Er søsteren min bare en bortskjemt drittunge?

[AnonymBruker]

Beklager at dette blir veldig langt, håper noen orker å lese likevel..

Jeg er 11 år eldre enn søsteren min, og har i tillegg en lillebror som er 13 år yngre enn meg. Altså var jeg "ute av redet" når de kom i skolealder, og har levd et ganske annerledes hjemmeliv med en veldig opptatt mor og far, enn det søsknene har.

De er ganske bortskjemte begge to, men spesielt søsteren min er det jeg vil kalle vanskelig og sær.

Lillebror har alltid vært en morsom ertekrok, og jo eldre han blir jo mer setter jeg virkelig pris på ham og humoren hans. Jeg bor nesten 100 mil unna og er sjelden hjemme, men han er førstemann til å klemme og kose og ville omgås meg når jeg er der.

Søsteren min er lidenskapelig opptatt av hest, og moren vår er stort sett med henne landet rundt (og egentlig utlandet rundt også) hver helg for å være på trening, stevner og klinikker. Med hest, og uten hest, i timesvis og tidlig og sent altså, de legger ekstremt mye tid og penger på hobbyen hennes og gir henne alle forutsetninger for å lykkes.

Likevel ser jeg at hun stort sett er sur og grinete, misfornøyd med det som -ikke- går, kjefter på moren vår og gråter og steller istand mye drama. Hun er opptatt av å alltid ha det siste ordet i forhold til lillebror (som alltid står i hennes skygge) og går ikke av veien for å såre ham eller sørge for at han ikke får viljen sin.

Lillebror blir forsøkt prioritert hovedsakelig av far, men hans hobbyer og interesser kan aldri måle seg opp med all tid søsters interesser tar uansett - og han blir vel ofte stående igjen litt misfornøyd som nummer 2.

Den tid jeg er hjemme prøver jeg ofte å snakke litt med lillesøsteren min og skulle absolutt ønske at vi kunne ha et godt forhold, vi er tross alt søsken. Men hun lever i en egen boble der det virker som ingen andre eksisterer, hun har omtrent ingen venner (omgås ingen andre enn stalljentene innimellom) og hun snakker ofte om at alle andre er så dumme (på skole etc.), blir sur og tverr om noen ikke er enige med henne og om jeg tuller/spøker med henne på hennes bekostning slik hun gjerne gjør med andre, bryter helvete løs og hun kan gå og være sur i flere dager.

Jeg prøver virkelig å ikke irritere henne, men det skal altså ingenting til, og jeg begynner å kjenne at jeg ikke orker å legge tid og energi på henne den lille tiden jeg er hjemme for å hilse på familien. På mange måter føler jeg at hun har fått for mye oppmerksomhet og kommer til å ha det vanskelig i tiden fremover - samtidig tenker jeg at det må jo være noe som gjør at hun er så ufordragelig? Hun kan ikke ha det så bra, egentlig? Dette er ikke noe som dukket opp når hun nådde tenårene, hun har i praksis vært slik fra hun var liten.

Jeg har i de mindre stormfulle periodene hennes prøvd å snakke litt med henne om hvordan hun egentlig har det etc, men hun åpner seg absolutt ikke for meg - eller noen andre jeg vet om. Jeg føler at hun slettes ikke har noe ønske om å ha noe forhold til meg og hun er rimelig kald både mot meg og broren sin, hun har aldri noe godt å si om noen av oss selv om hun altså bor med ham fortsatt og han blir sår og lei seg. Jeg synes det er vondt å tenke på at det kan bli slik når hun er godt voksen også..

What to do:/

[AnonymBruker]

Må nevnes også at jeg kommer til å tilbringe påsken med familien.. og gruer meg! Vi skal gjøre noe i hennes interessefelt (selvfølgelig) og jeg mistenker at moren vår har bedt meg bli med for at broren min skal ha noen å "leke" med han også, siden hovedfokuset som vanlig blir på lille prinsesse-vil-ikke. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få styrke til å ikke be henne skjerpe seg, om hun oppfører seg sånn hun pleier.. og bare gjøre gode miner til slett spill.. grr. TS

[lovedrug]

høres ut som en typisk fjortiss jente.

[AnonymBruker]

høres ut som en typisk fjortiss jente.

Men er dette bare vanlig fjortis-oppførsel? Jeg kan liksom ikke helt se at jeg fikk så mye oppmerksomhet og tid og whatnot av våre foreldre, og oppførte meg slik tilbake?

Hun er veldig pliktoppfyllende, det skal hun ha, men det er ytterst sjelden hun takker for noenting eller viser takknemlighet ovenfor mor og far eller noen andre. Og hun er VELDIG priviligert, om jeg tør påstå det.

[AnonymBruker]

Slitsomt...:S

[AnonymBruker]

Hvor gamle er søsknene dine?

[AnonymBruker]

Hvor gamle er søsknene dine?

Søster er 14 og bror 12 - fyller straks 13. Hun ER jo i praksis fjortis nå, det forstår jeg. Men oppførselen hennes er ikke noe som har dukket opp i senere tid, dette er den personen hun ER (eller har blitt) i hjemmet.

TS.

[Gjest Nuppdupp]

Hva vil lillebroren din gjøre i påsken da? Jeg hadde dratt med lillebror på ferie og gjort det han ville. siden han alltid blir nummer 2.

[AnonymBruker]

Jeg har desverre ikke råd til å ta ham med noe annet sted - jeg betaler husleie og alle utgifter for tiden da samboer er arbeidsledig for øyeblikket:/ Ellers kunne jeg bedt ham hjem til oss og tatt ham med på noe morsomt her vi bor istedet.

Slik det er nå ble jeg bedt med dem dit de skal, og mor skulle spandere flyturen dit på meg da jeg nettopp har hatt bursdag. Normalt sett ville jeg betalt selv.

[AnonymBruker]

Tror ikke dette nødvendigvis har med at hun er bortskjemt å gjøre. Hun er 14 år, og svært mange 14 åringer er egoistisk og selvsentrert. Tipper hun hadde hatt en slik holdning om hun ikke hadde vært bortskjemt også.

Det går nok over :-)

[AnonymBruker]

Det går nok over :-)

Jo, men jeg synes du gjør det riktige, TS, når du forsøker å sette henne litt på plass av og til. Korreksjon skader ingen, og det er ikke gitt at en bare vokser seg bedre hvis ingen forteller hva som er greit og ikke greit.

Synes også det er fint at du passer på lillebror litt, når det er sånn at søsteren din som regel blir prioritert høyest.

[Gjest Eurodice]

Ja, søsteren din er en bortskjemt drittunge, og det er hovedsakelig din mors feil som har dullet med henne i alle år og fått henne til å tro at hun er verdens midtpunkt. Dette argumentet som mange kommer med, at det er typisk fjortisoppførsel, er noe stort tull. Tenåringer er da for søren ikke fredet, de skal lære å oppføre seg, og de kan hvis foreldre viser fasthet i oppdragelsen og lærer dem at ting får konsekvenser. Dette har vel aldri søsteren din opplevd. Jeg får vondt av broren din som må leve i skyggen av "prinsessen".

[AnonymBruker]

Hestefolk er rare og sære.

[Gjest O___o]

Det vil si at du er 25-26?

Hva forventer du av en 14åring?

[AnonymBruker]

Fjortenåringer bare er sånn.. Men jeg vet hvor dyrt det er å drive med hest, spesielt om man konkurrerer aktivt, så jeg synes kanskje hun burde ha satt litt mer pris på det hun får. Kanskje setter hun pris på det, men er bare veldig dårlig til å formidle at hun gjør det..?

[AnonymBruker]

Hadde det vært søstra mi hadde jeg faktisk gitt henne en realitetsorientering, og ikke på den milde og hensynsfulle måten. Hun er sikkert ikke vant til å få ei real kjeftsmell av noen som har fått nok, og hvem vet, kanskje hun skjønner noe. Har du tatt opp dette med mora deres?

[AnonymBruker]

Jeg har en lillebror som er på akkurat samme måte som din lillesøster.

Han er blitt skillsmissebarn (det ble ikke jeg før i voksen alder). Mamma prøver å kompantsere for at pappa aldri er til stede ved å gi ham alt han peker på og masse oppmerksomhet, støtte (i ALT, også der min bror helst hadde hatt godt av et sannhetens ord) hun forsvarer alltid drittoppførselen hans.

Pappa på sin side kompantserer ved å aldri være der, med dyre gaver, dyre ferier og ved å være "en kul pappa".

Fordi mamma er alenemor med skiftarbeid, og min far egentlig bare gir faen i hele gutten, så får han utrolig mye frihet. Han henger ute til langt på natt, får ha alene-hjemme fester.

Dette har ført til at han er Verdens Midpunkt i sine egne øyne, han er bortskjemt, sutrete og gir faen. Han er en kjempebaby som får alt han ønsker seg og blir dullet og dillet med. Han har aldri opplevd at handlinger får konsekvenser, og jeg tror ikke han en gang vet hvordan man vasker. Han har heller ikke så gode empatiske evner, for hvorfor skulle han bry seg om andre? Det er jo HAN alt spinner rundt!

Han har ingen problemer med å ta godstolen til bestemor på 85 fordi han er "så sliten", og la henne stå (faktisk sant, jeg kjeftet han opp mens hun gikk på do. Etter å ha sørget for at han surmulende ga henne plassen, måtte jeg bare "lufte meg litt", for jeg klarte ikke være i samme rom som han).

Mitt forhold til han er mildt sagt trøblete. Jeg har prøvd og prøvd å være hyggelig, prøve å behandle ham som en voksen og spørre om hvordan ting går og slike ting, men det går ikke.

Min løsning er å ta så mye avstand som mulig uten at det blir veldig tydelig, og bare vente til han blir voksen.

[Gjest jaja]

Greit at du syns søsteren din er bortskjemt, men, ikke prøv å være den voksne overfor henne. Du er tross alt en søster som er fri til å gjøre det du vil. Ho er 14, og må fortsatt være der ho er. Det kan være ting som gjør at ho velger som ho gjør. Og pirk fra din side, vil ikke gjøre det bedre.

Bruk heller tid på på moe morsomt sammen med begge. Gå en tur i fjellet. Feks. Hvis du syns det er så vanskelig, spør moren din om å betale billett til lillebroren din istedet.

[AnonymBruker]

Fjortenåringer kan være slik, ja, men den oppførselen bør ikke aksepteres. Men må jo lære barna at slik oppførsel ikke er godtatt, det er jo det foreldre skal gjøre, oppdra slik at det ikke skal bli som dette. Det hjelper IKKE å gi henne all oppmerksomheten og gi henne viljen hennes 24 timer i døgnet, slik som det virker at foreldrene dine gjør.

Og litt off topic, og litt generaliserende, jeg kjenner noen hestejenter, og de er alle bortskjemte og sære mennesker.

[Linis]

"Fjortisoppførsel"? Seriøst? Les hva hun skriver: hun har vært sånn LENGE. Mest sannsynlig har det noe med at hun har blitt dullet for mye med. En annen innvirkning kan være de hun omgåes med av hestefolk. Hestejenter kan være ufordragelige! Så om jenta er 14 år, kan det ha gjort vondt verre.

De fleste 14-åringer er selvfølgelig krevende å ha med å gjøre, men om de har fått banka litt vett i skallen fra foreldre(ikke ta det bokstavelig, de som skal kritisere :gjeiper:), viser de i det minste takknemlighet og høflighet.

Virker som et snilt menneske, du