurat , men når datingen begynner å gå over i mer seriøst forhold så er det nok lurt å si det slik at den blivende partneren får anledning til å tenke over om det er noe han/hun kan leve med hvis forholdet blir sterkere.

[Silfen]

Veldig tidlig, helst før dere treffes (om det er internett) og første date om det er vanlig. Hadde det vært meg, før jeg hadde fått barn, så hadde det ikke vært vits i for meg å bli videre kjent med meg. Slik er det nok for en del, men selv om en del nok er enig med deg, så syns jeg det er en av disse tingene som er viktige å ta med en gang.

[Gjest Tidssone]

Med en gang. Før følelser oppstår.

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal si det i date-fasen.

Du kan ta det helt enkelt opp å bare si at du jo vet denne datingen kan gå alle veier, men du føler det blir feil å ikke si ifra om dette veldig tidlig da enkelte par jo holder sammen lenge.

Alle som ikke er 35 år og oppover vil, når de er blitt forelsket, gi seg selv et falskt håp om at "han kommer sikkert rundt etterhvert" - og på nåværende tidspunkt ser du det virkelig ikke for deg.

Jeg tror også at denne mangelen på ønske kan være helt reell for deg siden du faktisk ser det i lys av langsiktige forhold, og ikke bare "her og nå" - du bryr deg faktisk om at en partner ikke skal føle seg lurt.

Du bør være forberedt på å bli forlatt av partneren i sene 20 år/tidlige 30 år selv når de tidligere har synes ditt manglende ønske er OK - fordi de selv kjenner den biologiske klokken for alvor.

Så du bør absolutt ta det opp som et alvorlig tema, og ikke la deg "lure" av unge jenter som bare svarer "ja, unger er noe tull".

Velg en kjæreste som virker å ha tenkt over saken lenge selv på egenhånd - og har samme innstilling som deg, nemlig at et forhold med en som ønsker barn er uaktuelt.

Ikke under noen omstendighet si "jeg skal aldri si aldri" - for da hører de bare et fremtidig ja i sine ører når du egentlig sier 99,9999% nei.

[Gjest HunterLady]

Dette synes jeg man bør si ifra om ganske tidlig, spesielt hvis det er tydelig at den andre parten ønsker seg barn.

Jeg spør alltid på nettet (Sukker) om personen vil ha barn eller eventuelt ønsker seg flere barn. Dersom han ikke ønsker seg barn i det hele tatt, så orker jeg da virkelig ikke å kaste vekk energi på ham.

[AnonymBruker]

Jeg vil heller ikke ha barn. Jeg tenker å fortelle det til eventuelle partnere når det begynner å bli noe, ikke bare hvis vi har hatt tre-fire dater..

[Genesis]

Kommer an på hvor gammel du er. Er du tidlig i 20-årene trenger du ikke ta det opp før det har begynt å bli ordentlig seriøst. Er du i slutten av 20-årene eller 30-årene stresser folk litt mer med sånne ting, og da kan det være greit å komme på det rene tidlig.

[Alice123]

Det er kanskje greit å si det så tidlig som mulig, før følelser oppstår og den andre parten lurer seg selv til å tro at "hun ombestemmer seg sikkert..." i forelskelsens rus.

[AnonymBruker]

tidlig. jeg er helt motsatt ønsker meg barn og jeg ønsker meg ganske mange.og da er det viktig med en partner som ønsker det samme.hadde vært veldig nedtur feks langt inn i forholdet at jeg fikk vite han mannen egentlig ikke ønsket barn.

[AnonymBruker]

Du bør si fra nå.

[Gjest Maruwan]

Når syns du en bør fortelle at en har ligget med en haug med prostituerte, prøvd all verdens dop og at en egentlig syns barneporno er oppskrytte greier?

Vel, ca rundt den samme tiden bør en fortelle at en aldri ønsker å få barn.

[Antlers]

Dette bør tas opp så tidlig som mulig, slik at det blir lettere å trekke seg om det er en dealbreaker for den andre personen. De som vet de vil ha (flere) barn, har like stort ansvar for å fortelle om det, synes jeg. Det må jo nødvendigvis bli én av partene som tar opp temaet, og du kan like så gjerne forberede deg på at mange ikke har tenkt langt nok til å ta det opp selv. Det viktigste er ikke hvem som gjør det, men at det blir gjort

Vet om flere som har brent seg på å bare gå ut fra at partner ønsker det samme (eller kommer til å ønske det samme i fremtiden), og det er ikke bare bare å gjøre det slutt når man er en god match på alle områder, bortsett fra ulike syn på det å få barn. Det er mye man kan endre på for å styrke/forbedre forholdet. Mange ganger kan man inngå kompromiss, eller svelge et par kameler. Når det gjelder barn, blir det jo umulig å møtes på midten, når den ene vil og den andre ikke vil. Nå er det ganske usannsynlig at man får barn i et forhold der den ene parten absolutt ikke vil (med mindre partner lyver om prevensjon, eller blir gravid ved et uhell og velger å beholde), men det kan tære på med mas, bønnfaling og bebreidelser. jeg tror allikevel det er verst for den parten som ønsker barn, og virkelig kjenner dette på kroppen, men ikke får gjort noe med det.

En del vil nok forandre mening etterhvert, men om det er viktig for deg at du får/ikke får barn i fremtiden; si fra!

[Steinar40]

Ettersom hovedpoenget med de fleste parforhold er å få barn, så bør det være gjort krystallklart langt før noe parforhold er aktuelt.

[Gjest HunterLady]

Kommer an på hvor gammel du er. Er du tidlig i 20-årene trenger du ikke ta det opp før det har begynt å bli ordentlig seriøst. Er du i slutten av 20-årene eller 30-årene stresser folk litt mer med sånne ting, og da kan det være greit å komme på det rene tidlig.

Dette har absolutt ingenting med alder å gjøre, og jeg som er 24 har like mye "rett" til ønske meg barn eller flere barn. Jeg vil ikke ha barn etter fylte 30, så da er dette faktisk veldig viktig for meg selv om jeg i dine øyne ikke bør stresse.

[pinar]

Sikkrt greit å nevne det relativt tidlig slik at hun(?) får en mulighet til å velge hva hun ønsker videre.

Og jeg vil tro at jo eldre dere er jo mer aktuelt er det.

[AnonymBruker]

Jeg er også frivillig barnløs. Jeg bringer det på bane allerede tidlig i bli-kjent-fasen.

[Gjest Jim Jones]

Umiddelbart! Dvs på første date eller tidligere.

[Gjest O___o]

Ta det opp hvis barn blir et tema.

Synes ikke du burde ta det opp - med mindre det er et tema fra partnerens side

[Ananas.]

Jeg ville sagt det veldig tidlig siden du har et klart standpunkt, helst på første date, men ikke sånn "Hør her..", ville heller prøvd å nevne det i en eller annen sammenheng, som f.eks "Når jeg ser barn gråte i butikken så er jeg så glad for at jeg ikke har tenkt til å få barn", teit eksempel, men beskriver hva jeg mener. Da blir det ikke feil fordi man ikke kjenner hverandre godt nok til å ha den samtalen, samtidig så har man sagt det så det er avklart, og da kan den andre personen vurdere om han/hun ser noen fremtid i forholdet.